Bybarn leker best

Bybarn leker best


De barna som vokser opp i Friggland er bybarn. Da sønnen min gikk i Blakken barnehage lokalisert til den gamle stallen der Henrik Wergeland bodde øverst i Damstredet, ble jeg en dag spurt om å holde et foredrag om hvorfor det var bra for barn å vokse opp i byen.

Selvfølgelig sa jeg ja.

Det er bra å provosere foreldrene, sa dama i barnehagan.

Ja vel, sa jeg.

Men alle de har jo barn som vokser opp i byen, og de må da mene det blir folk av barna deres.

Hvis ikke hadde de vel flytta? Så viste det seg at alle som én av foreldrene fikk kjeft hver eneste søndagsmiddag fordi de lot barna vokse opp i byen.

Det var alltid en far eller mor som kom fra dalstroka innafor som bestemt påsto at barn måtte nærmest sniffe gress for å bli et dugelig menneske.

Etter hvert som vi prata ble mange myter avkledd. Hvis du bor i byen med barna dine må du være mer sammen med dem, siden du ikke kan slippe dem på beite rett etter skolen.

Folk som flytter til drabantbyene gjør det av ren egoisme for da sysselsetter barna seg sjøl.

I drabantbyene blir de unge kidza våre forvandla til små drittunger som fyker over slettene i horder og terroriserer jevnaldrende jenter og eldre som dvergutgaver av Djengis Khan.

I byen treffer de unge et bredt spekter av mennesker. Kjøpmannen på hjørnet, den unge dama i videosjappa. Alkisen som sitter i den lille parken.

Byoriginalen som forteller om gamle dager.

Den gamle nabokjerringa som er kjekk å ha når du reiser bort på ferie og har glemt å låse døra. Bylydene, enten det er trikken eller skråling på gata er også der som kulisser.

Det er bare i byen at rollebesetningen er fulltegna og barna får langt flere kreative stimulanser i byen enn noe annet sted. Da bortsett fra i Charlies sjokoladefabrikk.

Og her er vi ved et nøkkelbegrep når det gjelder barneoppdragelse.

I fokus for barneoppdragelsen bør ikke bekymring for barnas sikkerhet ta overhånd. Roald Dahl, som barn både elsker og grøsser av, har sagt det veldig presist: "Alle barn har en kreativ gnist, men noen må tenne den".

Det er barnas kreative anlegg som må være i fokus. Bare ved å bombardere barn med et bredt spekter av sanseinntrykk kan du være sikker på at barnas kreative gnist blir tent. Og her er byens omgivelser ypperlige.

Et eksempel. Hvis du har valget mellom å la barnet ditt lære å gå på skøyter langt unna allfarvei, og fryse føttene av deg, eller å skøyte på Narvisen i Spikersuppa, høre på disco over lydanlegget, være sammen med en haug andre barn og leke sisten, og gå inn og kjøpe popcorn og varm sjokolade når du blir kald på føttene. Hva tror du er best for barnet ditt?

Og det beste av alt er at alle bybarna havner i den eneste byklubben Oslo har: Frigg.


Tid Publisert: 07.02.2008 12:00


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5689403