Gårdeierpøbler

Source logo

Gårdeiere vi ikke ønsker
Aftenposten Aften 26.01.2007
Fossen Erling

Ikke ønsket. Gårdeiere som Kenneth Sandvold vil vi ikke ha i Oslo. Grønnsaksbutikken Sultan på Grünerløkka har i løpet av fem år fått syvdoblet leien (fra 11 000 til 76 000 kroner i måneden) av gårdeier Kenneth Sandvold.

Nå skal husleien økes ytterligere med 42 000 kroner i måneden - til 118 000 kroner ifølge Aften. Sandvold forsvarer vedtaket sitt i Aften ved å henvise til markedet: «Jeg er ikke ute etter å kaste han ut, jeg vil bare ha mer i leie.» En slik holdning har ingenting i en sivilisert by å gjøre.


En av baksidene ved å være en ekstrem vekstby er at det oppstår knallhard konkurranse mellom de mest attraktive tomtene. Vinneren av denne konkurransen er enten bransjer med store marginer (for eksempel eiendomsmeglere som Grünerløkka har over dusinet av) eller de store kjedene (for eksempel 7-Eleven). Dette fordi stordriftsfordeler gjør at de kan presse marginene uten å gå konk. Resultatet av denne konkurransen er ensretting av gatelivet. Og taperne er du og jeg som aktive brukere av byens tilbud.

Hva er løsningen? Det er viktig å starte med å sivilisere gårdeierne. En god gårdeier tenker ikke bare på sin egen pengepung slik Sandvold gjør, men tar en aktiv rolle som bybygger; en som bryr seg om strøket sitt og tar på seg ansvaret for å ruste opp hele området.


Deretter må alle gårdeierne i et område gå sammen i et forpliktende samarbeid for å bygge strøket sitt. Strøksforeningen Studenterlunden er et slikt vellykket gårdeiersamarbeid, som aktivt har rustet opp Studenterlunden. Foreningen var med på å skaffe byen Narvisen og lyssette Karl Johans gate.

En slik langsiktig tenkning er også økonomisk fornuftig, da den trekker til seg flere brukere og potensielle kunder til strøket. Gårdeierne bør også tilby langsiktige leieavtaler på opp til 20 år, bare justert for alminnelig prisstigning, fordi de ser det fornuftige i at butikkene får forutsigbarhet i leiebetingelsene, og kan planlegge å utvikle konseptet sitt over mange år.


Neste skritt bør være å etablere et forpliktende samarbeid mellom kommunen og gårdeierne i hele byen. Et slikt samarbeid kalles populært «city management» og bidrar til å ansvarliggjøre gårdeierne. I 1992 etablerte Drammen selskapet «Byen vår Drammen» der kommunen, sentrumsgårdeierne og representanter fra handelsnæringen deltar. Dette er et økonomisk forpliktende samarbeid som skal utvikle sentrum for å øke Drammens økonomiske og kulturelle attraktivitet. Hvorfor har ikke Oslo et slikt selskap?


Kenneth Sandvold gir Oslos mange gårdeiere et grimt ansikt. Gårdeierne selv må rydde opp i holdningene til sine egne, og sørge for at alle gårdeiere forstår sin viktige rolle som bybyggere. Skal Oslo i årene fremover fortsatt ha et levende og mangfoldig gateliv, er vi helt avhengig av at gårdeierne utviser større samfunnsansvar enn det de gjør i dag.

Erling Fossen, Oslo Byaksjon


©Aftenposten


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3854660