Bærekraft i Bjørvika

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1592367.ece

Bærekraft i Bjørvika

Statsminister Jens Stoltenberg har gjort kampen for å redusere CO2-utslipp til Regjeringens fanesak, men er skeptisk til å bygge tett og høyt rundt Norges suverent viktigste kollektivknutepunkt i Bjørvika. Hvor er logikken?

Av Erling Fossen, Oslo Byaksjon (Først publisert: 08.01.07 | Oppdatert: 08.01.07 kl. 07:26)
Innblanding. Stoltenberg blandet seg inn i høyhusdebatten i Bjørvika på Oslo Arbeiderpartis julerepresentantskapsmøte før nyttår og ba byrådet om å ta ansvar for at også andre enn statsministeren selv skal kunne se og nyte den nye operaen i Bjørvika.
Med suveren eleganse sauset han sammen to debatter som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene debatten er hvorvidt det skal bygges to, ett eller ett og et halvt bygg mellom operaen og Hotell Opera og hvor høye disse skal være. Den andre debatten er knyttet til høyhusene i Barcode-prosjektet noen hundre meter unna. Uansett om man velger 20 eller 12 etasjer som høyeste bygg her, vil disse byggene skjule utsikten til operaen fra Grønland. Det kan være det samme. Snøhettas opera er ikke spektakulær bakfra.


Bærekraft og svulstig tale

Det er mer interessant at Stoltenberg er så opptatt av utsikt fremfor bærekraft i Bjørvika. Dette står i direkte motsetning til hovedinnholdet i hans svulstige nyttårstale. Der tok han i bruk de største bokstavene i alfabetet og gjorde kampen for å redusere CO2-utslipp til sin månelanding - inspirert av president John F. Kennedy, som i sin tid spådde at teknologisk utvikling om ti år gjorde det mulig å lande på månen. Og gjorde det. Hvorfor overser Stoltenberg at i kampen for et bærekraftig Norge er fortetting og opprustning rundt kollektivknutepunktet Bjørvika et viktig element? I Bjørvika ligger både Sentralstasjonen, Jernbanetorget og Bussterminalen. Den samlingen gjør Bjørvika til det suverent viktigste navet i kollektivtrafikken i Oslo-regionen. Oslo-regionen er på sin side det suverent viktigste navet i den norske kollektivtrafikken.


Viktig kollektiv-nav

Oslo Sporveier frakter rundt 170 millioner reisende i året med sine trikker, busser og ikke minst T-banen. 80 prosent av de rundt 50 millioner passasjerer som NSB fraktet i 2004, skjedde innenfor InterCity-triangelet (Skien, Lillehammer og Halden) i Osloregionen. Stor-Oslo Lokaltrafikk frakter årlig 28 millioner passasjerer innenfor et litt mindre område. Henger vi også på flytoget som nå frakter rundt fem millioner årlig til og fra flyplassen, får vi et storslagent bilde av hvor viktig Bjørvika er som kollektivknutepunkt - og hvor store befolkningsstrømmene er i dette område. Hvor uendelig parodisk blir det ikke når motstanderne av Barcode-prosjektet ser for seg en pittoresk fiskerlandsby her innerst i viken, og overser de utfordringene det er å håndtere de økende befolkningsstrømmene i Oslo-regionen.


Bekymringsfull biltrafikk

Mens befolkningsveksten i Oslo og Akershus fra 1980 til 2000 var på i underkant av 20 prosent, var biltrafikkveksten på hele 90 prosent. Veksten i befolkning, arbeidsplasser og trafikk gjør at man står ovenfor betydelige utfordringer for å kunne håndtere arealbruk og transport på en rasjonell måte. Å håndtere veksten i transportetterspørsel på en bærekraftig måte representerer den største av utfordringene. Hvis vi ikke klarer å utvikle Bjørvika som navet i transportsystemet for hele Oslo-regionen kollapser kollektivtrafikken.

Den beste måten å få folk til å reise kollektivt på, er ved å bygge arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivknutepunktene. I debatten om Bjørvika er det blitt veldig fokusert på boliger. Konsentrasjon av arbeidsplasser er vel så viktig. Oslo har et netto arbeidsplassoverskudd på rundt 100 000. De siste årene etter at flytoget kom ser vi en gradvis utvikling av Bjørvika som et Central Business District. I tillegg til ansamlinger på Skøyen og Lysaker.


Avhengig av verden

Markedet blir globalt, og bedrifter i konkurranseutsatt sektor i Oslo er avhengig av utpreget kontakt med resten av verden. Derfor ser du at de plasserer seg så nær flytoget som mulig. Som John M. Lervik i programvareselskapet Fast Search Transfer sa det til Ny Tid nylig: "Det er ingen ulempe å ha hovedkvarter i Oslo så lenge vi ligger oppe på Flytoget". FAST er ett av selskapene som allerede har flyttet inn i Atriumbygget i Bjørvika.

Satt på spissen: Norges konkurransekraft i privat sektor er avhengig av at så mange selskaper som mulig blir plassert oppe på Flytoget. Da får vi heller akseptere at en håndfull personer med romslig økonomi - det må du ha skal du ha råd til å kjøpe en leilighet med balkong i toppetasjen - mister deler av fjordutsikten sin.

Det er på tide at debatten om Barcode-prosjektet i Bjørvika får tilbake proporsjonene. Valget mellom høy eller lav utnyttelse av Bjørvika er i realiteten et valg mellom kreft eller det lille ubehaget man får når en høy person sitter foran deg på kino.

En høy og tett utnyttelse i Bjørvika er selve navlestrengen til både et bærekraftig og konkurransedyktig Oslo. Roter vi bort den historiske sjansen vi nå har, vil våre etterkommere garantert anklage oss. Hvis de da ikke allerede har flyttet. Føleriet i Bjørvika må stoppes, slik at fornuften igjen står opp og danser.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3486025