Hva bidra egentlig samfunnsviterne med?

Hva bidrar egentlig samfunnsviterne med?Av Erling Fossen
Norges har verdens høyest utdannede befolkning. Problemet er at de er feilutdannede. Vi har for mange samfunnsvitere.

Samfunnsviterne er rammet av den samme impotens som filosofene. De er bare opptatt av å fortolke verden, og ikke forandre den som Marx påpekte i sine teser om Feuerbach. Samfunnsviterne har glemt at alt samfunnsmessig liv er vesentlig praktisk. Alle tilsynelatende mysterier som forleder teori til mystisisme har sin fornuftige løsning i den menneskelige praksis og i forståelsen av denne praksisen. I vår innovasjonsdrevne økonomi trenger vi yrkesgrupper som kan forholde seg til denne praksisen. Ingeniørene og cand. scientene avlister naturens dens hemmeligheter og tar patent på nye produkter. Venturekapitalistene og bedriftsøkonomene skaffer finansiering, industridesignere forener form og funksjon, mens markedsførerne og kommunikasjonsekspertene brander produktet. Samfunnsviterne har ingen plass i denne verdiskapningskjeden. De er kontraproduktive. Som ansatte innenfor akademia bidrar de i liten grad til anvendt forskning, i forvaltningen utgjør de byråkratiet som forsøker å ta livet av nytenkning, og som bidragsytere i offentligheten er de så opptatt av å være kritiske og opposisjonelle at de blir løpende etter enhver samfunnsutvikling.  
Kampen om hegemoniet
Dag Solstad har sagt at nordmannen aldri har vært så lykkelig som på 50-tallet. 50-tallet framstår i ettertid som den politiske konsensusens og ingeniørens tiår. Produktiviteten økte jamt og trutt. Alle som arbeidet følte de var del av noe større enn seg selv. De var med å bygge Norge etter krigens ødeleggelser. Men mot slutten av 50-tallet vokste skyggene fra den kalde krigen seg både større og kaldere. Teknologioptimismen fikk seg en knekk med Cubakrisen og en potensiell atomkrig. Det viste seg at den samme teknologien som kunne skape liv også kunne ødelegge liv. På 60-tallet vokste det fra en ny særnorsk motmakt som ikke hadde noe annet program enn å reversere den teknologiske utviklingen. Denne motmakten var knyttet til de nye samfunnsviterne.
Fødselskullet fra 1946 – verken før eller senere er det født over 70 000 barn i Norge - inntok først gymnaset, senere universitetet tidlig på 60-tallet. Politikken tok en kopernikansk vending. Veslevoksne 20-åringer tok humaniora og samfunnsvitenskap før de begynte med sine ideologiske sverdkamper mot positivismen og Arbeiderpartiets ekspertvelde. UiO erstattet NTH som akademisk premissleverandør for samfunnsutviklingen. Ingeniørene fra NTH ble stemplet som kapitalismens sersjanter, hvis eneste oppgave var å bruke stoppeklokke og finne opp tekniske duppeditter for å pine den siste kraften ut av den stakkars utbytta arbeideren.
Ut forsvant vitenskapsmennene og ingeniørene. Inn kom statsvitere, sosiologer, sosialantropologer og psykologer. Den pragmatiske koblingen mellom politikken og produksjonen ble erstattet av en helt ny ideologisert politikk der økonomisk vekst ble bannlyst. Vekst representerte ikke lenger muligheter, men førte oss ytterligere et skritt nærmere sivilisasjonens undergang. Å produsere ble obskønt.  Kreative økosystemer Samfunnsviternes problem er at de ikke er på høyde med dagens teknologiske utvikling. Hva vet Øyvind Østerud om ikke-lineære innovasjonssystemer? Hva vet Ottar Brox om Technology Transfer Office? Hva vet Nils Christie om inkubatorer? Den mest iøynefallende endringen i dagens tradisjonelle produksjon er at arbeideren i den blå kjeledressen er erstattet av ingeniører med doktorgrad som sitter foran en PC. Interessant i så måte er at programmererne i softwareselskapet Opera kaller produksjonsrommet sitt for ”The factory”. Smelteindustrien er erstattet av programvareindustri. Men kanskje enda viktigere er det at dagens produktivkrefter ikke lenger kan isoleres til enkel analyse av innsatsfaktorene i industrien.  Verdiskapning i dag skjer gjennom innovasjonssystemer; eller det Richard Florida kaller ”broad creative ecosystems.” Verdiskapning må knyttes til både betalt og ubetalt arbeid, arbeidet kan like gjerne utføres på fritid som i lønnsarbeiderens arbeidstid. Politikk må i en bred forstand handle om å utvikle mangfoldige og robuste samfunn for å gi grobunn for gode ideer som kan generere nye arbeidsplasser. Dette betyr bl.a. at enhetsskolen må oppgis og skolene må fokusere på lokale forskjeller og frambringelse av unike ideer knyttet til lokalsamfunnene. Forholdet mellom arbeid og fritid spiller også inn. Kunnskapsbaserte arbeidsplasser trives best i kulturelt avanserte omgivelser. Arbeidsplassene og bedriftene kommer til stedene, ikke omvendt som det var før. Dette gjør at de vanntette skottene mellom ulike politikkfelt som kultur-, by- og næringsutvikling faller sammen      Samfunnsviteren som sosial entreprenør Hvis det revolusjonære subjektet skal identifiseres i vår tid må det være entreprenøren og hans søster den sosiale entreprenøren. Entreprenør betegner her ikke en yrkesgruppe eller en fagutdannelse, men en generell holdning til omgivelsene. Entreprenøren lever av å se gull der andre bare ser gråstein. I sitt vesen er begge to dermed både grenseoverskridende og løsningsorientert. Arbeidsdelingen dem i mellom er åpenbar: Gründeren ser muligheter for å utvikle de materielle produktivkreftene, mens den sosiale entreprenøren av seg de immaterielle innsatsfaktorene og reorganiseringen av samfunnet.Her har faktisk samfunnsviteren en rolle å spille: Som sosial entreprenør. Å utarbeide nye og avanserte samfunnsformasjoner som er på høyde med og effektivt styrer den teknologiske utviklingen. Hvordan lage et velfungerende bedriftsdemokrati som organiserer seg rundt de ansattes kunnskap? Hvordan etablere velfungerende funksjonelle byregioner til erstatning for kommunen? Hvordan utvikle fleksible overnasjonale styringssystemer til erstatning for nasjonen? Hvordan utvikle det representative demokratiet til et mer deltakende demokrati? Det er mange uløste spørsmål, ett av dem er om våre samfunnsvitere er i stand til å transformere seg til sosiale entreprenører.    

Kommentarer:
Postet av: SKA

Hva er vitsen å poste noe så rotete? Gidder ikke begynne å lese på det en gang, er bare avskrekkende hele "tekstformateringen".

25.09.2006 @ 21:43
Postet av: byrådsleder

La meg hjelpe deg. Hver gang det kommer et nytt avsnitt så står overskriften i halvfet. Gidder å lese det da nå som du skjønner strukturen?

26.09.2006 @ 13:05
URL: http://byradsleder.weblogg.no
Postet av: Kazmat

F orTs atT liT t ro Te TE . E nI g meD F o R rig E Tal ER. L enKE t i l k ort pa mFlet t om T y p o GRAfI he R: http://64.233.183.104/search?q=cache:RlOiNlipQCUJ:www.aho.no/gk6ide/AM_typografi_lesbarhet.pdf+lesbarhet+typografi+linjeavstand&hl=no&gl=no&ct=clnk&cd=1

26.09.2006 @ 13:43
Postet av: byrådsleder

okai, jeg har gått tilbake til vanlig formattering/skrift, men lar denne stå som et case på min eksperimenteringsvilje

26.09.2006 @ 14:14
URL: http://byradsleder.weblogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2086504