Tallet er 112

Hentet fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen St.hanshaugen/Frogner: 

Byen er Oslo. Klubben er Frigg. Frogner stadion er stedet. Og tallet er 112. Av mange Friggtall er 112 kanskje det viktigste i år. Så mange sesongkort bør vi nemlig selge før sesongstart. Tallet høres ikke avskrekkende ut, men for folk i Friggland som ikke har betalt for å se på kamp siden Per Pettersen rydda opp i forsvaret den gang Norge sa nei til EU for første gang, må tanken modnes over tid. 


Framfor å agere som sleip bruktbilselger fra Lier og fortelle om alle fordelene ved å kjøpe sesongkort, og hvor billig det er, vil jeg heller gå veien om New Orleans. 106,5 millioner amerikanere så NFL-finalen Super Bowl mellom New Orleans Saints og Indianapolis Colts natt til mandag. Det er tidenes høyeste seertall for amerikansk tv. Den gamle rekorden på 105,97 millioner ble satt da siste episode av serien M*A*S*H ble sendt i 1983. Aldri før har et lag ligget under 10-0 og vunnet, men anført av quarterback Drew Brees vant the Saints med 31-17. Hvordan var dette mulig? Hele USA ønsket at underdogene skulle vinne, Ikke bare fordi selv amerikanerne heier på David og ikke Goliat, men fordi det var kjempeviktig at New Orleans endelig ble forbundet med noe glajazz igjen etter stormen som la byen i ruiner for noen år tilbake siden. Det var altså byen som vant.

Det er et stort sprang mellom 106,5 millioner TV-seere og salg av 112 sesongkort. Men det er en fellesnevner. Fotball, enten den er amerikansk eller europeisk, er kanskje den viktigste omdømmebyggeren for byer og bydeler som ligner hverandre mer og mer. Og moralen til Super Bowl er veldig tydelig: Står det en hel by(del) bak et lag, taper laget aldri. Kjøper 112 personer sesongkort skal jeg garantere at omdømmet til Friggland blir like glinsende, men ikke så fake, som bollekinnene til Jan Thomas.

Når 70 personer finner veien til Marienlyst stadion en vinterlørdag for å se en treningskamp, da Oslofolk ellers står som sardiner i tønne på banen til Frognerseteren for å gå på bortoverski, så vet jeg at 2010 kommer til å bli nok et strålende Friggår.

Hele norges askeladd

Henta fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen:


 

Daglig leder Nils Solum og undertegnede var på middag med de andre 2. divisjonslagene her forleden i anledning samling hos Forbundet. Vi satte oss strategisk sammen med representantene fra M/S og Førde. Opprykkskandidaten M/S fordi vi skulle stjele karmaen deres og nyopprykkede Førde fordi det er et lag vi må slå. Tonen var røff, og Senja som satt ved siden, av satt med åpen torskemunn. Nordlendingene skryter av sin røffe tone, men her ble de førstereisgutter. Replikkene smalt som maskingevær avbrutt av drøvelavslørende latterkuler, og de andre klubbene ble måpende statister. Uansett ble avdeling 1 avgjort den kvelden. Frigg, med det minste budsjettet, vinner, Førde blir midt på treet og M/S rykker ned. Men daglig leder i M/S skal ha poeng for utsagnet sitt om at Frigg har fått en veldig tydelig og kul byklubb-identitet som han misunte oss.


Senere på kvelden kom fotballpresidenten Sondre Kåfjord bort til Nils og meg som for anledningen spilte rollespillet «bad cop» og «good cop», og var over seg av begeistring for at Frigg var tilbake i toppfotballen, og ønsket oss av hele sitt hjerte oppover i divisjonene. Ikke bare er Frigg klubben med Drillo, Tør Røste Fossen og Per Pettersen. Men Frigg har en aura, ikke bare bestående av gammel storhet, men også av en gentlemannsklubb. Rekken av gratulanter tok ingen ende. Leder av 2. divisjonsforeningen kom også bort for å ha treningskamp mellom hans lag Skarp og Frigg. De gadd jo ikke dra til Oslo for å spille treningskamp med et ukjent lag som M/S eller UllKisa.


Frigg er norsk fotballs askeladd. Det er gjevt å vinne over oss, men like gjevt å tape. For en Friggargutt er aldri mutt. Med et lite unntak på tidlig 90-tallet da vi brukte penger vi ikke hadde, har Frigg alltid vært blant de fattigste klubbene. Men vi vil heller ha en fyr i Olabukser som kan finte hentesveis på motstanderne enn et strigla lag med press i treningsbuksa og wunderbaumluktende

ståsokker.

 

Friggargutten er rett og slett gode replikker pakka inn i et hjerte av gull.


Stem Frigg

 

Det er valgkamp i Friggland. Over hele bydelen høres blablabla. Biler på tomgang blir bøtelagt. Hvorfor blir ikke også politikerne det, der de står med tomme blikk og lirer av seg gåsefettinnsmurte floskler? Om en kjempetsunami hadde feid hele valgkampen på havet hadde vi blitt kvitt både en ubehagelig støykilde, en visuelle forurensing og masse søppel. En velfungerende bydel trenger egentlig ikke politikere. Egentlig burde vi ekspropiere hele Friggland mellom Akerselva og Frognerkilen og ta makta i vår egen bydel slik at de hvite og blå-farvene hadde vært synlig over alle hustak, og de eneste våpnene som fantes var fotballer. Stortinget er en kvise på Oslos fine sprettrompe og burde vært flytta til Trondheim for lengst.

Det er bare ett parti som jobber døgnet rundt for innbyggerne i Friggland.
Frigg Oslo FK. Vi er både barnepasser, sjelesørger, vaktmester, pedagog og lærer. 24/7 året rundt jobber vi gratis i Frigglands tjeneste for å gjøre folk av folk. Hver eneste unge som ender opp som statistikk hos politiet er et nederlag for oss. Klubben og bydelens skjebne er så tungt vevet sammen at det eneste naturlige ville vært at vi stilte til valg. Så kunne vi reist rundt og eksportert Friggmodellen til alle lokalsamfunn i Norge og verden som trenger hjelp. For en gangs skyld kunne Norge sendt noe som funker til U-land.

Det første vi ville gjort var å plukke opp søppelet dit vi kommer.
Et uterom er like viktig som et innerom og du pælmer bare ikke søppel, tyggis og sigarettstumper i din egen stue. Så vever i det lokale næringslivet tett sammen med de frivillige organisasjonene slik at næringslivet blir transformert til sosiale entreprenører, og de frivillige organisasjonene kan operere på et høyere turtall. Deretter overtar Frigg Oslo FK ansvaret for ungene etter skoletid før foreldrene kommer hjem. Og så etter noen vellykkede år med community-arbeid verden over, får vi som den første bydelen og fotballklubben i verden Nobels fredspris.

Amen.


Fotballforbundet svikter barna

Hentet fra Aftenpostens debattspalter søn. 16.8 


Fotballforbundet svikter barna

av Erling Fossen, styreleder Frigg Oslo FK

 

På rekke og rad har kritikere av norsk fotball stått fram i sommer og klinka til måten norsk fotball drives på. Kjetil Rekdal, Kåre Siem, Aslak Nore og Patrick Ladrus fra Ajax-akademiet har rett i en grunnleggende ting. Satsingen på barnefotballen, da barna er i sin motoriske gullalder, er altfor dårlig. Paradoksalt er barns kropper best tilrettelagt for læring i den perioden ingen gidder å ta dem på alvor. Da den tidligere stjernespilleren David Brocken ble trenerkoordinator i Frigg og leder for Friggakademiet, fikk han sjokk over hvor tilfeldig barnefotballen organiseres. På kontinentet, ikke minst Nederland og Belgia, er det stor prestisje å trene de yngste spillerne. Å satse på spillerutvikling først fra barn er 13 år er like smart som å lukke stalldøra når hesten har rømt.


De aller fleste klubbene, i hvertfall i Osloområdet, har for å bøte på Fotballforbundets manglende satsing og interesse for individuell ferdighetsutvikling i barnefotballen, valgt å etablere sine egne akademier. Helt uten finansiell støtte og veiledning fra Fotballforbundet. Mens den vanlige treningen ofte fokuserer på relasjoner og samhandling, fokuserer akademiene nettopp på individuelle ferdigheter. Her differensieres det også slik at de mest ivrige trener i egne grupper på tvers av årsgrupper. På akademiene er det også topp utdannede instruktører, gjerne med A-lagserfaring i tillegg eller som i Friggs tilfelle, en tidligere landslagsspiller.


Det må være et tankekors for Fotballforbundet at klubbene er overlatt til seg selv når de etablerer sine akademier for å ta vare på barnas utvikling da de er i sin motoriske gullalder. Det er null problem at lagene i barnefotballen ikke topper eller har tabeller og vektlegger leken, men det er en dødssynd å ikke gi barna et tilbud som de både vil ha og fortjener.

I Aftenposten hevder fotballpresident Kåfjord at «11- og 12-åringene fortsatt lider litt under foreldretrenere uten skolering». Men uten disse engasjerte foreldrene kjære Kåfjord hadde ikke lagene hatt noe tilbud i det hele tatt, siden barnefotballen ikke er på radaren til Fotballforbundet. Fotballforbundet har fjerna alle konkurransemomenter i barnefotballen, og dermed har de også mistet interessen, stengt døra og overlatt barna til seg selv.

Fotballforbundet har svikta barna.


En fotballspiller og en gentleman

Hentet fra Frigg & Sånt


 


Sommartider

fossenfrigg




Hej Hej. Sommartider.
Frigg har klubbrekordet seg til 14 strake seire i seriesystemet.

Sola har aldri vært lysere, og jeg vil benytte anledningen til å heise det hvite flagget til Lyn. Mine forsøk på skyggeboksing mot vestkantens Goliat, har satt satt Lynsinnene i kok på Lokalavisens nettsider, og jeg legger meg like flat som en monstertrøkkihjælkjørt pannekake. Jeg har gått over streken og sier blankt unnskyld for mine krenkende uttalelser til alle som heier på Lyn. Oppgaven som krenker får heller Reka ta seg av.

Før hetebølgen rakk å sette inn, hadde vi vårt første møte i Frigg 2014, hvis formål er å forfatte et strategidokument som i sin viktighet kommer til å bli mye viktigere enn Grunnloven. Prosessen er tenkt å være like åpen som en låvedør og resultatene skal produseres i et dokument som alle i Friggland identifiserer seg med, og vil være villig til å ofre noe for.

Selv etter mange spåkonebesøk i tvilsomme campingvogner er det ingenting som tilsier at vi skal vinne Champions League før 2014.
Målsettingen er å stabilisere seg på øvre halvdel i 2. divisjon, slå Lyn og Vålerenga i cupen, og bli den mest attraktive klubben for unge talenter som vil springbrette seg selv ut i fotballverden. For å nå målsettingen vil vi bl.a. innføre Vinderen 2002-modellen i barneavdelingen og gjeninnføre Kåre-modellen. Anført av Friggpropell Per W. Johnsen har de engasjert 15 foreldre (!) til tjeneste for sine Vinderen 2002-spillere.

De har logistikk som selv tyskerne ville elske, med henting av barna på skolen i taxi, og eget Sosialdepartement. Kåre-modellen, etter Kåre Schiefloe, besto i å rekruttere trenere blant våre egne spillere allerede på ungdomsskolen, og la de være assistenttrenere for de yngste barna. Lagene er dermed sikret lojale og dyktige trenere på et tidlig stadium.

Ta med dere følgende Frigg-motto gjennom sommeren: "Det gode humøret har alt å si, så derfor synger vi:/Det ligner ingen Friggargutt å være mutt/å være mutt, å nei.

Vi taper aldri

fossenfrigg



Du skjønner det er noe i gjære når de 31 frammøtte tilskuerne på Ullernbanens tribune alle er fra Frigg.
30 menn og en dame i sin beste alder. Forsamlingen var så formannstung at hadde Al Quaida sluppet en bombe, hadde Frigg mista hele sin historie og sin arverekkefølge. Ute på banen sleit våre krigere, men gjorde jobben sin, og sørga for tangering av klubbrekorden med 13 strake seire, hvorav 10 er kommet denne sesongen.

Frigg liker ikke å spille på Ullernbanen.
Det er som om våre fotballspillende frisjeler stanger mot Cleenex-atmosfæren som ligger tungt over banen. Friggløvene blir hysja på og får slengkommentarer av både voksne og barn fordi de bruker megafon. De uttrykksløse blikkene til Ullernpappaene, hvor alt liv er fraværende bortsett i fra noen sekunder når de får julegratiale, tyder på tung medisinering. Det er mer liv og røre på en kvadratmeter i Thereses gt enn i hele bydel Ullern. Selv de ellers hardbarkede kråkene har flytta ut av bydelen som lukter som et sveitsisk sykehus.

Før ferien skal Frigg sette 100-års klubbrekord
og skaffe seg 14 strake seire. Da må bunnlaget Vollen slås hjemme på Marienlyst, og det gjør vi om så alle blir skada og Per Pettersen igjen må aksle Friggtrøya. Men vi som opplevde høstsesongen i fjor har lært at serien ikke er ferdigspilt ved sommerens begynnelse. Da tapte vi 13 poeng på noen kjappe kamper i høstsesongen, og lå med hodet i gjørma da dommeren blåste for siste gang.

Frigg har gått fra Dantes inferno
og vi befinner oss nå i purgatoriet, skjærsilden, der våre sjeler skal scænnes for å se om vi er verdige til å stige opp, om ikke til Paradis, så ihvertfall til 2.divisjon. Har vi mental styrke nok til å tape en kamp uten å dette sammen som et korthus? Eller skal vi skape fotballhistorie og feie kunstgresset med samtlige motstandere og gå ubeseiret gjennom hele sesongen?

Drømmescenariet vårt er at Skeid rykker ned fra Adecco-ligaen, samtidig som Lyn går konkurs og blir tvangsflytta ned til 2. divisjon. Da er vi ett skritt nærmere den våte drømmen vår. Å bli best i byen.


Publisert torsdag 25. juni 2009 kl. 11:00.


Frigg og cup hører sammen som egg og bacon

Sjekk debatten da innlegget sto i Frigg & Sånt


Hver gang jeg skriver stygt om Lyn er det noen i hornet på veggen i Friggland som piper om godt naboskap og vanlig høflighet. Noen har til og med klart å få med en bemerkning i et styrereferat på at Lyn skal behandles med respekt. Jeg sier derfor unnskyld til Lyn og deres tre tilhengere (den ene, Tor Milde, er forøvrig en bra kar) på forskudd for det jeg skal si nå: Jeg vil heller bli heroinist enn å heie på Lyn.

Frigg og cup hører sammen som egg og bacon. Med våre seks cupfinaler og tre gull - hører Frigg til blant de ypperste. Denne sesongen har Frigg fått en flying start i sin 3.divisjonsavdeling med tre seire og 12-1 i målforskjell. Skiklubben Lyn som vi møter i cupen på søndag er en utfordring vi tar på strak arm. Lyn spiller ikke akkurat festfotball for tiden. De gleder bare hårgeleprodusentene. Så ille er det at selv mødrene benekter morskapet til sine unge Lynspillere.

Både i 2001 og i 2004 møttes Lyn og Frigg i cupen. I 2001 måtte Lyn ut i ekstraomganger for å ta seg videre. I sluttminuttene av 2. omang skjøt forøvrig Sigurd Thoen i tverrliggeren for åpent mål. Lyn vant altså helt ufortjent. Tre år senere bød Frigg opp til dans på nytt, og tok ledelsen på Ullevaal Stadion ved Nahom Debesay, som nå er tilbake i Friggtrøya for å jakte på flere Lynskalper. Det var først når to forsvarsspillere fra Frigg nikka til hverandre slik at det ble selvmål at Lyn vant. Frigg tok siste nikk, men Lyn fikk siste stikk. Her lukter det revansjelystent blod.

Kjedelig er det aldri på kampene mellom Frigg og Lyn. På de 31 kampene som Frigg og Lyn har spilt er det scoret hele 118 mål, noe som gir et gjennomsnitt på 3,8 mål per kamp. Ta med storfamilien, elskere, kolleger, naboer og venner til Bislett på søndag. Brølet fra Store Stå skal gjenoppstå. Publikumsrekorden fra dengang Frigg spilte mot Bodø Glimt i 1963 er på 23000. Den slår vi ikke på søndag, men vi skal ihvertfall være flere denne søndagen enn det er betalende tilskuere på Lyns hjemmekamper. Herregud som Frigg er vakkert, det er ubehagelig sant.


Best i by'n

Hentet fra Frigg & Sånt  

 

Av en eller uforklarlig grunn drar jeg i ny og ne til Kongsvinger, som ligger strategisk plassert i skauen mellom Oslos bakgård og svenskegrensa, og er med på folkemøter om hvordan Kongsvinger skal bli mer synlig. Folk flest har en lei tendens til å tenke på Kongsberg når noen sier Kongsvinger og det er de lei av. På et folkemøte denne uka diskuterte vi hvilke historier om Kongsvinger skal fortelle. Hva er Kongsvinger best på? Spørsmålet kan med fordel også stilles av Frigg.

Frigg er best på å gjøre folk av folk. Hvis noen tar meg på ordet og sender sitt barn som sliter både med dårlige holdninger og dårlige skoleresultater, har jeg mest lyst til å si at "slapp av det det årner vi", men jeg håper ingen tar meg på ordet. Men det er en åpenbar forskjell på de som henger rundt Majorstukrysset og våre rakryggede gutter og jenter i blåstripete drakt. Frigg er også best på å gjøre folk av foreldrene som involverer seg. Jeg kan ikke love at alle foreldrene blir danseløver i klubben vår, men de blir garantert bedre partnere.

Frigg er best på spillerutvikling. Våre nyansatte trenerkoordinatorer, Nils Solum og David Brocken har sammen med Per Pettersen og A-lagstrener Ole Kristian Vikan laget en spillerutviklingsplan med undertittel "fra lek til landslag" der en hvilken som helst pode får maksimalt ut av sitt potensiale på det gitte årstrinn. Vil du på landslaget er det lureste å henge i Frigg så langt som mulig.

Frigg er den beste byklubben. Å være byklubb byr på spesielle utfordringer. Mens Nordmarka kryr av unge sportsidioter fra Heming og Lyn om vinteren, sitter bybarna inne og spiller dataspill eller henger på Megazone nede i sentrum. Eller så driver de windowshopping i Bogstadveien. Det skal mye list og lempe til for å få stimulert noe annet enn fingrene på slike bykroneer.Moralen er: Har du problemer i heimen, enten med partner eller barn. La Frigg få dem. Bedre familieterapi finnes ikke.


Rapport fra Frontlinja

Henta fra min faste spalte i Lokalavisen St. Hanshaugen:

Med 7-2 over Frognerparken i begynnelsen av denne uka, har Frigg vunnet samtlige seks treningskamper så langt denne sesongen med målsifrene 28-10. Motstanden har vært variert, fra rene buljonglag (nedre halvdel av 3. divisjon) til 2. divisjonslaget Korsvoll som ble nedsabla 4-0. De skjønte aldri hvilken Friggsverm som traff dem. Det er på tide å underkaste laget vårt en SWOT-analyse.


Strengths. I forhold til i fjor har vi en tropp der alle vil rykke opp. Vi har rekruttert 8 2. divisjonsspillere, samtidig som stammen i første elleveren fra i fjor er intakt. Da Frigg spilte mot Ull Kisa var det ni stykker fra «gamle» Frigg på banen. På enkelte plasser har vi tre soleklare førstevalg, og det er hipp som happ hvem som spiller.


Weaknesses. Det eneste spørsmålstegnet er hvem som skal spille stopper ved siden av den hjemvendte sønnen Helge Neumann. Her har vi prøvd omskolerte spisser og backer med bare delvis suksess. At Helge forsvinner til USA på sensommeren skaper usikkerhet. I går ble Anders «Bonde» Bakken prøvd ut som stoppermakker i 2. omgang, men han er noen kilo unna toppform.


Opportunities. Får vi styre spillet vil hurtigheten til spillerne våre og den ekstreme løpskapasiteten sørge for at vi får overgangsmuligheter i bøtter og spann. Friggmaskinen bare maler og maler til motstanderen er kjøttdeig. Som mot Frognerparken der vi skåra tre mål de siste fem minuttene på tre angrep. I overgangsspillet kommer det alltid 3-5 på løp som gir ballfører alternativer, og den ekstreme hurtigheten til Tommern, Høvring, Tønne og Torres skaper kaos i alle buljongforsvar.


Threats. Svakhetene har vært at vi har gitt fra oss mange lette mål pga slurv og tversoverpasninger i forsvaret. Kanskje synes spillerne våre synd på motstanderen, og slenger til dem et par trøstebein? Manglende effektivitet kan også bli en trussel. I dårlige perioder sliter vi med presisjonen på siste touchen. Det kan skape frustrasjon.


Konklusjon: Vi rykker opp. Alt annet er skandale.


Plingepilsens Venner

Henta fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St. hanshaugen

 

Mange av dere har sikkert sett TV-reklamen der dama bak kassa spør den aldrende mannen om hva han skal bruke grasrotandelen sin til, og gubben får flashbæck from wayback og mimrer om de gode gamle dager med korps og villige damer. Men ingen har helt skjønt hva det reklameres for. Her følger et kort innføringskurs.


Norsk Tippig har fra og med 1. mars innført grasrotandelen, dvs. at for hver krone dere bruker på spill i regi av Norsk Tipping, så kan dere velge å gi fem øre til klubben som står deres hjerte nærmest. Frigg er selvfølgelig en av de klubbene som er registrert i frivillighetsregisteret og kan således ta i mot penger. Mange klubber har enten ikke registrert seg eller venta til det siste fordi de ikke har noen tro på at mange dalere vil flagre deres vei. Men i Friggland bor det over 70 000 mennesker, mange av dem med farlig mange penger, så jeg spår her og nå at Friggland vil bli det nye Verdal`n, der toppgevinstene trives like godt som fotsoppen på slitne Osloskoler.


Jeg tilhører den gyldne årgangen som alltid starta festen på lørdagen med å se på tippekampen på NRK. I de første valpefettårene da gutta skulle drikke en flaske for hver gang det plinga gikk det i svart allerede litt ut i 2. omgang, og vi kom oss aldri ut på byen. Senere lærte vi oss å drikke et glass hver gang det plinga og klarte kunststykket å ta T-banen til byen før gutta måtte rope på elgen. Nå er ikke hensikten å lære dere om dårlig drikkekultur på Bogerud, men poenget er: Samlingen rundt tippekupongen lørdag klokka 16.00 var definitivt ukas høydepunkt. Nå kom det aldri noen tolvere ut av det, men noen tusenlapper flagra i hvert fall vår vei.


Det er rett og slett på tide å gjenopplive stammeritualene fra ungdommen og starte med tippelag igjen. Med eller uten plingepils som tilbehør. Selvfølgelig kan du spille Lotto, Keno, Joker og alt det der, men der handler det mest om flaks. Det liker vi ikke. Friggland har alt som skal til for å bli det nye tippemekka. Ingen vet mer om fotball enn vi. Løp til kommisjonæren.

 

 

 


De tre dødssynder

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen St. Hanshuagen
 

I Norge, der misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften, er de tre dødssyndene å tjene penger, ha høy utdannelse og bo sentralt. Og vips så forsvant hele Frigglandet ut av nordmennenens moralske kompass. Oslo har verdens høyest utdannede befolkning, og de fleste av dem bor i Friggland. Oslo har verdens rikeste befolkning, og der bidrar Friggland med mer enn sin skjerv. Og vi bor sentralt. De aller fleste av oss bor i bygård innenfor ring 2. Skal vi dermed synes synd på oss selv?


Jeg har bodd i Friggland siden jeg flytta fra Bogerud til Pilestredet 43B straks jeg var ferdig med militæret i januar 1984, men slutter aldri å forundre meg over at østkantens dissing av oss som bor vest for elva, bare blir møtt av en slags stilltiende aksept. Det er greit å heie på David framfor Goliat, men hvorfor denne selvpiskingen? Hvorfor ikke slå tilbake og påpek det faktum at det bare finnes en ekkel rik kjøpeklubb med rike pappagutter i Oslo og den heter Vålerenga ? østkantens stolthet?


De tre dødssyndene stammer fra 68-opprøret, da vestkantakademikere skulle sjølproletarisere seg og reise til et lite småbruk i Nord-Norge. Desto lenger unna (maktens) sentrum du bodde, dess bedre var det. Og hvis du levde av sjølberging og valgte livets skole framfor skolebenken, var du et moralsk høyerestående vesen. Byen ble en kreftcelle, og stilt opp mot statens ekspertvelde satt 68-erne den folkelige fornuft. I et slikt perspektiv er Groruddalen bedre enn Bislett. Men hvem er det som har sugerøret inn i statens pengepung? Jo, det er Groruddalen det. Der flommer de over av kunstgressbaner. I bydel St. Hanshaugen finnes det kun en.


Eller ta myten om at østkanten er arbeidernes rike. De største mekaniske verkstedene befant seg i Friggland, fra Nyland til Akers Mek, via NEBB og Thune ved Frognerelvas utløp innerst i Frognerkilen. Neste gang noen på østkanten piper, kolonialiserer vi dem, og tvinger dem til å ta utdannelse. Det er mye bedre at de blir som oss, enn at vi blir som dem.

Tar du Friggland ut av historiebøkene sitter du bare igjen med permene.


Ekspander eller dø

Fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen

Den døveste klubben i Norge har fast spalte til venstre for Frigg & Sånt i Lokalavisen (for de som ikke leser Lokalavisen er det Lyn). Men først et liten avsporing. Vålerenga-takreklamen i Majorstuakrysset ber om krig. Alle vet at bondeklubben fra østkanten fremdeles hadde rota rundt blant kurukene i Groruddalen for å finne skoeskene sine med bilag, hadde det ikke vært for at John Fredriksen kjøpte seg sportlig kred i Enga for å skjule at han var nærmere cornerflagg enn sportsidol i barndommen, og barberte bort grasrota og satt inn sine kjøpegutter i styre og stell. Vålerenga med sin påsmurte arbeideridentitet er mer fake enn boobsen til Linni Meister.


Det hjelper selvfølgelig ikke at nærmest hele førstelaget til 94-årgangen vår, inkludert treneren, forsvant til Lyn nå i høst. Lyn har betrakta Frigg som sin farmerklubb i mange år. Toppen av ydmykelsen skjedde visstnok da årsmøtet til Frigg en gang i søttenhundre og den tid hadde sagt ja til sammenslåing, og de gamle nikkersene i Lyn takket nei, fordi det var for mange kommunister i Frigg. Det var bare en, Egil Drillo Olsen, men det var en for mye for nikkersadelen som hadde årsmøtene sine inne på Lynhytta, der store Åklungen strekker seg mot Ullevaalsseter.


I de senere år er det blitt nedfelt i Friggvisa at talenfulle fotballspiller enten går til Enga eller Lyn, selv om de som ikke vet sitt eget beste går til Bygdøy Monolitten, Bærum eller andre blindspor. Fra og med nå er denne utviklingen stoppa. Vi har gått i sømmene til alle lekkasjene og limt de med superlim. Frigg har ansatt fotballforsker Nils Solum som trenerkoordinator for barnefotballen. Vi har fått David Brocken til å bli trenerkoordinator for ungdomslagene våre. Han har nærmest på egenhånd bygd opp ungdomsfotballen i Frankrike, Nederland og Belgia og sørga for at forsvaret i Enga har vært potte tett. Vi har rappa en ung trener fra Grüner som får verstinger til å bli gull, og en magetung førtis med fortid i MS og Skeid til å drille 96-gutta våre.


Dette må dere love å ikke si til noen. A-laget vårt slo 2. divisjonslaget Korsvoll med 4-0 på lørdagen som var. Frigg er et gryteklart eventyr.


Frigg Oslo FK TM

 Det hersker en mild bonanzastemning i Frigg for tiden. Vi har nemlig investert hele 16 000,- i supporterutstyr. Fra før har Friggs supperterutstyr kun bestått av mørkeblå luer med Frigglogo, og de har blitt solgt på Frogner Stadion for nøyaktig det samme som vi har kjøpt dem. For en klubb som driver så nøkternt at kaffen alltid er for tynn og der teposene blir brukt to ganger, er det en massiv investering. Når vi allikevel tok på oss spanderbuksene og bestemte oss for å gjøre det, har det sammenheng med med at vi er stolte av klubbens verdier og følgelig vil at de skal bli synlige i Friggland.


Jeg innrømme glatt at jeg er helt idiot når det gjelder klubbtilhørighet i Friggland. Det hele startet da de mange ungdomsskolene i Friggland, bl.a Marienlyst, Bolteløkka og Ila, arrangerte ungdomssleker på Bislett en tid tilbake. Jeg speidet og speidet, og klarte tilslutt å få øye på en pode med Friggjakke. En -1- en pode! Hvorfor var ikke hele Bislett tapetsert med friske ungdom med rødmussede bollekinn og Friggstripene? Neste deprimerende opplevelse kom da jeg uka etter vandret oppover Bogstadsveien. Det første som møter meg er et Arsenalskjerf. Okai til nød. Så en Liverpooljakke. Jaja. Men så ramler det inn både en Skeidlue, en Lyndrakt og et Vålerengaskjerf. Hva? Her i Friggland. Et sted går grensen for en vanlig mann. Friggland er okkupert. Nok er nok.«Gutta på byen» må ta bydelen vår tilbake.


Som sagt så gjort. Nå venter det både en retroaktig skøytelue lue med Friggstripene i knallblå og et tykt skjerf med Frigg OFK, på alle de 70 000 som bor i Friggland. Foreløpig har vi bare 200 eksemplarer av hver, men selv den lengste reisen starter med det første skrittet. Opptrappingsplanen er også klar. Sokker og underbukser først. Etterhvert følger blå kondomer med hvite striper, og rød kondomer når du gjør det på bortebane. Slips, siden vi ikke bare er bomser som går rundt i Friggjakke hele døgnet. Siden eskalerer vi og lager bannere, flagg, akebrett, og hvorfor ikke; racerbiler.


Løp og kjøp lue og skjerf på Frogner Stadion eller på Brakka ved Tørteberg.


Friggfamilien

Mange fotballklubber innfører holdningskontrakter med spillerne sine i disse dager, også vi i Frigg. På den ene siden slår en slik holdningskontrakt fast at vi i Frigg Oslo FK ønsker at alle skal trives, føle seg trygge og ha det gøy. Vi ønsker å utvikle gode mennesker, men også gode fotballspillere. Og selvfølgelig må denne formelen fra fotballkretsen med: Trygghet + Trivsel = Mestring. Det hele koker ned til at Frigg vil at alle skal fremstå som gode ambassadører og representanter for klubben.

Årsaken til at klubben innfører slike holdningskontrakter er i hvert fall tre-delt. Mange klubber opplever på kroppen at Oslo er blitt en multietnisk by og at det både er gnisninger mellom spillerne internt, men også mellom enkelte lag. En annen årsak, og den er langt mer alvorlig, er at klubbene ofte opplever at skolen ikke fungerer tilfredsstillende som sosialiseringsagent, og at når puberteten begynner å piple fram i porene på spillerne våre, framstår de som halvville ungfoler som kontinuerlig utfordrer grensene lærerne setter rundt dem. At flere og flere har en rimelig løs familiesituasjon, der de enten vokser opp med en forelder i tidsklemma, eller der foreldrene har sosiale eller økonomiske problemer, hjelper heller ikke.

Når både skolen og familien svikter som sosialiseringsagenter er det fotballklubbene som får det. Det er fotballen som nå er de fremste garantistene for at det blir folk av folk. Derfor står det svart på hvitt, holde dere fast, at i Frigg så aksepteres verken mobbing, baksnakking, ekskludering, lyving, stjeling, trakassering av dommere, trenere, ledere, foreldre, med-/motspillere og publikum, banning og ufint språkbruk eller handlinger som ellers kan skade Frigg Oslo FK sin anseelse.

Frigg farer ikke med løskrutt. Det verste du kan gjøre med barn er å true med sanksjoner, så skjer det ingenting. Klubben skal nå etablere et eget disiplinærutvalg som vil ta hånd om alle saker som omhandler brudd på holdningskontrakten. I verste fall fører brudd på holdningskontrakten til utelukkelse fra kamper og treninger over en periode på inntil 3 måneder. Det høres kanskje brutalt ut, men så blir det nå også folk av folk i Frigg.

 

 


Friggs omvendte Skeidproblem


Nå søndag var jeg på en utvidet svigerfamiliemiddag. Da får jeg alltid siste oppdatering på forholdene i Skeid siden svigerfamilien er tung Skeidfamilie. 96-årgangen i Frigg stå nå overfor sin voksendåp; overgang til 11-fotball, tabeller, divisjonssystem, og topping av lagene. Det fine med Frigg er at vi vil veldig gjerne ha med alle som vil være med videre. Årgangen vår teller rundt 35 spillere og det er akkurat som det må være skal vi stille to lag. I tillegg har vi en stor buffer. Kommer det flere lager vi et 7-lag i tillegg, og skulle hordene ankomme oppretter vi et tredje lag.


I Skeid derimot består årgangene av sånn circa 120 spillere (åtte veldig fulle 7-lag), og tilgangen på baner og treningsforhold gjør at bare ca 60 av dem får bli med videre på tre 11-lag. Målsettingen om at flest mulig skal bli med lengst mulig grunnstøter i møtet med virkeligheten på Voldsløkka, Nordre Åsen eller der de får klint inn treningstider. På den annen side blir Skeid også mer av en talentfabrikk når det er så beinhard kamp om plassene. Det er kanskje ikke uten grunn at spissparet som herjet med Stabæk i cupfinalen, Daniel og Moa, kommer fra nettopp Skeid. Frigg hadde Kjetil Wæhler på det seirende laget, men det er også alt vi har i den øverste divisjonen. Det begynner å bli lenge siden Per Pettersen herja på fotballbanen. Enda han holdt på til han var 46 år!


Frigg har et omvendt Skeidproblem. Skeid tiltrekker seg talenter fra hele Oslo, Frigg mister dem. Fram til i år var det bare to klubber i hele Oslo Fotballkrets som mistet flere spillere til andre klubber enn oss. Det tok ett år å få lekkasjen delvis stoppet, men det vil ta flere år før vi har en robust spillerstamme på minimum 40 spillere i hver årgang.


Foreldrene i Friggland spiller en nøkkelrolle. I overgangen til 11-fotballen forsvinner de fleste av dem. Fotball er blitt mer sport enn lek og kameratgjengene splittes opp. Mange foreldre tenker også som nasjonalister, og trekker seg tilbake i hulen sin når de risikerer å møte fremmede foreldre på feltet. Men en ting skal dere vite. Frigg klarer i hvert fall ikke å holde på alle spillerne sine hvis ikke foreldrene møter opp på sidelinja. Da forsvinner det sosiale limet.

 

 

 


Å ta en Stabæk

 

 Det er bare å stille seg i køen av gratulantene som står laina opp foran Stabæks gullhelter. Med ett av de minste budsjettene i eliteserien latterliggjorde de mammonsterke Enga (arbeiderklubb du lissom) i den siste seriekampen og kronet en fantastisk sesong. Det ække verst av en klubb som rykka opp fra femte til fjerde divisjon første gang i 1987. Det var køppfinalen i 1990 som satte Stabæk på sporet. Til alles store overaskelse hadde møkkalaget Fyllingen fra strileland utenfor Bergen klart å spille seg til cupfinalen mot selveste Rosenborg. De ble ydmyket, men noen tenkte at hvis de kan klare det, så kan vi også. Resten er historie.


Som alltid er det nedturene det er lærdom å hente noe fra. I 2004 vant Enga 3-0 over et tafatt Stabæk-lag i den aller siste serierunden. Etter ni år i den øverste divisjonen var nedrykket et faktum. Ydmykelsen var total. Folk sto i kø og frydet seg over smellen til disse reklamefolka. I desember samme år valgte klubben å reise til et lite tettsted ved Oslofjorden for nådeløs evaluering. Konklusjonen var entydig: Stabæk hadde glemt hvordan de skulle bli elsket på Haslum. I løpet av den helgen i Åsgårdstrand bestemte Stabæk seg for å være lokalt forankret klubb igjen.


Og her ligger nøkkelen til suksessoppskriften på hvordan en klubb kan gå hele veien og kanskje spille Champions League mot Real Madrid neste år. Det er ikke de klubbene med størst budsjett som alltid vinner, men klubbene med de sterkeste røttene i lokalsamfunnet. Tidligere Skeidtrener Begnt Eriksen sammenligne en god trener med en god kokk. En god kokk får alltid noe godt ut av de råvarene han har hvis han har en formening om hva han vil lage. De som har mye penger, derimot, shopper ofte stjerner uten å vite hva de skal brukes til. De mister fokus.


Forrige gang Frigg satsa stort på 90-tallet mista vi fokus. Folk ble henta inn fra fjern og nær og lovet både bil og leilighet. Vi glemte det viktigste. Å være elsket i Friggland, fra Akerselva til Bygdøy, fra Vippetangen til Vindern. Den feilen gjør vi ikke to ganger.

 


Nok fotball nå?

En Ekebergbosatt venn av meg fortalte nylig at han motvillig hadde fulgt sønnen sin på hans første fotballtrening. Han mente at fotballen sendte i alle kanaler og hadde mer eller mindre monopolisert barns oppvekst. Spiller du ikke fotball er du rett og slett ute. Derfor aksepterte han motvillig å være med på podens første fotballtrening. For hvilken far vil vel at sønnen sin ikke skal være en av gutta? 

Les hele hos Lokalavisen 


Shakedown i Friggland

"Frigg Oslo FK har på en uke gått fra å sniffe gress via knestående til oppreist før vi i neste uke skal strekke hendene over hodet i seiersjubel. Det er så dramatisk at vi ser konturene av Hitchcock der han sitter ved guds høyre hånd og hvisker han i øret", skriver jeg i min faste spalte Frigg & Sånn i Lokalavisen.

Å komme hjem

En gammel kamerat av meg dukka plutselig opp på Tørteberg Arena på Friggs hjemmekamp mandag denne uken. Han er av den sjarmerende italienske typen med energi som et middels kjernekraftverk. Familien bor i Eugenies gate på Bolteløkka, og de har selvfølgelig sønner som har spilt i Frigg. Mange ganger har han varslet sin ankomst, men alltid har det kommet noe i veien. Nå var han endelig her, og begynte straks å pugge navnene på førsteelleveren som om de var hans nye bestekamerater. Som den populære fyren han er, kimte telefonen i ett sett, men da det blir stille et lite øyeblikk utbryter han med andakt, fylt med den roen man får etter en orgasme: «Det er deilig å være på hjemmekamp». Min venn hadde funnet veien hjem.


Som god vert hadde jeg introdusert han for Friggfamilien som alltid er på kampene. Friggs mest trofaste venn Knut Krogh-Tonning, som rægger rullestolen sin inn i en maxi-taxi og drar på hver eneste kamp innenfor svenskegrensa. Han er Friggs statistikkbank og mer oppdatert enn Statistisk Sentralbyrå. Speakeren Paal, som jobber i eventselskap og sitter i sentralstyret til AUF, og som egentlig ikke har tid til slikt på fritiden. Men det sier noe om kjærligheten hans til Frigg at han dro med seg dama si, som studerer i Trondheim, rett på innspilling hele natta av den nye Frigglåta, da hun ankom sentralstasjonen en forsommerdag. Tone og Kaja, mor og søster til A-lags keeper Faye, stiller opp hver eneste hjemmekamp og lager verdens beste vafler. Min venn blir også introdusert for Friggs alfaløve Bolek Gleichgewicht, som har et helt harem av småunger, inkludert min egen sønn, og jenter i forsiktig pubertet, rundt seg.


Det stadig større gliset til kameraten min sier egentlig alt om hva fotball handler om. Fotball handler om å finne veien hjem. Som Lars Saabye Christensen sier det et sted. Den som heier på Frigg (eller noe annet og mer obskurt for den saks skyld), er aldri alene. Vi lever i en tid hvor det blir stadig mindre å tro på, men Frigg, Oslos gamle dame, åpner fremdeles sine gjestmilde dører for alle søkende sjeler som finner veien hjem.

 


Kunnskapsbedriften

 Kunnskapsbedriften

 

Hvis du hører på Åge Hareide eller noen andre fossile trenere fra steinalderen snakke fotball kan man bli forlediget til å tro at fotball handler om «å ha stake», «baller», eller andre honnørord fra steinaldermannens kroppslige vokabular. Foreløpig virker det som om den kunnskapsrevolusjonen som foregår ellers i samfunnet kryper beskjemmet ut igjen når den møter fotsvetten i fotballgarderobene.


Men dette er bare tilsynelatende. Kunnskapsrevolusjonen transformerer også fotballklubben til kunnskapsbedrifter der spillerne i større grad bruker det hodet du tenker med og ikke det som er sørover på kroppen. I alle ledd, fra spillere, via trenere, lagledere, administrasjon og styre foregår det kompetansepåfylling over en lav fotballsko. Kursvirksomheten til fotballkretsen har eksplodert og klubbene igangsetter egne akademier for å sørge for nødvendig påfyll.


Hva er det som primært kjennetegner utviklingen innenfor fotballen de siste årene? Ballen går hurtigere mellom spillerne enn noengang. Gjennomsnittlig tid mellom hver touch er bare på et par sekunder. Og det får som konsekvens både at teknikken til hver enkelt spiller må bli bedre slik at vedkommende klarer å spille ballen hurtig fra seg, men det stiller også strenge krav til samhandlingen slik at hver enkelt spiller har noen å spille ballen til. Det må skje en rekke parallelle løp samtidig slik at det alltid er noen å spille på selv når motstanderen kommer med sine mottrekk.


Som i resten av samfunnet der bedriftene nå løper etter der kunnskapen befinner seg, og ikke omvendt som før, må også en fotballklubb sette kunnskapen i sentrum. En fotballklubb må ta utgangspunkt i den humankapitalen som finnes i hodene til alle som er i berøring med klubben. Ved å tømme hodene til de involverte får man all den kunnskapen som er i klubben på bordet, og deretter blir det mulig å lage strukturer og rutiner en kunnskapsbedrift verdig.


Før var det nærmest et tabu for en fotballspiller å ha for mye kunnskap i hodet. All input utover dataspill, actionfilmer og tegneserier forstyrret bare tankevirksomheten og gjorde de til dårligere fotballspillere. Men sorry mac, i dag er også fotballspilleren blitt en kunnskapsarbeider og da hjelper det ikke at du har stål i bein og armer, hvis du bare har loff i huet.

 

 

 


Friggambassadørene

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen:

Har dere lagt merke til godvibbene som har svevet over Friggland den siste tiden? Selv ropene fra fulle ungdommer i gatene natterstid har blitt godartede. Dere kan umulig ha unngått å møte eller fått hjelp av høflige og hjelpsomme unger med press i buksene, og en holdning som om de har spett nedover ryggen? Det er Friggambassadørene som nå har fått en uke på Friggakademiet. Over seksti kidz har etter kun en uke lært seg Cruyff-finta, begynte å lese på oppvekstromanen Beatles og pokker ta meg har ikke Akademiets dannelse spredd seg til de eldre tenåringene slik at Majorstua politikontor har fått dramatisk færre anmeldelser i uka som gikk.


Da jeg og tvillingbrodern var små var barneoppdragelsen enkel for mutter og fatter. Slik de så det kunne vi bli enten sportsidioter eller narkomane. For å unngå at vi ble det siste og begynte å henge på fritidsklubben og senteret tok de derfor på oss full treningsmundur rett etter skoletid. For hvem henger vel på senteret sammen med de narkomane i hvit og grønn treningsdrakt? Det tok mange år før jeg slutta å anklage dem for å ha ødelagt oppveksten min, og så at de hadde et poeng. Det er ikke noe bedre i dag. Du skal ikke ha gått mange dagene på ungdomsskolen før du skjønner at det røykes narkotiske stoffer som aldri før på skolenes nærområder.


Oppvekst i by er spesielt fordi ungene får voksenlivet så tett inn på livet. En 12-åring i byen har sett mer av livets skyggesider enn en 60-årig bøgdis. Nøkkelen til en god byoppvekst er gode sosialiserinsagenter utenom skole og hjem slik at den uorganiserte fritiden minimeres. Det er her Friggakademiet kommer inn. Du står ikke med knekk i beina når du har et spett nedover ryggen hvis du skjønner hva jeg mener. Friggakademiet kan vise seg å få samme oppdragende effekt som Oslofrokosten i sin tid hadde. Ikke bare blir det folk av kidza, men de går tilbake til hjemmet sitt og nærmiljøet og gjør pokker ta meg folk av dem og. Sann mine ord: Snart kan politiet i Friggland legge ned arbeidet sitt.

 

 


De fire store

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen St.hanshaugen. 

De fire store

 

Historisk har det vært fire store fotballklubber i Oslo. Det har egentlig alltid vært de fire store hvis vi ser litt lett på de siste årene. De tre andre er Enga, Lyn og Skeid. Men Frigg var i flere tiår den største av dem alle. Det første året Frigg ble Norgesmestre i 1912 bodde det i overkant av 250 000 innbyggere i Oslo. Nå nærmer Oslo seg rekordraskt 600 000 innbyggere, men allikevel er det i manges hoder en mental sperre som tilsier at Oslo bare har plass til ett, kanskje to topplag. Men hvordan er matematikken i en slik påstand? Da Oslo hadde 300 000 innbyggere var det plass til fire topplag. Når vi dobler antall innbyggere er det bare plass til to. Hæ?


Hvor mange innbyggere trengs for å skape et topplag? Omlandet er avhengig av en viss størrelse for å tiltrekke seg nok talenter av barn og unge. Bodø (Bodø-Glimt ligger på øvre del av tabellen i eliteserien) har 46 000 innbyggere. Dumpekandidat Ham-kam ligger i Hamar med 30 000 innbyggere. I Friggland (bydel St.hanshaugen og bydel Frogner minus Bygdøyhalvøya), er det 70 000 innbyggere. Dette er også lovende når det gjelder pulikumspotensiale. Bare ved å bli et attraktivt bydelslag har vi altså et publikumspotensiale som ligger klart over de mindre toppserieklubbene. Og sånn som Vålerenga og Lyn oppfører seg for tiden har Frigg alle muligheter til å bli hele Oslos kjæledegge.


I Oslo fotbalkrets er det registrert over 180 fotballklubber. Kampen om talentene er mye hardere her enn i mindre byer som Hamar, Bodø, Molde og Ålesund. Ja, men talentene er også mange flere. Det handler altså om å utvikle sine egne talenter, samtidig som man på A-lagsnivå klarer å tiltrekke seg talenter fra andre klubber. Frigg har i mange år vært en av de klubbene som har mistet flest talenter i aldersgruppen 13-19 år. Den flukten er nå stoppet opp. Vårt nystartede fotballakademi er en garantist for det. A-laget soper inn klassespillere for tiden. Hovedårsaken til det er at «det skjer noe» i klubben. Og selvfølgelig historien. Og beliggenheten midt i sentrum.


Den siste utfordringen handler om at veldig mange unge gir seg når de første fullmodne kvisene dukker opp på rygg og i ansikt. Når puberteten ankommer og forvandler de unge sinn til ustabile hormonbomber er ikke fotball det første de tenker på. I storbyen lurer det mange farer for kidza, adskillig flere enn på små steder der de bare kan velge mellom korps, fotball eller stripa. Men konkurranse er bra. Det handler bare om å utvikle et fotball-tilbud som er attraktivt nok.


Om Skeid klarer å bli noe mer enn en talentfabrikk er vel strengt tatt uinteressant for de fleste av oss her i bydelen. Men dere kan allerede nå begynne å leke med tanken om at Frigg snart er der vi hører hjemme igjen. Blant de fire store.


Indianerstammen Frigg

Hentet fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St.Hanshaugen/Frogner
 
Indianerstammen Frigg

 

I boka «Ona Fyr» lanserte reklameguru Ingebrigt Steen-Jensen «indianerstammen» som framtidens vinnere blant organisasjoner. Han pekte på at vinnerorganisasjoner alle har evnen til å bygge en sterk stammekultur. Det er stammekulturer som gir oss tilhørighet, binder oss sammen og gir oss den herlige følelsen av å være del av noe som er større enn oss selv. Steen-Jensen peker på et paradoks i vår tid: Selv om vi i økende grad vil være individualister, vil vi ikke være alene. Vi har mistet mye av tilhørigheten, men ikke behovet for å høre til. Den nye stammekulturen skal erstatte mange av nettverkene vi en gang tilhørte, men som nå er svekket eller nesten borte ? storfamilien, grenda eller fagbevegelsen. Derfor speider vi rundt oss: Finnes det en indianerstamme der ute som jeg kan få være med i? Ja, den finnes faktisk på Tørteberg.


Det ser vi ikke minst nå nå som gjennomsnittsalderen i styre og administrasjon har gått ned fra 62 til 37 år. Men det aller meste i Frigg består. Ikke minst Friggtonen som er anekdotebasert og på grensen til muntert frekk. Dugnadsånden har overvintret hos oss og er like sterk. Ingen har noengang beriket seg på klubben. I Frigg er også jenter og gutter likestilt som individer. Som pioner innenfor jentefotballen på 70-tallet kan vi ikke løpe fra historien. De viktigste elementene i Friggs stammekultur har bygget seg opp gjennom over 100 år, og kan ikke endres av en ny administrasjon eller styre.


Det er bare å overgi seg til oss. Har du en pode som begynner i første klasse i Friggland? Vi inviterer foresatte til fotballinteresserte gutter og jenter som er født i 2001 til informasjonsmøte, tirsdag den 26. august, kl 1830. Er du jente mellom 8 og 19 år, og liker fotball? Torsdag 28.august, klokken 17.30 og 19.30 arrangerer Frigg jentedag på den nye Marienlystbanen. Går barna dine i 4-7 klasse? Da er det oppstart av vårt fotballakademi mandag 25. august. Sjekk hjemmesiden vår frigg.no.


Som forelder får du også noe igjen. Ubekreftede rykter skal ha det til at festlighetene etter dugnadene i Frigg har ligget litt nede, fordi de foresatte i en periode likte hverandre for godt.



Høst i Friggland

 

Høst i Friggland

 

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april, fordi den vårmåneden forløser krefter som vil noe. Jeg velger meg høsten og oktober for da avgjøres alt. Mens våren er luremus og bare erter oss, er det til slutt høsten som må innfri. Det nytter lite å være ung og lovende på vårparten, hvis sommeren har omgjort veltrente kropper til veltilfredse berlinerboller, og friggerne framstår som gamle og tannløse når det hele skal avgjøres. Når dugget kjærtegner gresset om morgenen og mørket faller tidlig, da er det judgement day. Da skal Frigg opp til den endelige eksamen.


I Friggland har vi forberedt oss godt til høsten. Planen er at hver eneste barnefamilie i Friggland skal få et tilbud de ikke kan si nei til. Frigg skal rekruttere bredere enn noen gang. Alle de åtte grunnskolene i Friggs nedslagsfelt skal få besøk. 7-åringene blir spesielt invitert til å bli friggere og det igangsettes spesialretta tiltak mot jenter. Frigg skal holde på spillerne våre enda lenger gjennom det nyoppretta fotballakademiet der vi skal bygge fotballkompetanse og holdninger inn i alle podene. Vi vil ikke lenger være et Eiffeltårn som skaller av spillere etterhvert som de blir eldre. Vi skal framstå som Rådhuset med kraftfull korpus og med to brede tårn fra begynnelse til slutt. Planen er å bygge en livskraftig stamme med minst to lag i alle årganger helt til de beste juniorene banker på døra til Vikans menn på A-laget. Frigg har søkt om og fått midler til sportslig utvikling av fotballkretsen. Sammen skal vi gjøre Frigg om til en kunnskapsbedrift. Frigg har ansatt ny daglig leder i 80% stilling fra 1. august. A-lagstrener Vikan skal hjelpe de aldersbestemte lagene på dagtid, før han tar A-laget opp i 2. divisjon på kveldstid. I Vikan har vi en dedikert og foreløpig barnløs frigger som kommer til å tenke på Frigg 24-timer i døgnet.


Hva kan du bidra med? Spør deg selv hva du kan gjøre for klubben, og ikke hva klubben kan tilby deg. Snakk om Frigg på jobben, ved spisebordet, i senga. Hvis barnet ditt blir bedt om å selge lodd, spør du hvor du kan få flere. Når lagleder eller klubb inviterer til dugnad, stiller både du og gubben. Desto flere som deltar, desto og mer lystbetont blir alt frivillig arbeid.

 

Oslos gamle dame reiser seg igjen, og aldri har hun sett bedre ut.

 


Friggakademiet

Hentet fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St.Hanshaugen/Frogner

Friggakademiet

La det bli hørt over hele Friggland. Til høsten starter vi vårt eget Friggakademi. For har dere egentlig tenkt på hva deres barn egentlig gjør i de timene skolen er ferdig og de kommer hjem uorganiserte og fæle i blikket sånn rundt 16.30? Blir de utsatt for noe intelligent liv eller bare lærer de å bli flinke til å gjøre ingenting slik at de kan henge på Majorstuakrysset litt senere i ungdommen på en så elegant måte at det ser ut som om de er født til å henge der? Nå får de et alternativ.

På alle skolene i Friggland kommer det som avtalt til å rulle inn en Maxi-taxi etter skoletid. Så blir de plukket opp en etter en og sendt til Friggbrakka der de blir fordelt på våre beste instruktører. Vi plukker dem på øverste hylle på A-laget vårt, bl.a. Tom-Øyvind og Nahom som er våre hjemvendte stjernespillere og Friggfolk av ypperste klasse. Det er ikke slik at vi lærer dem polonese, selskapsdans, hvordan spise med kniv og gaffel eller konversere dannet, men det er pokker ta meg ikke langt i fra. Det er som om den strenge Bolteløkkalærer Margrethe Munthes ånd svever over rommet igjen. Nei, nei gutt, dette må ta slutt, ikke storme inn i stuen, uten å ta av deg luen. Friggakademiet vil ikke bare vektlegge og lære barna basisferdigheter i fotball, men også holdninger. Se for dere far i huset da dattera kommer hjem med en ny type. Mistenksomt spør han dattera hva slags lømmel og fantepakk hun har dratt inn over dørstokken. ?Men pappa, han har gått på Friggakademiet?, svarer dattera. Brått blir det sceneskifte. Far lyser opp og utbryter spontant. ?På med ringen jente, her blir det bryllup?.

Friggakademiet er for fattig og for rik. For jenter og gutter. For barn som knapt kan sparke en ball og for de som allerede har bestemt seg for å bli Fernando ?babyassassin? Torres. Vi snakket tungt sosialdemokrati der nøkkelen er differensiering. Uansett hvilken fasong poden kommer i kommer de til å få et tilbud og elske det de blir utsatt for. Det er mitt løfte til dere som styreleder. Vi skal gi barnet ditt den beste utdannelsen som er å oppdrive.     

                     


Frigg gjør folk av folk

Hentet fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St.Hanshaugen/Frogner

Frigg gjør folk av folk

 

Dette er historien om Isac og Per. Isac Saaliti går på Majorstuen skole og har akkurat begynt i Frigg. Per Pettersen er Mr. Frigg og har akkurat duppa over i sin annen ungdom. Fellesnevneren for dem begge er selvfølgelig Frigg. Men før vi kommer så langt. Før på dagen hadde Frigg slitt seg til 3 - 0 over dumpelaget Heming. For å si det sånn. Det ække noe sjakktrekk å legge seriekamper for Frigg til kl. 13.00 på lørdager. Spillerne er så daue at de blir sett på med stor interesse av pedofile og gribber, og tilhengerne kommer dassende noen minutter for sent med vassende øyne og en evig hunger etter Cola. Aller helst Colaboks. Du skjønner tegninga?


Etter kampen ble noen av oss sittende på selveste Frigg Bar, eller Perongen som noen av de litt slitne stamgjestene, men ikke uten en dæsh fornemhet sier. Da kommer sjefen for Frigg Bar, Karim Saaliti, bort og forteller en sann historie fra virkeligheten. Han hadde snakket med sønnen sin Isac om han kanskje skulle begynne å spille i Lyn. Hvorfor faren spurte om slike perversiteter må vi ta en annen gang. Men sønnens reaksjon er verdt å skrive hjem til både mor og far om. Isac hadde sett på faren sin med alvorlige brune øyne og sagt: ?Pappa, jeg skal alltid spille i Frigg jeg?. Selv de voksne Friggmennene begynte å gråte da de hørte denne historien. Selv Mr. Frigg Per Pettersen skjulte seg bak tidsriktige solbriller for å skjule hvor rørt han ble.


Det er her moralen kommer inn. Til alle foreldre. Jeg skal personlig love at alle barn som er like lojale og bestemte som Isac kommer til å ende opp som Per Pettersen. Fra Isac til Per går det en rett linje der Frigg på veien skal love dere å gjøre folk av kidza deres. Skolen sier noe uforpliktende at de skal gjøre ?gagns mennesker? ut av elevene. Vi i Frigg går mer konkret til verks. Vi lover å lage barna dere som til helstøpte karakterer av Per Pettersens format. Isac har allerede begynt den lange veien til å bli en Per. At Per Pettersen har 35 landskamper er underordnet. Det er det mange idioter som har. Men han spilte sin siste A-lags kamp i en alder av 46 år. Og han berga klubben fra futen og rydda opp i yappegjeld i en alder da de fleste slynger sine blekfete kropper i solsengene på Costa del Sol. Like kjapp i replikken som alltid. Alltid tilstede. Aldri belærende. Gi Frigg sønnen eller dattera di, og vi lover deg en Per tilbake.

 

De gamle er eldst

Hentet fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St. Hanshaugen 

De gamle er eldst

 Scenen: En kokende varm Friggbrakke der Frigg Eldre møtes til sin årlige sommeravslutning. Friggs Eldre er de som egentlig bestemmer i Frigg. Ikke fordi de forvalter historien, ikke fordi ingen nålevende personer i Frigg har prestert bedre enn de gjorde. Men fordi de framstår som helstøpte karakterer. Forbilder. Jeg var så heldig å bli sittende med trekløveret Arne, Odd - Friggs toppscorer gjennom alle tider, og navnebror Erling. Arne og Erling er begge født i 1931 og spilte gatefotball under krigen i ATK - Alle Tiders Fotballklubb. Odd var fra Løkka og kom inn et par år senere. Den organiserte idretten var nazifisert og følgelig boikotta under krigen. Disse gutta var av den sorten som kunne finne på å rappe håndgranater fra tyskerne bare for å ha noe som ligna en ball de kunne spille med. Draktene var tøylefser fra før krigen, og da de spilte mot Heming ved Gråkammen ble de invitert inn i Frigg av en eldre fyr som sa at nå er freden kommet. Dermed ble det til at 40-50 gategutter invaderte Frigg.


Før maten er kommet på bordet er det forsvunnet en flaske Løiten og en Genever: ?Løiten ? er rene fløyten, et par Genever kan også gå rundt?. Den tidligere lederen av Norsk Arbeidsgiverforening, Lars Aarvig, hadde spontant dratt av en drikkevise, og hele forsamlingen gapte så bare 20 drøvler var synlig: ?Vi kommer og vinner og siden forsvinner?. Replikkene smeller like fort som en hakkespett med adhd. Besjelet av store mengder Løiten begynner rommet å danse foran meg. Friggs Eldre blir forvandlet til de to kreftene Podagraen og Viagraen som slåss en djevelsk tvekamp i Lokes fengsel, kampen gjør selv Balders mor Frigg dåneferdig av lengsel.      

Tilbake i Friggbrakka. Her er rett og slett Friggsjela samlet rundt et bord. Mottoet deres var og er slik den ble fremført av Lillebil Ibsen i Det nye Teateret ved Friggs 50-årsjubileum i 1954: ?Vårt mål er real kamp og ferd, for alt som er av menneskeverd. Vårt motto fikk da det motiv: kjemp ridderlig i sport og liv.? 60 år senere etter at gateguttene gikk inn i Frigg har ?de forblitt en venneflokk som vil, ha lagånden i livets spill?. Men det nytter ikke for en Friggutt å være et hengehue. Nei ?det ligner ingen Friggargutt å være mutt, å være mutt, å nei?. Uten en kjapp replikk kan det egentlig være det samme.             

                


Enga eller Lyn? Pest eller kolera

Henta fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen


Kampene mellom Lyn og Enga blir gjerne framstilt som kampen om Oslo. Men det er jo bare tull at Lyn og Enga deler Oslo mellom seg. Begge lagene er periferilag for spesielt interesserte. Engas nedslagsfelt og hjemmebase går riktignok fra trehusene på Vålerenga som jo på sett og vis tilhører byen, men den stopper ikke før vi ender opp i Lørenskog. På denne strekningen har fjøsene tradisjonelt stått tettere enn reisende med T-banen i Tokyos rushtid. Det er så du hører hestevrinsk, trekkspell og bråk fra karskfulle og innfule bønder. Lyn på sin side sveiper aldri innom byen engang. Lyn er født i bushen og ender sitt liv i bushen. Nedslagsfeltet til Lyn går fra Ullevaal til Sørkedalen, og er fylt med nikkersadel, mariusgensere på treski og Caprinoutplasserte rødrev. Det er ikke tilfeldig at Lynhytta ligger langt inne i Nordmarka.

            Vi i Friggland derimot er så tett på bykroppen i Oslo at vi kan kalle oss Oslos eneste bylag. Da byen ekspanderte fra Karl Johan og via Meyerløkka og nordover på vestsiden av elva sånn rundt 1850 og utover var det bygårdene i Friggland som ble reist. Så kampen om Oslo er definitivt avgjort for lengst. Den har Frigg vunnet. Det er sikkert derfor både Enga og Lyn sikler på Friggjuvelen og spør oss opp til frierdanser med jevne mellomrom. Men sorry, vi har heller sex med oss selv framfor å danse med noen av dere. 

            Noen som ikke kjenner fotballens vesen tror også det er mulig å heie på flere lag så fremt de er i forskjellige divisjoner. En gjenganger er at så lenge vi ikke er i elitedivisjonen kan vi heie på Enga eller Lyn. Men igjen beklager, i det norske seriesystemet der lag rykker opp og ned risikerer alle lagene å møte hverandre på et eller annet tidspunkt. Eller i cupen for den saks skyld. Skal du da gjøre som Det Politiske Parti og splitte deg i to og heie 51 prosent på det ene laget og 49 prosent på det andre? Det er bare mulig å heie på ett lag i det norske seriesystemet. I Friggland heier vi kun på Frigg. Alt annet er utroskap.

 


Another one bites the dust

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen

Another one bites the dust

av Erling Fossen

 

Mandag for en uke siden: Frigg ? Kolbotn = 4-0. Speakeren var så frimodig at han takket Kolbotn for at de ville komme og la seg ydmyke og satte så på den gamle Queen-schlægeren Another bites the dust. Torsdag i forrige uke: Follo 2 ? Frigg 1 ? 5. One more time. Mandag denne uka: Nordstrand ? Frigg 2 ? 4. We gonna celebrate. Aldri har Daft Punk-låta verd mer presis. Definitivt en bra uke på jobben for A-laget. Vi snakker tre tette og en lekende Tønne. Tre indre og borte var dem.

            Det er ikke akkurat 17.mai-tog dimensjoner enda over Friggtoget som tasser fra Perrongen foran hver bortekamp. Når sjefsløve Bolek er på leirskole med elevene sine eller er småsjuk, ryker både broren hans Pjotr og kameraten Njål. Da er det bare undertegnede som styrker seg på karbonadesmørbrød med stekte poteter og en øl før kamp. Allikevel klarer vi det mirakelet å mønstre flere tilhengere enn motstanderlaget.

Nå mandag ble det ampert på Niffen eller Nordstrand stadion. Slitne Friggbein som fremdeles hadde mareritt om den surklete Kolbotnbanen, løp alle andre steder enn der de skulle og trener Vikan var morsk på sidelinja. Når Nordstrandtreneren, som tydeligvis var en Mons Ivar Mjelde-kopi, han både gikk, snakket og hørtes ut som Branntreneren, begynte å gnage om at Frigg spilte grisete, bare fordi to av spillerne hans hadde vaffelbein og lå og ula på sidelinja, beit Vikan tilbake og ordvekslingen dem i mellom nådde Rekdal ? Nordlieintensitet før dommeren gikk i mellom. Så putta vi to kjappe, og da sprakk trollet nok engang. Den skal tidlig opp om morran den som skal kappsnakke med trener Vikan.

Ingebrigt Steen-Jensen får mye oppmerksomhet om dagen. Stabæk lå i fjerde divisjon for noen år tilbake og topper nå eliteserien suverent. Det er ingen grunn til at Frigg ikke skal klare det samme. I Stabækland går det en innbygger per 1000 mygg. Frigglandet som består av 11/2 administrativ bydel er Norges suverent tettest befolkede, og når Friggløvene inviterer 70 000 til allsang blir alt annet uinteressant. Da snakker vi varig ståpels og hornmusikk i brystet til alle døgnets tider.

 

PS! Alle som vil ha en kopi av Friggsangen og aldri mer ha et døvt vorspiel kan sende mail til meg så får du den asap: erling@fossen.as

        

 

Når Frigg våkner

Da 2. omgang hadde rukket å bli halvfull på Tørteberg og Frigg Oslo FK hadde kjørt over nyopprykkede Hasle/Løren så innstendig at de hadde fått utvist 2 spellere for kjeftbruk, ropte sjefen for Friggløvene; Bolek Gleichgewicht: ?Vi har flere mål enn dere har spillere. ? Hele Friggfeltet knakk sammen av latter og humringa kunne høres til hulene i Afghanistan der selv avdøde Osama Bin Laden våknet og sverget at han alltid hadde vært Friggsupporter. Da kunne også verdens beste Friggsupporter, Knut Krogh-Tonning, som har vært på samtlige kamper siden Ålesund brant, i hvert fall flere enn noen andre i verden, slå fast at nåværende Frigglag har nok av potensielle forbilder for de unge håpefulle i klubben. Hva skal vel de med forbilder som en avdanka Ronaldo som ikke klarer å se forskjell på damer med utovertiss og innovertiss, John Carew som rægger damer med sjekkereplikken ?jeg er Norges største kjendis? eller Liverpoolspiller John Arne Riise som ikke vet hvilket lag han speller på og putter konsekvent i feil mål, når de har Friggkaptein Tønne som skårer fire goaler i en kamp eller Tor Daneshmand som har tyngdepunktet så lavt at han kan lage piruetter på en femtiøring?

            For å sette ting i perspektiv. Frigg Oslo FK vant 9-1 over laget som før kampen lå likt med oss på tabellen. Så bra spilte vi at både trener Kai Arild Lund og lagleder Per Egil Nygård i Hasle/Løren først begynte å fyre seg opp som defekte kinaputter, før de begynte å gråte. Den største Frigg-seieren i moderne tid er på 10-1, men i følge Friggtrener Ole Kristian Vikan teller ikke den kampen fordi den gangen hadde bortelaget huket tak i en kelner til å stå i mål. Og alle vet at kelnere sier vennlig ?skal det være noen flere mål før vi stenger? hver gang de møter en motstander.

            Hva er hovedårsaken til at Frigg nå leder tabellen? Vi er i flytsonen. Flytsonen er et veldig presist begrep som ligger midt mellom en vertikal akse som heter utfordringer og en horisontal akse som heter mestring.  Trener Ole Kristian Vikan, som riktignok ser ut som en modell, men som når han åpner kjeften får selv Egil Drillo Olsen til å høres ut som en fotballamatør, har innført et sinnrikt system som Frigg-gutta sleit med i oppkjøringa, men mot Hasle/Løren satt selv de innøvde frisparkene som du må ha doktorgrad for å forstå.

Du skjønner det er noe på gang når en bæring som ble lurt av en Friggkompis til å være på Friggfeltet, etter kampen begynner å snakke om at firmaet hans heller vil sponse Frigg framfor å kjøpe aksjer i Liverpool. Det er reine skjære magien som trener Vikan og hans fotballgutter utøver på Friggfeltet for tiden.    

                


Magi på Friggfeltet

Hentet fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen St.Hanshaugen/Frogner

Magi på Friggfeltet

 

152 personer, da er trenere og reserver ikke talt med, hadde surra seg bort på Friggfeltet ved Chateau Neuf mandag kveld. Uten at det er sjekka med Guiness rekordbok og seniorene i klubben våger jeg påstanden at det er 10-årsrekord for Frigg Oslo FK i ordinær seriekamp. Det lå magi i lufta. Slik må det være når Odins kone Frigg møter sportsguden Ull(ern). Begge er de uovervinnelige i Åsgård. Frigg både hører og vet alt, og Ull(ern) kan ingen slå i tvekamp. Sola skinte fra skyfri himmel og solstrålene fant veien gjennom løvtrærne på vestsiden av Tørteberg, der byen møter periferien. Eller Vinderen som noen kaller det. De 10-15 faste seniorene til Frigg som har vært alene på Friggkamper nesten siden krigen fikk til og med dedikert en sang til seg av speakeren. Og hvilken sang er vel bedre enn den tidløse shclægeren Hovedøen sunget av Kari Diesen? Magien varte til midtveis i 2. omgang da slitne Friggbein kom litt på etterskudd og skapte flere farlige frispark, hvorav en Ullernspiller tilslutt fikk putta utligningsmålet slik at kampen endte 1-1. Fra da av reiste Frigg seg som RBKs 10 mann mot Enga på Ullevaal søndag og fikk feilaktig et mål annullert som offside et minutt før slutt.

            Men det var verdt det. For første gang på lang tid fikk Friggs mange spillere i aldersbestemte lag forbilder i egne rekker. Enten det var ballgutta i Frigg 96-4, J-94 som vant Haugarkøpp i helga eller juniorspillerne som skulle ut i treningskamp mot et seniorlag rett etter a-lagskampen var over. Dropp Beckham, Torres, Ronaldo. Nå er det A-lagsspellerne til Frigg som ble forbilder. Praten gikk: ?Så du det raidet til Dan eller??, ?Goalen til Bjørn var lite ikke fet da?, ?Redningen til Faye var helt konge?. For første gang på lang tid skjønte kidza i Frigg at de egentlige heltene befinner seg i Friggland. Det er ikke nødvendig å krysse kjølen eller Atlanteren for å finne dem. En soccer mom fortalte meg at øynene til ballgutt-sønnen hennes var like tallerkenstore da han kom ut av garderoben til A-laget, som da han var med sin die hard-Arsenalfar på Highbury for første gang.

            Det er i stunder som dette man skjønner at fotball handler om langt mer enn sport. Fotball handler om å gi barn gode forbilder. Fotball handler om å skape tilhørighet. Fotball handler om å gi barn et fellesskap som er større enn dem selv. Fotball handler i siste instans om livet selv. Hvordan man skal få livet til å stå opp og danse. Eller ta en tunnel.

   

      

                  


Hawaifotball i Friggland

Henta fra Friggs faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen

Hawaifotball i Friggland


Mandag 21.4 kl. 18.45 barker det løs i 3. divisjon. Frigg Oslo FK møter Ullern hjemme på Tørteberg i det som fort kan bli seriefinale. De aller fleste som har tippa resultatet i vår avdeling har enten Frigg eller Ullern på topp. For Friggs del har treningskampene skapt mer uro enn ro. Vi har spilt 12 treningskamper, hvorav seks er vunnet, en ble uavgjort og fem tap. Men det er en gla`nyhet for alle som synes håndball er morsommere for der skåres det så mange flere mål. I snitt skåres det 6,75 mål hver gang Vikans disipler entrer en fotballbane. Akkurat som i hawaifotball bølger der veldig fram og tilbake. Vi tapte 9 - 0 mot 2. divisjonslaget Skeid og vant 6 - 0 mot divisjonskollega Fagerborg. Frigg har sluppet inn 3,67 mål i snitt per kamp, mens vi har skåra 3,1 mål. Noen hengeromper vil muligens murre om defensive problemer og fokusere på et forsvar som lekker som en sil, men det er å starte i feil ende. Frigg speller offensiv og underholdende angrepsfotball.

Trener Ole-Kristian Vikan er en suveren type. Han kan ta oss helt til eliteserien. A man with a plan. Han vil gjerne spelle 4-3-1-2 formasjon, men spillerne, som enten er nye eller vant til Viggo Strømmes 3-5-2 sliter foreløpig litt med å forstå opplegget. Det er ikke uten grunn at lag med nye trenere med en plan sliter litt i begynnelsen. Ofte taper de alle kampene i vårsesongen, og vinner alle om høsten. For Friggs del er det å håpe at prøving og feiling er over med de tolv treningskampene, og at systemet sitter som superlim i pappen på Friggspellerne. I den siste treningskampen vant vi 2 - 1 over Nesodden, det eneste laget vi ikke klarte å slå i fjor, og det tar vi som et sikkert vårtegn på at herfra og inn er det walkover.

Det nye i år er ikke at Frigg skal spille underholdende fotball. Det har vi alltid gjort. Det nye er at dere som bor i Friggland skal strømme til Tørteberg og fylle Friggfeltet med skrål og utagerende roping. De siste årene har det vært røffly 9 Friggsupportere på hver hjemmekamp. Det bor 70 000 mennesker i Friggland. Selv om mange er innflyttere og heier på dølalag som Sogndal, Start, Viking og det som verre er, så har vi nok mennesker til å fylle Friggfeltet bak Chateau Neuf til randen. Til den første kampen i år har vi fiksa speakertjeneste, kioskservering og ballgutter. Det eneste dere skal gjøre er å heie på laget med blå og hvite striper, og putte en femtilapp i bøssa til de som går rundt og tar inngangspenger. Klanen sier at de er Engas 12 spiller. I år skal dere i Friggland bli Friggs 12 spiller. Vi ses på mandag.


Tid Publisert: 18.04.2008 08:00, Sist endret: 18.04.2008 09:10


Hurra for 2 x Tor

En epoke i Friggs historie er over. På mandag har Frigg Oslo FK årsmøte og styreformann Tor Andresen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Daglig leder Tor Røste Fossen ble pensjonert i fjor, og har tryglet om å få lov til å slutte slik at han kan begynne på en siestafylt pensjonisttilværelse, men styret har ikke villet slippe han før nå. Ved St. hans-tider er det slutt også for han.

Tor Andresen har vært i klubben siden krigen og han både ser ut som, lukter og snakker som Frigg. Andresen er en av fotballens hederskarer og har gjort Kennedys berømte ord til sine: Ikke spør hva klubben din kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for klubben din.

Vi lever i en tid da alt skal måles i penger, klubblojalitet er ikke-eksisterende, og med kravstore foreldre som shopper tilbud til barna sine og krever profesjonalisering av trenertilbudet selv for 7-åringer. Andresen har stått mot dette presset og vært en garantist for at Frigg Oslo FK har overlevd som en vital bydelsklubb der barne- og ungdomsfotballen blomstrer. Når den nye kunstgressbanen åpner på Marienlyst senere i år, vil det nye anlegget stå som en bauta over hans årelange arbeid for klubben.

Som eneste ansatt i administrasjonen har Tor Røste Fossen i tillegg til å være daglig leder, også vaska dasser, vært vaktmester, sjelesørger og skyllebøtte når den uorganiserte treninga på Tørteberg har laget kluss for klubbens egne lag. Tor Røste Fossens nettverk og rykte fra den gang han var landslagstrener har gjort det mye lettere å være Frigg enn andre klubber på samme nivå.

Til dere som mener at norsk landslagsfotball starta med Drillo. Jeg minner dere om Bjørge Lilleliens berømte ord fra EM-kvaliken i 1981 på Ullevaal da Røste Fossen var trener: «Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått England 2-1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Det er aldeles utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland ? Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg midt under valgkampen, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet i fotball. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: ? Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Norge har slått England i fotball! Vi er best i verden!

Vi andre bøyer hodet i ærbødighet og sier i kor: Hurra for 2 x Tor.

Friggsnakk på Perrongen

Henta fra spalta Frigg & Sånt i Lokalavisen Frogner/St.hanshaugen

Friggsnakk på Perrongen

av Erling Fossen

Mens vi venter på at vårens vakreste eventyr; Friggs vårkøpp, skal fylle Friggbrakka på Tørteberg med fotballknotter og "Frigg er digg"-jubelrop, har Friggfolket søkt midlertidig eksil på sportpøbben Perrongen på perrongen ved Majorstua T-banestasjon. Akkurat som Vålerenga har sitt Bohemen og Lyn har sitt garden party i hagen til Preben på Berg, har Friggfolket sitt andre hjem på Perrongen.

Først gang vi møtte hverandre før jul var vi 8 støkker. Neste gang etter jul var vi 23. Når vi møtes i dag torsdag skal vi fylle hele brakka. Alt annet er jug. Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson. For Frigg er også april den viktigste måneden. I april har vi årsmøtet, første køppkamp, Friggs vårkøpp for aldersbestemte lag og serieåpning mot Ullern mandag 21.4. På papiret er Ullern det eneste laget som kan hindre oss i walkover og lage hakkebøff av motstanderne. I hodet mitt er vi allerede i 2.divisjon og har fløtta hjemmekampene våre til Bislett. Ja da, som den gamle mannen i Ronja Røverdatter sier: "Berätta skal man gjøra på hemvägan." Kamper skal spilles først og alt der, men hele Oslo skriker etter at indrefileten deres, Oslos eneste bylag, skal våkne av sin Tornerosesøvn.

På Perrongen nå torsdag kan alle med hjertet sitt i Frigg være med på å forme klubbens framtid. Her sitter A-lagstrener Vikan som i hjertet sitt fremdeles er østkantgutt, styremedlem, juniortrener og kontinuitetsbærer Kjell A. Moe som klarer det pedagogiske kunststykket å formidle til skeptiske foreldre at det ikke er noen motsetning mellom å være både bredde- og eliteklubb. Her treffer du også sjefen for Friggløvene Bolek Gleichgewicht og hans bror Piotr som du garantert hører hvis du noen gang er på en Friggkamp. Er du heldig kan du også snakke med daglig leder Tor Røste Fossen om da han leda landslaget og Frigg-gutten Vidar Davidsen skåra mot Italia.

På Perrongen kan du juge, fortelle skrøner og være med på å lage nye Frigghistorier. Vil du værra med er det bare å henge på: Friggtoget går fra Perrongen i kveld klokka 20.00


Kåres Tobakk

Frigg & Sånt

Alle som har et forhold til Beatles av Lars Saabye Christensen vet at Kåres tobakk (Kaares Tobak) i Thereses gt. spilte en sentral rolle for alle unge som vokste opp i Friggland:

"Så gikk vi i samla tropp inn til Kåre, i hans mørke butikk, Kåres Tobakk i Thereses gt. Kåre kom til syne i mørket, det snille bokseransiktet med hareskår, og jeg tror han kjente oss igjen fra i fjor. - Kontingent? spurte han. Vi nikka og la hver vår tier på disken, og så henta han fire kort og vi dikterte navnene våre. ? Født 51, mumla Kåre. Guttespillere i år, altså. - Mange som har meldt seg på i år, eller ? spurte John. ? Vi får gode lag på alle nivåer, smilte Kåre. ? Åssen g-går'e med F-Frigg i h-hovedserien, a? ville Ringo vite. ? Vi vinner, sa Kåre bestemt".

Kaare Schieflo het han, og var mr Frigg junior i en evighet. Tobakkssjappa hans lå langt oppe i Thereses gt. på Bolteløkka-siden. Så integrert var Frigg i livets hans at hver gang det ringte i sjappa, svarte han med å si "Frigg Junior". Her betalte ungene kontingent. Her meldte de seg på danmarkstur. Her henta de startnumre for hopprenn på Idioten og til skøyteløp i Stensparken.

I Friggs jubileumsårbok fra 2004 skriver Helge Baardseth (44-årgang) utførlig om alle de lokale aktivitetene som Kaare dro i gang. Størst var hopprennet på Idioten bak Veterinærinstituttet. Bakken var vanligvis i drift hele vinteren, men mens veivesenet til daglig hadde lagt opp en snøskjerm nederst i unnarennet slik at hopperne måtte svinge skarpt til venstre, var General Birchs gt. nå stengt for biltrafikk og Sletta var slik en slette skulle være. Det hadde Kaare ordnet. Det var svart av tilskuere, Holmenkollmarsjen i høyttalerne, pølsesalg og Frigg-gutten Carsten Byhring som skrek "10", og mente meter når en av de små hopperne strakk seg mot bakkerekorden. Der sto Kaare, litt tilbaketrukket, alt fungerte, i år som årene før.

Kaare Schiefloe er en ledestjerne blant de mange ildsjelene i Frigg som har viet sitt liv til å gi spennende tilbud til bybarna i Friggland, og er en påminnelse om hva fotball egentlig skal handle om. I disse dager får en annen klubb som skriver her i avisa mest oppmerksomhet for korrupsjonsanklager og rike kapitaleiere som gjør akkurat hva de vil. Sånn går det når en fotballklubb glemmer hvor de kommer fra, og hva som er fotballens viktigste oppgave: Å skape liv og samhørighet i nærmiljøet.

Girl Power

Fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen Frogner og St. Hanshaugen

Jentefotball og Frigg er som skapt for hverandre. Årsaken til at de unge guttene stifta Frigg i Herman Foss gt. i 1904 er noe dunkel. Kanskje var det nærmeste de kom en vaskeekte pin up på den tiden før fotografiet ble utbredt. Men uansett har det lagt føringer på hvordan Frigg ser på kvinnefotball. Som Odins kone var hun hans jevnbyrdige. Men der Odin måtte anstrenge seg for å tilegne seg visdommen lå den naturlig iboende i Frigg. Hun var Åsgårds herskerinne, og hadde full innsikt i menneskenes skjebner. I tillegg var Frigg også kvinnenes beskytter.

Tidlig på 70-tallet startet man som smått opp med jentefotball i Norge. Først i 1976 godtok endelig Norges Fotballforbund at kvinnefotball ble formalisert som fullverdig idrettsgren. Frigg var en av pionerene også for jentefotballen. Før 1976 lot Frigg jentene spille oppvarmingskamper før herrene. I spissen for jentefotball-prosjektet, som møtte stor skepsis blant datidens fotballeksperter sto Mr. Frigg Per Pettersen, Torgeir Røyert og Ellen Wille. Wille kom opprinnelig fra håndballavdelingen i Frigg, men ble etter hvert valgt inn i fotballforbundets komité for kvinnefotball. Per Pettersen ble også den første norske kvinnelandslagstreneren.

Jentefotballen i Frigg har gått i bølgedaler. Da en av Friggs mange ildsjeler, Helge Sæter, startet i 1997 var det ingen rene jentelag. Nå er det åtte, men fremdeles er det stor ubalanse i antall jente og guttelag. Frigg har nærmere 50 lag til sammen. Med tanke på at Frigg var Odins jevnbyrdige, bør også jentene i Frigg-land strømme til treningsfeltet på Tørteberg.

Det viktigste i all barneidrett er det sosiale, og det å lære barn samhandling. Fotball er en av de siste arenaene i samfunnet vårt der individualiseringen og atomiseringen av samfunnet ikke blir akseptert. I fotball lærer barna å tenke som et vi, ikke bare som et jeg. Men også for foreldre med ambisjoner om å vinne noe på vegne av jentene sine er det lurt å begynne i Frigg. Jenter-16 vant kretsmesterskapet i 2005, og Jenter-10 fikk bronse i Norway Cup i 1999.

Hva venter dere på?

Erling Fossen

Friggs tangafotball

Fra min faste spalte i Lokalavisen Frogner/St.Hanshaugen: Frigg & Sånt

Friggs tangafotball

Hvordan spiller man fotball som en bydel? Frigglandet er hjemstedet til den kreative klasse. Da er det naturlig at Frigg også spiller kreativ fotball. På et Frigg-møte på Perrongen fortalte den nye a-lagstreneren Ole Kristian Vikan at han vil fortsette arven etter den gamle treneren Viggo Strømme og fortsette med søramerikanskinspirert fotball. Etter at Strømme ga seg i Vålerenga i 1999 tok han et friår og besøkte mange av landene i Sør-amerika. Som et ledd i Fredskorpsprosjekt året etter kom det flere søramerikanere til Frigg. Sesongen 2003 ble et høydepunkt for Frigg og gutta fra Argentina og Brasil; Cimar, Cafe, Danilo og Jose, leverte varene både til A-laget, junioravdelingen, men også til andre formål i lokalsamfunnet. Med deres stabilitet og humør i treningsarbeidet fikk Frigglandet en stor dose søramerikansk vitalitet.

Gutta reiste hjem, men den søramerikanske arven etter dem lever videre. Slik har det ikke alltid vært. Drillos hit and run-fotball der moralen er å tuppe ballen så langt som mulig opp mot motstanderen, fordi det er lurt å tape ballen på motstandernes banehalvdel for da er det bare å ta den tilbake i neste øyeblikk, førte Frigg ned i 4. divisjon midt på 70-tallet. Halvard Thoresen med sin robotfotball skulle ta Frigg opp i eliteserien tidlig på 90-tallet, men Frigg gikk på en smell på mange måter og holdt på å knekke nakken både økonomisk og sportslig.

Nå er det igjen søramerikanske tilstander i Friggland. Ole Kristian Vikans fotballfilosofi er enkel. Frigg skal spille underholdende fotball der det er viktig at spillerne kan improvisere, og at man kjenner hverandre så godt som typer at man vet når den andre velger å gjøre det. Improvisasjon og samhandling forent i en høyere Frigg-enhet. Hvorfor er det viktig å improvisere? Drillo og Sembs fokus på system vil alltid ha den svakheten at systemet ikke klarer å forholde seg til improvisasjon, fordi de ikke har drilla inn noen mottrekk. Kjente og kjære formasjoner som 4-4-2 og 3-5-1 har alle sine like kjente og kjære mottrekk. Vikan foretrekker 4-3-1-2 der den hengende spissen mellom angrep og midtbane får en improviserende nøkkelposisjon.

Friggs tangafotball (argentinsk tango + brasiliansk samba) vil garantert skape underholdende fotball. En påminnelse om det fikk vi på søndag da 3.divisjonslaget Fagerborg ble knust 6-0. Det hele er ikke mer hokuspokus enn at Frigg nå speller like kreativt som det livet vi innbyggerne i Friggland lever.

Erling Fossen


Hvem er Miss Frigg?

Hvem er Miss Frigg?

Det er vanligere og vanligere for organisasjoner og bedrifter å personifisere målgruppa, også for fotballag. Noen ganger får det katastrofale følger. Ikke minst for Kanal 24 som offensivt gikk ut og markedsførte at de ville ha tak i kvinne 32 år som likte Elton John. Det førte til at alle vi andre valgte å ikke høre på kanalen, med det som følge at kanalen nylig endte i grøfta. Tilsvarende har Vålerenga laget et strategidokument der de definerer målgruppa si som en 28 år gammel mannlig elektromontør bosatt på Haugerud. VIF mener altså at hos han eller denne gruppa ligger det største mobiliseringspotensialet.

Hvem er så Friggs målgruppe? Skal vi starte med kjønn, så er det Oslo og mange andre byers kjennetegn at det er flest kvinner bosatt der. Altså bør målgruppa eller kjønnet på vedkommende være hunkjønn. Det passer også bra med at det er veldig mange kvinner som engasjerer seg i barne- og ungdomsfotball. Først og fremst som lagledere, foreldrekontakter, heiagjeng, men også trenere. Menns forhold til fotball er som deres forhold til matlaging. Hverdagsmaten overlater vi til kvinnene, mens grillinga der kokken er i sentrum for oppmerksomheten tar vi oss av. Overført betyr det at i den grad vi bryr oss er det som trenere. Aller helst på kamper. Skal vi bestemme alder, så tar vi førstegangsfødende i Oslo, som ligger på rundt 30, og plusser på de seks årene før barnet blir gammel nok til å spille fotball i Frigg. Snittalderen på disse fotballmødrene er altså rundt 36.

Når det gjelder yrke er den typiske innbygger i Friggland sysselsatt i kreative yrker, enten som selvstendig næringsdrivende, prosjektledere, forsker, kunstner, journalist, musiker, ingeniør osv. Den amerikanske professoren Richard Florida bruker samlebetegnelsen "den kreative klasse" om arbeidstakere som må finne opp arbeidet sitt litt på nytt hver dag. Den kreative klassen kjennetegnes av fravær av rutiner. Den kreative klassen utgjør ca. 1/3 av de vestlige byenes arbeidsstokk. I Oslo bor disse hovedsakelig i indre by, noen har rota seg bort på Grünerløkka, men de aller fleste er i Frigglandet.

Miss Frigg er altså kvinne, 36 år og mor (med eller uten gubbe) og jobber i kreative yrker. Nå som både hun og vi vet dette, er det bare å dukke opp på Friggs treningskamp mot lillesøster Fagerborg førstkommende søndag kl 14.00 på kunstgresset ved Idrettshøyskolen. Jeg gleder meg til å se dere.

Erling Fossen

Hentet fra spalta "Frigg & Sånt" i Lokalavisen Frogner St. Hanshaugen:


Bybarn leker best

Bybarn leker best


De barna som vokser opp i Friggland er bybarn. Da sønnen min gikk i Blakken barnehage lokalisert til den gamle stallen der Henrik Wergeland bodde øverst i Damstredet, ble jeg en dag spurt om å holde et foredrag om hvorfor det var bra for barn å vokse opp i byen.

Selvfølgelig sa jeg ja.

Det er bra å provosere foreldrene, sa dama i barnehagan.

Ja vel, sa jeg.

Men alle de har jo barn som vokser opp i byen, og de må da mene det blir folk av barna deres.

Hvis ikke hadde de vel flytta? Så viste det seg at alle som én av foreldrene fikk kjeft hver eneste søndagsmiddag fordi de lot barna vokse opp i byen.

Det var alltid en far eller mor som kom fra dalstroka innafor som bestemt påsto at barn måtte nærmest sniffe gress for å bli et dugelig menneske.

Etter hvert som vi prata ble mange myter avkledd. Hvis du bor i byen med barna dine må du være mer sammen med dem, siden du ikke kan slippe dem på beite rett etter skolen.

Folk som flytter til drabantbyene gjør det av ren egoisme for da sysselsetter barna seg sjøl.

I drabantbyene blir de unge kidza våre forvandla til små drittunger som fyker over slettene i horder og terroriserer jevnaldrende jenter og eldre som dvergutgaver av Djengis Khan.

I byen treffer de unge et bredt spekter av mennesker. Kjøpmannen på hjørnet, den unge dama i videosjappa. Alkisen som sitter i den lille parken.

Byoriginalen som forteller om gamle dager.

Den gamle nabokjerringa som er kjekk å ha når du reiser bort på ferie og har glemt å låse døra. Bylydene, enten det er trikken eller skråling på gata er også der som kulisser.

Det er bare i byen at rollebesetningen er fulltegna og barna får langt flere kreative stimulanser i byen enn noe annet sted. Da bortsett fra i Charlies sjokoladefabrikk.

Og her er vi ved et nøkkelbegrep når det gjelder barneoppdragelse.

I fokus for barneoppdragelsen bør ikke bekymring for barnas sikkerhet ta overhånd. Roald Dahl, som barn både elsker og grøsser av, har sagt det veldig presist: "Alle barn har en kreativ gnist, men noen må tenne den".

Det er barnas kreative anlegg som må være i fokus. Bare ved å bombardere barn med et bredt spekter av sanseinntrykk kan du være sikker på at barnas kreative gnist blir tent. Og her er byens omgivelser ypperlige.

Et eksempel. Hvis du har valget mellom å la barnet ditt lære å gå på skøyter langt unna allfarvei, og fryse føttene av deg, eller å skøyte på Narvisen i Spikersuppa, høre på disco over lydanlegget, være sammen med en haug andre barn og leke sisten, og gå inn og kjøpe popcorn og varm sjokolade når du blir kald på føttene. Hva tror du er best for barnet ditt?

Og det beste av alt er at alle bybarna havner i den eneste byklubben Oslo har: Frigg.


Tid Publisert: 07.02.2008 12:00


Frigglandet - Oslos indrefilet

Fra den faste spalta "Frigg & Sånt" i Lokalavisen

Frigglandet er i sannhet et mektig skue der det strekker seg fra Møllergata skole i øst, Ruseløkka i vest, og Majorstuen og Marienlyst skole i nord. Frigglandet er Oslos indrefilet, og tar du bydelen vår ut av historiebøkene, står det bare permene igjen. Etter at Christiania vokste seg ut av Kvadraturen og Karl Johans gate ble bygget i 1840-årene har hele den norske åndseliten spasert, flanert, drukket og malt i vår bydel: Ibsen, Munch, Christian Krogh, Camilla Collett, Henrik Wergeland, Olaf Bull. Her har deres skjebner blitt formet. Og herfra kommer også de moderne Oslo-poetene; enten det er Lars-Lillo Stenberg, Ila-gutten Lillebjørn Nilsen eller gutten som ville være en av gutta; Lars Saabye Christensen.

Frigglandet består av de to administrative bydelene St. Hanshaugen og Frogner minus Bygdøy-halvøya; en befolkning på rundt 70.000. Det store flertallet i Frigglandet bor i bygårder, enten i lamellbebyggelse som Marienlyst, Norges tettest befolkede, eller carrebebyggelse som er den tradisjonelle kvartalsstrukturen i den eldre bybebyggelsen. Lyn er vestkantklubben, Vålerenga er østkantklubben, mens Frigg er den eneste byklubben, der den ligger på vestkantens østkant og avgrenser seg mot Akerselva i vest.

Frigglandet har veldig mange innbyggere i aldersgruppen 20-39 år, nærmere 40.000, men færre barn enn i andre bydeler. I aldersgruppen 6-12, som er barnefotballens år, har Frigglandet i overkant av 3000 barn. Omregna til 5-fotball er det 600 lag, og noe å strekke seg etter for Frigg som hvert år melder på ca 50 lag i barne- og ungdomsfotball.

I Lars Saabye Christensens erindringsromaner fra Friggland er det å ta på seg de blåhvite Frigg-draktene en viktig del av identiteten til de oppvoksende gutta. Går det bra for Frigg, går det også bra for bydelen. Slik er det igjen i ferd med å bli. Fotballen er også en viktig sosialiseringsfaktor i bydelen vår. Frigg-spillere er hel ved, selv om de kanskje er litt frekkere i snakketøyet enn andre Oslo-kidz. De er tross alt bybarn: Vi er hvite, vi er blå, vi er ikke til å slå. Frigg.

Frigg er digg

Om Frigg og sånt: Frigg er digg


Det er en stor utfordring i dag å skape lokal tilhørighet hos de unge, også de som bor i bydelen vår. Amerikansk populærkultur er hakket vassere enn vår egen Margrethe Munthe og hennes "nei, nei gutt, dette må ta slutt"-moralisme. 

Men det er håp også her. Da jeg trente poden min og lagkameratene hans i Frigg 96 på Marienlyst skole, spilte vi alltid five-a-side mot slutten av treningene. Da podene skulle velge navnet på laget sitt var det alltid Arsenal, Man U, Real Madrid, Barcelona, Milan eller til nød Liverpool som var gangbart. Helt til jeg spurte dem om de visste hvilket norsk lag som har slått selveste Arsenal. Det ble stille. Ingen visste at Egil Drillo Olsen skåra da Frigg slo Arsenal 1-0 på Ullevaal stadion i 1973. Og Arsenal kom ikke til Oslo som en bakgårdsklubb på vei opp. De hadde akkurat vunnet "the double". Etter den gang ville alle plutselig spille på Frigg, også når de kunne velge fritt mellom alle verdens kuleste fotballklubber.

Det er gått over 100 år siden noen guttunger på Møllergata skole stifta Frigg i Herman Foss gate på St. Hanshaugen. Over førti år siden Frigg samla 23.000 tilskuere på Bislett i NM-kamp med Bodø Glimt. På 60-tallet ble Frigg nr. fire hele fire ganger i den øverste divisjonen. Den gang var fotball sosiologi og Mr Frigg Per Pettersen, med 35 landskamper, sa til jubileumsårboka i 2004 at fotball i gatene ble redningen for alle gutta i strøket når familien bodde på ett rom og kjøkken. 

Siden den gang har Frigg blitt borte fra bevisstheten til folk som bor her i Friggland, bare gjenfunnet i Lars Saabye Christensens oppvekstromaner "Gutten som ville være en av gutta" og "Beatles". Kåres tobakk øverst i Thereses gate, der gutta betalte medlemskontigent, er borte. 

Men tro ikke at fotballdrømmen er borte i Friggland. En ny generasjon av førtiser stiger ut av SUV'en sin og inn i klubbhuset, som trenere og lagledere i de aldersbestemte lagene. Bankebrettgenerasjonen til Erlend Loe er lei av å ikke delta, og vi stormer fram med like stor iver som Gerhardsen-ungdommen i sin tid. Dugnadsånden er tilbake. Frigglandet har endelig våknet igjen etter lang dvale. 

Frigg er det eneste bylaget Oslo har. Frigg var storklubben som ble stor klubb, som nå igjen skal bli storklubb. Følg oss på veien videre. 

Erling Fossen

Innlegget er publisert i Lokalavisen:

http://www.lokalavisenfrogner.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080124/SPORT/356996192/0/FORSIDE