Bjørvika i mono

Publisert i VG

Det er hyggelig at jeg får det til å bruse i årene til Paul Grøtvedt en siste gang før han skal få satt inn en ny pacemaker, men når han skriver like krøkkete som han tenker blir det ikke mye igjen å gripe fatt i. Grøtvedt tilkjennegir at han synes banankrummede og organiske bygninger er bedre enn stereotype og firkantede bygninger. Hvis jeg tenker som en legokloss, tenker han som en middelaldergate der kloakken fremdeles går midt i gata. Vi er alle enige om at byrom må ha en høydedimensjon, hvis ikke ville det vært en flate. Videre må vi enes om at flotte byrom også kan være omkranset av høyhus. So far so good. Men altså ikke i Bjørvika ifølge Grøtvedt, der vil de skape monotoni og sterotypi. Det er antageligvis lettere å få et gammelt neshorn til å lære seg nye triks enn å få Grøtvedt til å reflektere rundt høyder, men da tvinger det seg fram et spørsmål: Er kulturminnene i Middelalderparken av en slik beskaffenhet at de ikke trives med høyhus på en side? Er det slik at Grøtvedt leser seg selv inn i Mariakirken og nærmest hører klagesangene fra ruinene, eller er det kun Grøtvedts personlige oppheng på at det er viktig å se brakkvannet og sniffe lukten av hav som er i ferd med å bli råttent? Da er mitt siste spørsmål: Hvor høyt er egentlig passe høyt for å skape et godt byrom rundt Middelalderparken?

 

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/15528371