Krigen om sannheten

Krigen om sannheten

print
Klassekampen
 -  06.01.2009
 - 
 
svartboks:Motstandskamp

Mange har kommentert Erling Fossens respektløshet i hans kronikk om den norske motstandskampen. Om Gunnar Sønstebys tilsvar var en helt verdig har ingen reflektert over. Er det da slik at det er akseptabelt å karakterisere en motstander som NS-tilhenger og nazisympatisør, hvis man er uenige om krigshistorie i Norge i 2008?


Det er en velprøvd strategi, og vitner om et lite demokratisk sinnelag hos en gammel krigshelt at han forsøker å skremme en debattant til taushet og kvele debatten før den har begynt.


I sitt tilsvar dirrer i tillegg Sønsteby av harme over at Fossens kronikk i det hele tatt kom på trykk. Han ser Fossens tekst som et angrep på seg selv, og går så langt som til å si at han er skuffet over at Aftenposten kan tillate dette.


Kanskje har han vært fredet så lenge at han har glemt sin posisjon i det norske samfunn? Kanskje er det på tide å formidle til ham at gutta på skauen ikke lenger er gutta på skauen, de er makta.


Gunnar Sønsteby er ingen hvem som helst, han er et ikon. Modige helter som han er ikke minst viktige soldater i etterkrigstidens krig om sannheten. Ved å utfordre dem er man allerede mistenkeliggjort, og støvet kan pusses av den velkjente retorikken fra landssvikoppgjøret.

Krigen mot nazistene var en kamp for frihet og demokrati, derfor er det ironisk at ytringsfriheten pålegges begrensninger når motstandshistorien skrives. Det er vanskelig å forstå at Norge er tjent med å la Forsvaret fortsette sin forvaltning av motstandshistorien gjennom Hjemmefrontmuseet. Det er muligens i tråd med Sønstebys oppfatning av ytringsfrihet, åpenhet og demokrati, men det harmonerer dårlig med hva man kan forvente seg av en moderne, europeisk nasjon, som til alt overmål har æren av å dele ut Nobels fredspris.


Jeg vil minne om en annen helt, et internasjonalt ikon som er på Gunnar Sønstebys alder. Nelson Mandela kjempet sin frihetskamp mot et regime som hadde mye til felles med nazistenes ideologi. Han tilbrakte tjuefem år i fengsel før apartheidregimet falt.


Mandelas berømte tale om sameksistens og forsoning står i sterk kontrast til landssvikoppgjøret, skamklipping av tyskertøser og overgrepene mot tyskerbarn i Norge. Nelson Mandela er en helt med et budskap som viser vei inn i framtiden, mens Gunnar Sønsteby og hans gutter representerer et gufs av fortiden med sin landssvikerretorikk.

Tore Liavåg

liavaag@gmail.com</epostbyline> Debatt

©Klassekampen

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6995183