Det blir stadig flere i Trondheim

Intervju med meg i Adresseavisen 06.09.2008

 
Det brygger opp til nytt rekordår for antall mennesker i Trondheim. Det er en tveegget opplevelse for Trondheim kommune.

- Slik situasjonen er nå om dagen, må Trondheim kanskje belage seg på å ta en større del av kostnadene ved befolkningsveksten enn tidligere, sier rådgiver Svein Åge Relling ved Byplankontoret i Trondheim. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folkemengden i Trondheim økte med 1 517 personer ved første halvår. Det er klart mest i Sør-Trøndelag, og gir Trondheim tredjeplass på landsbasis. Kun Oslo og Bergen øker mer. Første juli i år hadde Trondheim totalt 166 708 innbyggere.


Koster å vokse

- Alle må tenke langsiktig. Det kan være ønskelig med vekst, men det er tøffe tak å ta på investeringssiden i en fase. Alle må leve i den vanskelige balansegangen mellom ønske om vekst og det å samtidig takle kostnadene, sier Relling og nevner skoler og barnehager som eksempel på en økende utgiftspost. Tradisjonelt har etablerte barnefamilier med foreldre fra 30 år og oppover stått for mye av utflyttingen fra Trondheim. Det er en trend som er i ferd med å snu.
- Trondheim har blitt mye mer populær for denne gruppen. Om det har med barnehagedekning å gjøre er rene spekulasjoner, selv om noen antyder det. Jeg tror ikke det er så enkelt.
Sysselsettingsmulighetene påvirker også, og ingen vet helt sikkert hvordan dette henger sammen, sier Relling.


Trenger ikke hage

Urbanist og byforsker Erling Fossen fra Oslo, mener en mentalitetsendring ligger til grunn for at flere småbarnsfamilier velger å holde seg i byen. Det er fremdeles kostbart for store leiligheter i byen, noe som sender flere forøkende familier ut i distriktet. Men den tradisjonelle oppfatningen om at barneoppdragelse fordrer store grøntarealer og egen hage, mener Fossen har snudd.
- Nå tenker vi at barn som vokser opp i byer også er bra folk. Det er ikke gjort mye forskning på dette, men nesten alt peker på at bybarn lærer fortere og blir mer tolerante, fordi de vokser opp i en heterogen setting, sier Fossen. Han er overhodet ikke overrasket over at folketallet i Trondheim øker stekt, i likhet med byer landet rundt. Nærværet av NTNU skaper attraktive studieplasser som igjen bygger attraktive bedrifter i tillegg til andre bygleder.


Blir konflikter

- Kultur, uteliv og mangfoldet av mennesker - summen gir en uimotståelig kraft. I Norge opplever vi nå en massiv urbanisering, men vi ligger etter nesten alle andre europeiske land. I Nederland og Belgia er urbaniseringen nær hundre prosent. Vi har nå en forsinket byrevolusjon.
- Hva må byen gjøre for å møte dette? - Når flere flytter til byen, blir det gjerne interessekonflikter. Noen oppfører seg litt som hønemor, og stiller ganske strenge støykrav til omgivelsene. På Grünerløkka i Oslo har vi hatt sterke konflikter mellom folk som bor der og folk som bruker bydelen som utelivsarena. Dette stiller sterke krav til byutviklingen om å lage flerfunksjonelle rom der man kan bo, arbeide og rekreere.


Nye krav til boligene

Byplanleggingen i Norge siden andre verdenskrig har vært klassisk soneregulert, der man bor i drabantbyer og arbeider i bykjernen. Nå blandes bruken mer og mer, og det forutsetter en annen kompleksitet. Boliger må isoleres, balkonger og uterom må skjermes. Hvis ikke blir det krig, slik som på Grünerløkka. - Vi har hatt litt sånn i Trondheim også, rundt enkelte utesteder.
- Ja, det må man jo få. Og i utgangspunktet har begge parter rett. Det er folk i byen hele tiden, noen spiser lunsj, studentene surrer rundt, barnefamilier går rundt med barnevogn. Og det er jo dette som gjør byrommet så interessant.

AUDUN HOEM HAGEN 40 22 40 34 audun.hagen@adresseavisen.no


©Adresseavisen

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6183185