Når verden banker på

N år verden banker på

DAGBLADET: De 400 nigerianske prostituerte i Norge representerer ikke syndefloden. De kommer hit som følge av feminiseringen av den globale fattigdommen.


FOLKET BØR i disse VM-tider tildeles rødt kort. For hovedgrunnen til at de nigerianske damene er å finne på Karl Johan er veldig enkel, slik forskerne har konkludert. Det funker. I tillegg til at det sedvanlige horestrøket i Kvadraturen er fullt av østeuropeiske prostituerte med halliker som jager bort alle andre. Men det er altså plenty med norske menn som opptrer like schizofrent som Dr. Jekyll & Mr. Hyde; som fordømmer damene på dagtid og kjøper tjenester av dem på kveldstid.

KRIMINALISERING AV prostitusjon er universalkortet som blir trukket fram hver gang man står ovenfor en uventet utvikling i gateprostitusjonen. Kriminalisering gjør at det blir færre svarte ansikter å se på Karl Johan. Dermed blir sikkert folk flest fornøyde, men løser det egentlig noen problemer? Nær sagt alle de nigerianske damene er ankommet Europa gjennom Italia eller Spania, og hvis de ikke kan drive business i Norge, drar de til et annet europeisk land. Det eneste vi oppnår er å skyve det globale problemet videre. For roten til den økende menneskehandelen ligger i feminisering av den globale fattigdommen, og en økende migrasjon som følge av den.

I ÅR HAR både Pro Sentret og FAFO skrevet rapporter om de nigerianske prostituerte (henholdsvis Utenlandsk prostitusjon i Oslo og Afrikanske drømmer på europeiske gater ). Nigerias grenser er en arv fra kolonitiden, og de mange etniske gruppene slåss knallhardt for å få plassert sine egne i maktposisjoner. En vanlig familie må betale mellom 30 og 50 prosent av inntekten i bestikkelser til offentlige myndigheter. Nigeria er blant de mest korrupte regimene i verden, og det er det fattigste landet i OECD.
Flertallet av de 400 nigerianske damene som er kommet de siste to årene, er fra Edo-provinsen i det sørlige Nigeria og tilhører den etniske gruppen bini. Mange av dem kommer fra landsbyer rundt provinshovedstaden Benin City, og det er stort sett der rekrutteringen skjer. Kvinnenes posisjon er rimelig håpløs. Familiestrukturen består i all hovedsak av storfamilier der de prostituertes far har mange koner og tilsvarende mange barn. Hver kvinne har en fødselsrate på nær seks barn. Kvinner arver ikke på lik linje med menn, og enker arver nødvendigvis ikke etter sin avdøde mann. De har verken rett eller krav på utdanning.

LØSNINGEN FOR MANGE blir å reise til Europa, slik halve Norge dro til USA på 1800-tallet. Problemet nå er at den europeiske migrasjonspolitikken lager uoverstigelige murer for disse kvinnene. Det lages et intrikat system der bakmenn trikser og mikser for å få dem hit. Men både myten om den lykkelige horen og den onde halliken må skytes ned. Det er mye penger i omløp i denne menneskehandelen, og foreløpig liten risiko for å bli tatt. Men verken Pro Sentrets eller FAFOs rapport kan fortelle om tragiske skjebner som i filmen Lilja forever . Menneskehandel er ikke lik fysiske overgrep. Tvang er alltid til stede, men oftere økonomisk enn fysisk. Flere av de prostituerte i Norge er også gjeldfrie, og fortsetter med prostitusjon av egen vilje fordi det er mer penger å tjene her enn i andre bransjer. Det er derfor på sin plass å gi gult kort til alle som overdriver de mange tragiske skjebnene til de prostituerte, og som bruker kriminalisering som et argument for å bli kvitt menneskehandel.
Pro Sentrets rapport slår fast at prostitusjon har en tendens til å øke i tider som er preget av urbanisering, migrasjon og økonomisk transformasjon. Når de europeiske landene i nærmest ren panikk stenger grensene slik at kvinnene ikke kan arbeidsinnvandre på lovlig vis, blir kvinner uten utdannelse forvist til en tilværelse kjennetegnet av de tre D-er når de ankommer mottakerlandet: dirty, degrading og dangerous.
I Italia og Spania, som er de store transittlandene for Sub-Sahara, har den ulovlige migrasjonen skapt betydelige problemer. Siden 1982 har Italia gitt oppholdstillatelse til 1,5 millioner illegale immigranter. Først får de oppholdstillatelse for ett år, deretter for to år og etter seks år får de permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende har 800 000 statsborgere fra Sub-Sahara fått oppholds- og arbeidstillatelse ved amnesti i Spania. Å fremstille 400 nigerianske damer som et stort nasjonalt problem, blir i denne sammenheng veldig ynkelig, men typisk norsk. Hvorfor kan ikke de 400 prostituerte få innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i Norge?

FLERTALLET AV DAMENE ønsker å bli i Norge, ifølge FAFO-rapporten. Flere ønsker seg også over til det ordinære arbeidsmarkedet. Det har de ikke mulighet til i dag. Hvorfor ikke gi dem en historisk håndsrekning? Norge har et udekket behov i både servicenæringene og omsorgssektoren. Ved å åpne for midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, åpnes det også for at damene lettere kan bryte med bakmennene og -kvinnene, og dermed avsløre den uformelle økonomien. Norge har en hallikparagraf som med fordel kan brukes mer aktivt. I dag får de prostituerte 45 dagers amnesti, såkalt refleksjonstid, hvis de anmelder halliken sin. Pro Sentret vil ha seks måneder. Da er det ikke lenge igjen til midlertidig oppholdstillatelse på ett år. La oss hjelpe de prostituerte her i Norge: gi dem en mulighet til å forfølge og virkeliggjøre sin europeiske drøm. Det var derfor de kom hit.

Kommentarer:
Postet av: Mads

Super kommentar!Forkjemperne for kriminalisering er utmerket godt klar over at de nigerianske kvinnene ikke kan komme til orde i norske medier, og derfor tilraner ekstremistfeminister og andre straffelovsfetisjister seg definisjonsmakten og skyver de prostituerte foran seg og rett inn i den verst tenkelige offerrolle.Jeg kan innrømme at mange av kvinnene ønsker seg ut av geskjeften, og at valget om å prostituere seg ikke var reelt fritt. Men måten ekstremistfeminister polariserer, svartmaler og forvrenger sannheten på ? er helt skandaløs. Paradoksalt nok er radikalfeminismen en av kvinnefrigjøringens største fiender. Et av slagordene er at kvinner er sterke, og at de skal få bestemme over sitt eget liv. Men det ser ikke ut til å gjelde de kvinnene som velger noe annet enn superfeminismens konforme krav. Kvinnen som bevisst velger å selge seksuelle tjenester, passer ikke inn i radikalfeminismens livsanskuelse. At hun er sterk på sin måte, synes irrelevant, så lenge hun er illojal mot kvinnesaken. Da jeg leste på Kvinnegruppen Ottars hjemmeside i går, fant jeg ut at det bare er én måte å være kvinne på. Og prostitusjon er vold mot kvinner. Definisjonen er så ubarmhjertig kompromissløs, at alle kjøpere kommer inn under begrepet, trolig også de handikappede, sosialt mistilpassede, kontaktsøkende, ensomme eller seksuelt frustrerte. Vold mot kvinner, altså. Selv når kvinnen selv ikke føler seg voldtatt.Jeg vil like å se den kriminaliseringskåte politiker som et par år etter et eventuelt lovforbud gidder dukke ned i Oslos kriminelle underverden for å hjelpe jenter som er ofre for menneskehandel. Jeg vil like å se de såkalte handlekraftige politikere, som nå roper høyt om forbud, gidde å følge opp, etter at gatene er renset for synlig prostitusjon. Debatten om kriminalisering skjøt fart da hudfargen til de prostituerte i Osly by ble mørk. Måten kriminaliseringsforkjemperne prater på vegne av de nigerianske prostituerte på, vitner om en total umyndiggjøring og nedlatenhet ? som om vi snakket om små babyer blottet for vilje og selvinnsikt.Lytt til jentene, og gi dem en hjelpende hånd! Det kalles sosialpolitikk. La straffeloven være.

06.07.2006 @ 15:54

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1582137