Løft ulven ut av landet

Denne her står i siste nummer av Friluftsmagasinet UTE

Løft ulven ut av landet?
Av Erling Fossen

I Norge behandler vi ulv og innvandrere likt. Vi skjønner ikke noe av dem, men de kan være potensielle terrorister. Derfor er det best å være på den trygge siden og løfte dem ut av landet vårt.

På forsommeren var det full oppstandelse i kongeriket. Ulv ble observert i Rømskog kommune i Østfold. En ting er at det finnes rundt 30 ulv i trysilske ødemarken, men når den beveger seg inn i det petterøesrøykende Østfold satt østfoldingene grillmaten i halsen. Man skulle tro ut fra all støyen at ulven hadde forkledd seg som den gamle bestemoren i Rødhette-eventyret og lurt alle barna inn i stua si og spist dem opp. Men den gang ei, det var bare koblingen ulv og barn som fikk alarmen til å gå.   
Avisoppslagene på forsommeren skapte et inntrykk av at ulvebestanden har eksplodert og at en ulv er å se nærmest på hvert gatehjørne. Fakta er at ulven er en sjelden gjest i norsk fauna. Den norske ulvebestanden ligger og vaker bedagelig på rundt 40 dyr, hvorav rundt 30 av dem befinner seg på Hedmarken. Bestanden har ikke endret seg nevneverdig de siste ti årene. I 1960 var ulven så godt som utryddet og ble dermed fredet. Den nåværende bestanden er fremdeles veldig sårbar, både pga innavl og mennesker. Så hvorfor alt dette hysteriet pga noen stakkars gråulv på rundt 30 kilo?
   Veldig få nordmenn har egne erfaringer med ulv, men har fått sitt syn fra myter og eventyr. Ulven er ofte fremstilt som et ondt dyr og lystmorder; enten det er i Grimms eventyr om Rødhette og ulven, Disneytegneserier med Storeulv eller Hollywoodfilmer som Wolf. Men fremdeles finnes det ingen dokumentasjon på at ulv er farlig for mennesker. Derimot finnes det rimelig tung argumentasjon på det motsatte. Det er aldri blitt dokumentert at noen er skadet eller drept som følge av ulveangrep i Norge. Selv om en gjetergutt ble angrepet av bjørn i Flå i 1906 og døde som følge av infeksjoner.
I boka ?Vargen är värst? av Sikku & Torp (2004) intervjues eldre samer, noen født helt tilbake til 1906. De sier i boka: ?Det finns inte ett enda exempel där ett rovdjur skulle ha utgjort en fara för människan uten att det först har provocerats?. Ulveforskningens nestor Doug Pimlott brukte i 1967 Ontario som bevis for ulvens ufarlighet. Ontario i Canada har verdens tetteste ulvebestand. Men gjennom årenes løp har tusenvis av barn padlet og teltet i ulveområdene uten at det finnes noen dokumentasjon på at noen er blitt angrepet.
   Svaret på hvorfor ulven skaper slikt hysteri er veldig enkel. Den rike velfødde nordmannen vil ikke utsettes for noe han ikke forstår, og så lenge ulven ikke har gått på dresseringskurs på Pløyms hundeskole og lært å gi labb, stempler vi den som en potensiell terrorist. En rabiesbefengt varulv som hyler mot månen og vil ha kristenmanns blod. Slik vi ser på alle muslimer i vår tid. Argumentasjonen er den samme. Noen muslimer er selvmorsbombere, altså er alle muslimer potensielle selvmordsbombere. En rabiesbefengt ulv har muligens skadd et barn i Russland på 1800-tallet, altså er alle ulver potensielle barnemordere. Denne mistenksomheten ovenfor alt som er fremmed er direkte fordummende. Framfor å avkrefte fordommer ved å fremskaffe viten om både innvandrere og ulver, velger vi å fråtse i fordommene.
   Ulvens tilstedeværelse har også en næringspolitisk og en distriktspolitisk side. I sommerhalvåret hvert år slippes rundt 2,2 millioner sau i utmark. Vegetasjonen der er en billig ressurs, og de færreste saueeierne har stort nok innmarksareal til at de kan la besetningen gå der om sommeren, og i tillegg produsere nok vinterfôr. Det manglende tilsynet til sauene gjør at rundt 130 000 sauer dør årlig. Når er det vel et åpent spørsmål om hvor mange av dem som dør som følge av ulv. Andre rovdyr som jerv og gaupe tar mange. Mattilsynet tror det bare er en del av sannheten at rovdyrene tar så mange sau. De tror også at giftige planter, fluemakk, manglende vaksinering og parasitter er mulige forklaringer. Høsten 2007 skal konklusjonen være klar. Men det er altså bøndenes makelighet; at de sender sauene på utmark uten tilsyn, som er hovedårsaken til at så mange sau dør. Løsningen er tilsvarende enkel. Bruke ulvesikre gjerder i utvalgte utmarksområder eller flytt beitedyrene til inngjerdet innmark.
   Flere ulvemotstandere og bønder sier også at vi må velge mellom ulv eller å ha et levende kulturlandskap. Ulven er altså så truende for de stakkars bøndene sine at de ikke tør å slå gresset på tomta si med det resultatet at kulturlandskapet gror igjen. Hva er det bøndene i tilfelle har fått i seg hvis de ser ulver med eksplosiver rundt maven og kalasjnikover rundt skulderen? Eller hvor mye karsk har de drekki hvis de hører at ulvene roper ?Allah akbar? i samstemt kor? Hvorfor skal man bli redd for å gå i naturen selv om en enslig stakkars ulv vandrer i området? Riktignok finnes det urbaniserte ulv i områdene rundt Roma, men den norsksvenske grenseulven har ingen utpreget dragning mot mennesker, enten det er gravide kvinner, barn eller sinte menn med skjegg og børse.
Stortinget har vedtatt at det skal være tre familiegrupper med ulv, bl.a. i området Hedmark/Akershus (Oslomarka) og Østfold. Det betyr at vi kan risikere at ulven også dukker opp i Nordmarka. Det bør ikke utløse noen ramaskrik. En enslig vandrende ulv ble påkjørt av toget i Groruddalen i fjor, og er et synlig bevis for at ulven allerede snuser i marka vår. Ulv i Nordmarka er en god ide. Her finnes det ingen konflikt med sauedrift, og ulvens tilstedeværelse vil bare skjerpe sansene våre når vi ferdes i skog og mark.

Mennesket har i lang tid drevet og kultivert naturen slik at alle ubehag og overraskelser skal renskes ut. Det eneste som mangler er redde småbarnsforeldre som vil ha lovvedtak på at den giftige hvite fluesoppen skal forbys fordi barna kan være så impulsive at de tror det er frittvoksende sjampinjong og putter den i munnen. Når kommer det påbud fra en eller annen ombudsmann om å henge sikkerhetsnett under alle trær som er høyere enn 2 meter? Og bør ikke egentlig alle steiner og skarpe kanter i marka polstres?
   Med ulven tilbake i Nordmarka har naturen slått tilbake, og tatt skogen tilbake fra kulturen. Dette representerer ingen trussel for menneskene, bare en mulighet til å forstå fremmede arter som ikke har som sin høyeste drøm å bo bak inngjerdete hekker i egen villa i forstedene. Ved å forstå ulven fjerner mennesket også frykten for ulven. Følgen er at kulturen forblir kultivert, mens naturen forblir natur, og mennesket kan vandre mellom begge rikene.

Kommentarer:
Postet av: Mari

Jeg synes dere skal årdne hvor tung en ulv er

og hvor lang den er

og hvor gammel den kan bli..

Hilsen ei som skal skrive om en ulv på skolen..

20.03.2007 @ 13:47
Postet av: Byrådsleder

Hei du, du kan gå hit og finne alt du vil om ulv:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ulv Lykke til. Mvh ef.

20.03.2007 @ 15:15

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2228217