Media må nyansere krigsbildene

dagsavisen.gif
 
Skriv ut

Media må nyansere krigsbildene

print
Dagsavisen
 -  14.01.2009
 -  Side: 04
 -  Seksjon: Innenriks
 
Forfatter: Terje Halvorsen Professor em. i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer
Det er ikke historikerne, men mediene som i første rekke opprettholder det tradisjonelle bildet av okkupasjonstiden i folks bevissthet. De lager mange og store oppslag om filmen om Max Manus. De bestemmer at «Kjakan» Sønsteby skal intervjues for 200. gang.

Den såkalte Fossen-debatten om framstillingen av norsk motstand under krigen har også brakt Dagsavisens Mode Steinkjer på banen (19.12.08). Hans kommentar og ønske om nyanserte framstillinger av okkupasjonstidens Norge kan jeg i hovedsak slutte meg til. Men retter han disse fromme ønskene til riktig mottaker?


«Enkelte historikere, som Lars Borgersrud, har forsøkt å fylle ut bildet uten å få gehør i Forsvarskretser eller i akademiske fora», skriver Steinkjer. «Akademiske fora» vet jeg litt om. Det er få historikere ved norske universiteter og høgskoler som i dag arbeider med okkupasjonstiden som en av sine spesialperioder, og mange var vi ikke før heller. Men når det gjelder Borgersruds arbeid om den sabotasjeorganisasjonen Asbjørn Sunde bygde opp og ledet, er det helt feil å si at han ikke har fått «gehør».


I sitt opposisjonsinnlegg under doktordisputasen uttalte professor Ole Kr. Grimnes, en av våre fremste okkupasjonstidshistorikere: «Avhandlingen bringer forskningen om okkupasjonstiden et viktig skritt framover på to punkter, når det gjelder kommunistenes virksomhet og når det gjelder sabotasje» (Historisk Tidsskrift nr. 1, 1997, s. 121). Ingen historiker i akademia som skriver om norsk motstand kan i dag neglisjere den kunnskapen Borgersrud her har gitt oss. Det hører faktisk til jobben å være faglig oppdatert.


Det er også ganske uinformert å påstå at det først i «de siste årene» har vært «tilløp» til nyansering av krigstiden blant faghistorikere. Nyanseringen har i virkeligheten pågått, i økende grad, gjennom de siste tretti årene. Tidligere «sannheter» er blitt korrigert og nye, tidligere neglisjerte og til dels ubehagelige temaer er blir tatt opp. Borgersrud har for eksempel på oppdrag bidratt med en bok om de såkalte tyskerbarna.

Men er det først og fremst historikerne som preger folks oppfatning av krigen? Ett stort medieoppslag betyr i virkeligheten langt mer enn femten avhandlinger i akademia. Kanskje kunne Steinkjer og andre journalister som er opptatt av å diskreditere historikerne for en gangs skyld se selvkritisk på egen praksis. Generelt blir sakprosa sjelden anmeldt eller omtalt i media. Det gjelder også arbeider av faghistorikere. Unntaket fra dette er biografier, en stadig mer populær sjanger, og bøker skrevet av journalistkolleger eller andre kjendiser.


Selv ga jeg i 1996 ut en bok om kommunistene under den såkalte Hitler-Stalin-pakten 1939-41 («Mellom Moskva og Berlin»), en omdiskutert og mye omtalt periode også i avisene under den kalde krigen. På grunnlag av sovjetiske kilder kunne jeg nettopp nyansere bildet og vise at en del etablerte «sannheter», framført både av historikere, politikere og aviser, var feil. Boka ble sendt alle Oslos dagsaviser. Den ble anmeldt/omtalt i én: Klassekampen. En annen bok om kontroversielle temaer fra krigstiden utkom i 1999 («I krigens kjølvann») med blant andre Borgersrud og undertegnede som bidragsytere. Anmeldt eller omtalt ble den, så vidt jeg husker, også bare i Klassekampen. Det kunne være interessant om Dagsavisens medarbeider undersøkte hvilket «gehør» den boka av Borgersrud han viser til («Nødvendig innsats») fikk i hans egen avis. Jeg vedder en flaske god vin på at et arkivsøk gir null treff.


Det er ikke historikerne, men media som i første rekke opprettholder det tradisjonelle bildet av okkupasjonstiden i folks bevissthet. Det er ikke historikerne som har bestemt at det skal lages mange og store oppslag om filmen om Max Manus. Det er ikke historikerne - og heller ikke Sønsteby - som bestemmer at «Kjakan» Sønsteby skal intervjues for 200 (?) gang.


Men først og fremst forsømmer media å formidle den nye historieforskningen om krigen som er gjort. Ja, journalistene lar åpenbart være å lese den selv også. Noe av skylden for resultatløs markedsføring må vi historikere selvsagt ta på egen kappe. Men den mangel på interesse som redaksjonene eller den enkelte journalist gjerne møter denne type bøker med, kan vi ikke gjøre så mye med. Steinkjer etterlyser «nyansering», men media vil da slett ikke ha nyanser. Folkeopplysning er ute - media vil ha sterke og provoserende meninger, som hos Erling Fossen, ikke faglig velfundert informasjon. Slik ser bildet ut utenfra. Som historiker vil jeg derfor si: ønske om et mer nyansert bilde av krigstiden er bra og berettiget, men start med dere sjøl!


Bildetekst: Først og fremst forsømmer media å formidle den nye historieforskningen om krigen som er gjort. Ja, journalistene lar åpenbart være å lese den selv også. Bilde fra «Max Manus»-filmen.
©Dagsavisen

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/7063608