Fossen - en folkefiende

Farger språket med Ibsen-sitater

print
Bergens Tidende
 -  02.01.2009
 -  Side: 024
 
Forfatter: INGVILD BRÆIN
Tar du Ibsen-uttrykkene fra en gjennomsnitts-nordmann, er det ikke mange ordene igjen.

«- Jeg føler at jeg har havnet i et slags ibsensk drama - det kan virke som at hvis du tar fra nordmenn livsløgnen, tar du også fra dem livsgleden», sa Erling Fossen til Aftenposten etter at han nylig ble utskjelt fra flere hold for sitt utspill om glorifiseringen av den norske motstandskampen.


En løk fra Ibsen-banken

Han er ikke alene om å bruke - fritt eller bokstavelig - Henrik Ibsens litteratur for å beskrive noe nåtidig. Nordmenn ser ut til å være i besittelse av en ibsensk bank av setninger og bilder vi kan hente opp ved behov - et felleseie som inkluderer selv de som ikke har noe spesifikt forhold til Ibsen. Ifølge språkrådsdirektør Sylfest Lomheim er Ibsen bare slått av Bibelen når det gjelder å levere faste uttrykk til det norske hverdagsspråket.


Bare de to siste månedene finner vi et mylder av eksempler på Ibsen-sitering og -parafrasering i avisene. Særlig mye har vi fra «Peer Gynt». I Glenn Erik Hauglands kronikk i BT «En løk i Ulvik», sammenligner han Olav H. Hauge med en kjerneløs løk.

- Hva legger du i dette, Haugland, det låter ikke så positivt?

- Det motsatte av en kjerneløs løk er en kjernekar. Og det er liksom det beste du kan være i Norge. Jeg vil heller slå et slag for løken, som mange egentlig ligner mer på. Det å ikke ha en fast og entydig kjerne åpner for både usikkerhet og muligheter, og kan være en drivkraft, som hos Peer, sier Haugland.

- Det er Hauge selv som i dagbøkene peker på likhetene mellom seg selv og Peer Gynt. Jeg vet ikke hvor alvorlig vi skal ta det, men det har vært utgangspunktet for den tolkningen jeg gjorde, sier Haugland.


Et russisk dukkehjem

«Peer Gynt» er fra før et sammensurium av kjente og - i dag - mindre kjente referanser. Ibsen blandet inn andre uttrykk og ordtak, han bakte inn de gamle grekere, Hegels filosofi, Shakespeare, Bibelen, Ovid, huspostiller og samtidsreferanser (for eksempel har flere påpekt at skikkelsen Huhu minner mistenkelig om målstreberen Aasmund Olavsson Vinje) - for å nevne noe. Ibsen siterer også seg selv fra andre stykker, og han lar Peer Gynt sitere seg selv gjennom hele stykket.

«Peer Gynt» er altså en slags russisk dukke av sitatlag, hvor mange av sitatene - og forestillingene om hva de beskriver - fremdeles lever i oss i dag, 142 år etter at stykket kom ut.


Fossen - en folkefiende?

For å vende tilbake til Erling Fossens bruk av livsløgn-frasen fra «Vildanden» i motstandsdebatten: Hvorfor tydde han til Ibsen her?

- Jeg syntes det passet så godt. Jeg trodde jeg sa noe rasjonelt om et felt, så viste det seg at alle gode nordmenn følte seg truffet og reagerte med kollektivt raseri, sier han.

- Ibsen selv karakteriserte jo den norske folkesjelen, ikke minst i «Peer Gynt», fra sitt eksil i Italia. Han reiste fra landet fordi han var rasende over at Norge ikke ville komme Danmark til unnsetning i krigen mot prøysserne.

- Du sa du ville «pirke litt borti den norske selvgodheten», så du føler deg alliert med Ibsen der?

- Ja, jeg synes det er latterlig hvordan Norge leser verdenshistorien gjennom sin egen navle. At annen verdenskrig primært skjedde her, for eksempel. Til tider i romjulen har jeg følt at det har vært meg mot det norske folk, sier Fossen på Dr. Stockmann-vis. Han har da også fått flere meldinger med «Nyttårshilsen til Folkefienden».


En annen Ibsen-frase har han også brukt for seg selv: «Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt» («Brand»).

- Mange i denne debatten har sagt til meg at nå må du legge deg flat og si unnskyld, uavhengig av om du mener dette eller ikke. Men jeg kan jo ikke legge meg flat når jeg står inne for det, sier Fossen.

Kilder: ibsen.net, Gyldendals skoleutgave av «Peer Gynt» 1966.


Harstad må aldri bli seg selv nok, slik vi har sett det fra andre byer

Harstad Tidende 16.12.08

Det kan virke som om justisminister Storberget og hans forgjengere har latt seg prege av Peer Gynt: «Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke»

Dagsavisen 4.12.08


FESTPEER: «Peer Gynt er den kule festkameraten det er gøy å henge med, men som du ikke kan stole på ett sekund. Hvis det er slik nordmenn ser på seg selv, forklarer det kanskje hvorfor Ibsen følte behov for å dra i eksil», mener Erling Fossen.

Nest etter Bibelen er Ibsen den største leverandøren av faste uttrykk til norsk hverdagsspråk.


©Bergens Tidende

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6958374