Problematisk motstandskamp

Klassekampen 3.12


Det er fint Braanen og jeg kan enes om at det er på tide å legge motstandsbevegelsen bak oss og fortelle andre fortellinger fra krigen (leder 30.12). Akkurat den debatten pågår for fullt i alle kanaler, også Klassekampen. Målet med min opprinnelige kronikk er derfor oppnådd, men middelet jeg brukte, problematisering av motstandskampen, skaper fremdeles pusteproblemer hos Braanen. Da må jeg som god samaritan gi han førstehjelp.


Det eneste som strengt tatt ikke er lov i en krig er å tape. Hensikten med enhver motstandskamp er å vinne over en motstander som er overlegen på alle måter ved å omgjøre avmakt til motmakt. Castros geriljakrigere var på et tidspunkt kun en håndfull, men taktisk overlegenhet og sterk tro på saken, gjorde at de vant over Cubas diktator Batista. Lenin og hans militante bolsjeviker fraterniserte med tyskerne, og slo til da landet sitt var i krig. Det var vel strengt tatt landssvik, men 1000 bolsjeviker tok uansett makten i et land med røffly 100 millioner innbyggere.

Den norske motstandsbevegelsen vant derimot ingen krig. Jeg vil påstå at hadde det vært null motstandskamp hadde krigen vart nøyaktig like lenge. Til sammenligning: Hadde den norske handelsflåten, på den tid verdens fjerde største, ikke vært en del av de alliertes kamp hadde krigen blitt forlenget med måneder, kanskje år. Den norske motstandskampen, på samme måte som f.eks. den danske og franske, hadde aldri noen intensjon om å vinne en krig, men skulle kun brukes invortes for å gi nordmenn selvfølelse. Motstandsbevegelsen i de ulike landene skulle kompensere for at de europeiske landenes hærstyrker raste som korthus når tyskerne kom.


Motstandskamp er altså legitimt på ett nivå, den skal gi ett folk selvfølelse og vise at man ikke aksepterer brutale okkupanter, men befolkningen betaler tapene i form av kraftige represalier. Hvor mange døde nordmenn skal til for å gi nordmenn god selvfølelse? Motstandskamp kan aldri erstatte en avansert militær struktur. Hva hadde vært mest effektivt i kamp mot tyskerne og gitt oss sterkest selvfølelse: En norsk hærstyrke på 200 000 soldater som kunne vært mobilisert 9. april 1940 både til vanns, i lufta og til lands, eller rundt 500 motstandskjempere i Kompani Linge med seks ukers militær trening?


Det er fristende å sammenligne Palestina-konflikten med den norske motstandskampen slik politisk redaktør i Nationen, Erling Kjekstad gjør i en kommentar. Alle som heier på den norske motstandsbevegelsen må samtidig heie på Hamas. Fatah kan sammenlignes med Milorg i den første fasen da de motsatte seg sabotasjeaksjoner, mens Hamas er de kommunistiske motstandsgruppene. Hamas har støtte i det palestinske folket med sine militante aksjoner, mens Fatah er de balanserte som skjønner at det må diplomati, alliansebygging osv til for å nå målet. Jeg heier som de fleste normale mennesker på en fri palenstinsk stat, men tror ikke at målet oppnås ved å kaste stein på israelske soldater eller å sende hjemmelagde raketter mot Israel. Til det er de militære resultatene kun som nålestikk å regne, mens de sivile tapene er altfor store. Det er greit nok å hate Israel som bruker jagerfly mot sivilbefolkningen, men det interessante spørsmålet gjenstår å besvare. Hvordan skal palestinerne vinne krigen? En ting er sikkert. Hamas i sin nåværende form er ikke løsningen.


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6976518