De fire store

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen St.hanshaugen. 

De fire store

 

Historisk har det vært fire store fotballklubber i Oslo. Det har egentlig alltid vært de fire store hvis vi ser litt lett på de siste årene. De tre andre er Enga, Lyn og Skeid. Men Frigg var i flere tiår den største av dem alle. Det første året Frigg ble Norgesmestre i 1912 bodde det i overkant av 250 000 innbyggere i Oslo. Nå nærmer Oslo seg rekordraskt 600 000 innbyggere, men allikevel er det i manges hoder en mental sperre som tilsier at Oslo bare har plass til ett, kanskje to topplag. Men hvordan er matematikken i en slik påstand? Da Oslo hadde 300 000 innbyggere var det plass til fire topplag. Når vi dobler antall innbyggere er det bare plass til to. Hæ?


Hvor mange innbyggere trengs for å skape et topplag? Omlandet er avhengig av en viss størrelse for å tiltrekke seg nok talenter av barn og unge. Bodø (Bodø-Glimt ligger på øvre del av tabellen i eliteserien) har 46 000 innbyggere. Dumpekandidat Ham-kam ligger i Hamar med 30 000 innbyggere. I Friggland (bydel St.hanshaugen og bydel Frogner minus Bygdøyhalvøya), er det 70 000 innbyggere. Dette er også lovende når det gjelder pulikumspotensiale. Bare ved å bli et attraktivt bydelslag har vi altså et publikumspotensiale som ligger klart over de mindre toppserieklubbene. Og sånn som Vålerenga og Lyn oppfører seg for tiden har Frigg alle muligheter til å bli hele Oslos kjæledegge.


I Oslo fotbalkrets er det registrert over 180 fotballklubber. Kampen om talentene er mye hardere her enn i mindre byer som Hamar, Bodø, Molde og Ålesund. Ja, men talentene er også mange flere. Det handler altså om å utvikle sine egne talenter, samtidig som man på A-lagsnivå klarer å tiltrekke seg talenter fra andre klubber. Frigg har i mange år vært en av de klubbene som har mistet flest talenter i aldersgruppen 13-19 år. Den flukten er nå stoppet opp. Vårt nystartede fotballakademi er en garantist for det. A-laget soper inn klassespillere for tiden. Hovedårsaken til det er at «det skjer noe» i klubben. Og selvfølgelig historien. Og beliggenheten midt i sentrum.


Den siste utfordringen handler om at veldig mange unge gir seg når de første fullmodne kvisene dukker opp på rygg og i ansikt. Når puberteten ankommer og forvandler de unge sinn til ustabile hormonbomber er ikke fotball det første de tenker på. I storbyen lurer det mange farer for kidza, adskillig flere enn på små steder der de bare kan velge mellom korps, fotball eller stripa. Men konkurranse er bra. Det handler bare om å utvikle et fotball-tilbud som er attraktivt nok.


Om Skeid klarer å bli noe mer enn en talentfabrikk er vel strengt tatt uinteressant for de fleste av oss her i bydelen. Men dere kan allerede nå begynne å leke med tanken om at Frigg snart er der vi hører hjemme igjen. Blant de fire store.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6159619