Hva er moderne i dag?

Denne ble skrevet til katalogen for åpningsballettforestillingen "Et moderne sted" av Ingun Bjørnsgaard.

Hva er moderne i dag?

av Erling Fossen

 

På 90-tallet var det å drikke caffe latte det ultimate beviset for at man var moderne og fulgte med i tiden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble avbildet med en caffe latte i hendene. På 90-tallet spredde det seg også en allmenn oppfatning av at vi nå endelig kunne krype ut av historien, og plukke fritt fra alle historiske epoker og komponere vår egen a la carte meny. Ingen blanding var for usmakelig. Pønk og hardingfele? Helt normalt. Break dance og klassisk ballett? Fresht. Hells Angels og kristendom? Fønky. Peanøttsmør, geitost, bannan og jordbærsyltetøy? Helt konge. Stilforvirring ble tidens ideal og Stig & Stein ble millionærer på å la ledere sitte med bind for øynene og leke med Legoklosser. Sosiologene ville heller være popstjerner enn akademikere. Alt handlet om å bryte barrierer og være grensesprengende. Og resultatet ble? Veldig gjesp.    

 

Trendnissen tror han er moderne fordi han er oppdatert på hvilke trender som skal komme og hva som er ut og in. Å være moderne er altså det motsatte av å være døv. Og hvem vil være døv? Men hvem er det som bestemmer hva som er ut og in? Det er iaffall ikke trendnissen. Han følger bare i andres fotspor. Trendforskeren sier at alt endrer seg, og at han trengs for å være en åndelig sherpa som hjelper de uvitende inn i dette uoversiktlige framtidslandskapet, men i virkeligheten er det ingen ting som har endret seg siden krigen, bortsett fra prisen på nepe.

 

90-tallet er også kalt postmodernismens tiår. Endelig var vi ute av moderniteten, og kunne legge den besværlige historien bak oss. Den amerikanske tenkeren Francis Fukuyama proklamerte End of History-tesen sin: Når alle land var blitt liberale rettsstater etter mønster av de vestlige, var den eneste meningsfulle aktiviteten som gjensto å gå på museer og bevitne våre forfedres store gjerninger. Her hjemme tok forfattere som Erlend Loe konsekvensen av dette og proklamerte tilbaketrekning fra samfunnet som ideal og bankebrettet som den ultimate fritidssyssel. Fra barrikadestormere til bankebrettbankere.

 

90-tallet var også sosialantropologenes tiår. De ble fortolkere og vismenn i vårt møte med fremmede kulturer etter at liberaliseringen av luftrommet skapte eksplosjonsartet vekst i antall flyreiser. Sosialantropologene proklamerte kulturrelativismen som ideal. De listet seg rundt i andres kulturer og prediket at alle kulturer må forstås ut fra sin egen kontekst. Full av esoteriske droger og vage minner om nakendansing rundt stammebålene og liming på stranda kom de tilbake med verdens største pekefinger: Hvordan kan vi i vesten fordømme omskjæring av kvinner som er en århundrelang tradisjon i noen land? Hva er det Europa har så mye å skryte av? Auswitch? Hva har den europeiske teknologioptimismen egentlig ført til? Frambringelse av atomvåpen? Selv menneskerettighetene ble fordømt som en eurosentrisk oppfinnelse av kulturrelativistene 

 

På 00-tallet er vi lei av vår egen meningsløse frihet. Hvis alt er like viktig, er ingenting viktig. Det er heller ikke lenger gøy å ironisere over 68-erne og deres ideologisering av politikken. En etter en forsvinner vi inn i historien igjen for å utrette nye heltedåder. Vi vil være moderne igjen. Vi vil stå på ryggen til våre europeiske helter og utrette noe schwært. Kast de små fortellingene på dynga og gi oss den store fortellingen tilbake. Vi vil være byggmestre, ikke vaktmestre. 

     

Spørsmålet om hva som er moderne kan ikke løsrives fra begrepets opprinnelige kontekst; det europeiske opplysningsprosjektet. Ved hjelp av fornuften skulle Gud fravristets sine hemmeligheter om naturen, for dermed å sette mennesket fri. I Michelangelos freske i taket på det Sixtinske kapell i Roma symboliseres dette ved at Gud tar på Adam og gir dermed mennesket stafettpinnen og ansvaret for sitt eget liv. Alle forsøk i religionens eller fundamentalismens navn på å hindre denne humaniseringen av menneskelivet må stoppes.  

 

I en setning kan det moderne prosjektet defineres som ?fremskritt gjennom opplysning?. Moderne inneholder en stor dose framskritt. Framskritt er endring med en retning; en utvikling/nyfortolkning av tradisjonen. Begrepet ?nytt? betegner bare en retningsløs endring. Dermed er vi på sporet av en viktig kvalitet knyttet til det å være moderne. De moderne forholder seg til tradisjonen, men med en vilje til å gå i nærkamp med den for å utvikle den. Tradisjonalisten kopierer historien, postmodernisten forkaster historien, men modernisten har så stor selvtillit at hun foredler historien. Et eksempel. Da utbyggerne ville rive Grand Central Station i New York på 60-tallet tok det nyopprettede Landmarks Preservation Commission, vår byantikvar, striden til Høyesterett. Et tiår senere skrev Supreme Court Justice William Brennan i sin konklusjon at bygningen skulle stå fordi gamle strukturer som Grand Central Station skulle ?serve as examples of quality for today?, Manhattan er jo fylt til randen med gamle kvalitetsbygg som dagens stararchitects vil konkurrere med. Det er i tvekampen med historien at det moderne skapes.   

 

Hva er moderne i dag? Ta i bruk de største ordene igjen. Da stålmagnaten Andrew Carnagie ble spurt om hva Carnegie Hall skulle bidra til sa han ubeskjedent ?the improvement of mankind?. Intet mindre. Den nye operaen er nesten i samme klasse, men det er som om motet svikter litt når de kom til bakenden. Likevel: operaen er moderne fordi den ikke har gått på akkord med klassiske kvaliteter som akustikk og romklang, og samtidig tatt i bruk nye materialer og bygget helt oppdatert på state of the art-teknologi som muliggjør større fleksibilitet når det gjelder utforming av rommene.

 

Det er fremdeles mulig å bedrive innovasjon innenfor alle kulturelle disipliner. Hvor er jazzens nye Charlie Parker som inspirert av klassiske komponister som Johann Sebastian Bach og Igor Stravinskij skapte beebopen på 40-tallet? Hva er den neste store innovasjonen innenfor balletten? Da prima ballerina Marie Taglioni tok i bruk tåspiss-skoen i 1832, ble menn redusert til statister og dameløftere. Når kommer den neste store teknologien?

 

Å være moderne i dag handler først og fremst om en holdning. Verden har ikke kommet til slutten. Det er nå alt begynner. Men kast SV-skolen på dynga og gi kidza utfordringer og la dem strekke seg. Hva hadde Nøtteknekkeren og Svanesjøen vært uten russisk disiplin? Det er ingenting som tilsier at vi må ha et energisystem som er basert på fossile brensler. Smelt sammen islam og kristendom til en felles verdensreligion. Bygg nye monumentalbygg som får Stortinget og Akershus festning til å se ut som en liten fis. Hvis du er sikker på at du har funnet den rette så fortell hele verden det. Hvorfor leve i et uforpliktende samboerskap eller snike seg inn bakdøra på en utenriksstasjon der ingen ser dere, når det er mulig å gifte seg i Trefoldighetskirken med 1300 gjester?

 

 

  

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5832624