Gårdeierpøbler

Source logo

Gårdeiere vi ikke ønsker
Aftenposten Aften 26.01.2007
Fossen Erling

Ikke ønsket. Gårdeiere som Kenneth Sandvold vil vi ikke ha i Oslo. Grønnsaksbutikken Sultan på Grünerløkka har i løpet av fem år fått syvdoblet leien (fra 11 000 til 76 000 kroner i måneden) av gårdeier Kenneth Sandvold.

Nå skal husleien økes ytterligere med 42 000 kroner i måneden - til 118 000 kroner ifølge Aften. Sandvold forsvarer vedtaket sitt i Aften ved å henvise til markedet: «Jeg er ikke ute etter å kaste han ut, jeg vil bare ha mer i leie.» En slik holdning har ingenting i en sivilisert by å gjøre.


En av baksidene ved å være en ekstrem vekstby er at det oppstår knallhard konkurranse mellom de mest attraktive tomtene. Vinneren av denne konkurransen er enten bransjer med store marginer (for eksempel eiendomsmeglere som Grünerløkka har over dusinet av) eller de store kjedene (for eksempel 7-Eleven). Dette fordi stordriftsfordeler gjør at de kan presse marginene uten å gå konk. Resultatet av denne konkurransen er ensretting av gatelivet. Og taperne er du og jeg som aktive brukere av byens tilbud.

Hva er løsningen? Det er viktig å starte med å sivilisere gårdeierne. En god gårdeier tenker ikke bare på sin egen pengepung slik Sandvold gjør, men tar en aktiv rolle som bybygger; en som bryr seg om strøket sitt og tar på seg ansvaret for å ruste opp hele området.


Deretter må alle gårdeierne i et område gå sammen i et forpliktende samarbeid for å bygge strøket sitt. Strøksforeningen Studenterlunden er et slikt vellykket gårdeiersamarbeid, som aktivt har rustet opp Studenterlunden. Foreningen var med på å skaffe byen Narvisen og lyssette Karl Johans gate.

En slik langsiktig tenkning er også økonomisk fornuftig, da den trekker til seg flere brukere og potensielle kunder til strøket. Gårdeierne bør også tilby langsiktige leieavtaler på opp til 20 år, bare justert for alminnelig prisstigning, fordi de ser det fornuftige i at butikkene får forutsigbarhet i leiebetingelsene, og kan planlegge å utvikle konseptet sitt over mange år.


Neste skritt bør være å etablere et forpliktende samarbeid mellom kommunen og gårdeierne i hele byen. Et slikt samarbeid kalles populært «city management» og bidrar til å ansvarliggjøre gårdeierne. I 1992 etablerte Drammen selskapet «Byen vår Drammen» der kommunen, sentrumsgårdeierne og representanter fra handelsnæringen deltar. Dette er et økonomisk forpliktende samarbeid som skal utvikle sentrum for å øke Drammens økonomiske og kulturelle attraktivitet. Hvorfor har ikke Oslo et slikt selskap?


Kenneth Sandvold gir Oslos mange gårdeiere et grimt ansikt. Gårdeierne selv må rydde opp i holdningene til sine egne, og sørge for at alle gårdeiere forstår sin viktige rolle som bybyggere. Skal Oslo i årene fremover fortsatt ha et levende og mangfoldig gateliv, er vi helt avhengig av at gårdeierne utviser større samfunnsansvar enn det de gjør i dag.

Erling Fossen, Oslo Byaksjon


©Aftenposten


Tak over Karl Johan?

Turistsjefen i Oslo Tor Sannerud gikk nylig ut og foreslo å bygge tak over nedre del av Karl Johan fra Egertorget og ned. Det må være mulig å diskutere hvordan man møter klimatiske variasjoner, men det er stor fare for at en permanent overbygning omgjør det spontane gatelivet til et shoppingsenter. Jeg mistenker også Sannerud for å ha vikarierende motiver her. Han har vært en pådriver for å fjerne rusmisbrukerne nederst i Karl Johan, og en overbygging kan også føre til at gatelivet privatiseres, det blir begrenset adgang, f.eks. stenges gata om natta, og securitasvakter kan sortere ut folk som opptrer annerledes. Det kan vi ikke akseptere. Oslo er for alle. 

Byen er kommet til Bislett

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070111/VELEDER/101110153

Denne står i Lokalavisen Frogner - St-hanshaugen

Byen er kommet til Bislett

Til min store overraskelse har Bislett sin egen bygdeavis hvor ingen sak er for liten til å bli slått stort opp. I utgaven fra 14. desember får et eldre ektepar stor plass for å klage over at en spotlight fra Bislett stadion gjør at de må trekke for et gardin i leiligheten sin når lysene er på. Selv er jeg nyinnflyttet i Louises gate, og har således panoramautsikt til stadion. Mitt første møte med lyskasterne var da Enga spilte Royal League kamp mot stockholmslaget AIK for noen uker siden. Endelig var pøbben Store Stå full av Klanen-folk, og strekningen fra Bohemen nederst i Pilestredet til rundkjøringa var igjen åsted for folkevandring. På banen kjørte Enga rundt med AiK og lysene sto mot oss som Soria Moria slott. Endelig var det action igjen på Bislett.

Aller helst bør det være arrangementer på Bislett som engasjerer små og store Oslo-folk hver eneste dag. Så får heller de som blir plaget av lyskasterne flytte til et sted hvor det bare er mørke.

Erling Fossen,

Oslo Byaksjon


Bærekraft i Bjørvika

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1592367.ece

Bærekraft i Bjørvika

Statsminister Jens Stoltenberg har gjort kampen for å redusere CO2-utslipp til Regjeringens fanesak, men er skeptisk til å bygge tett og høyt rundt Norges suverent viktigste kollektivknutepunkt i Bjørvika. Hvor er logikken?

Av Erling Fossen, Oslo Byaksjon (Først publisert: 08.01.07 | Oppdatert: 08.01.07 kl. 07:26)
Innblanding. Stoltenberg blandet seg inn i høyhusdebatten i Bjørvika på Oslo Arbeiderpartis julerepresentantskapsmøte før nyttår og ba byrådet om å ta ansvar for at også andre enn statsministeren selv skal kunne se og nyte den nye operaen i Bjørvika.
Med suveren eleganse sauset han sammen to debatter som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene debatten er hvorvidt det skal bygges to, ett eller ett og et halvt bygg mellom operaen og Hotell Opera og hvor høye disse skal være. Den andre debatten er knyttet til høyhusene i Barcode-prosjektet noen hundre meter unna. Uansett om man velger 20 eller 12 etasjer som høyeste bygg her, vil disse byggene skjule utsikten til operaen fra Grønland. Det kan være det samme. Snøhettas opera er ikke spektakulær bakfra.


Bærekraft og svulstig tale

Det er mer interessant at Stoltenberg er så opptatt av utsikt fremfor bærekraft i Bjørvika. Dette står i direkte motsetning til hovedinnholdet i hans svulstige nyttårstale. Der tok han i bruk de største bokstavene i alfabetet og gjorde kampen for å redusere CO2-utslipp til sin månelanding - inspirert av president John F. Kennedy, som i sin tid spådde at teknologisk utvikling om ti år gjorde det mulig å lande på månen. Og gjorde det. Hvorfor overser Stoltenberg at i kampen for et bærekraftig Norge er fortetting og opprustning rundt kollektivknutepunktet Bjørvika et viktig element? I Bjørvika ligger både Sentralstasjonen, Jernbanetorget og Bussterminalen. Den samlingen gjør Bjørvika til det suverent viktigste navet i kollektivtrafikken i Oslo-regionen. Oslo-regionen er på sin side det suverent viktigste navet i den norske kollektivtrafikken.


Viktig kollektiv-nav

Oslo Sporveier frakter rundt 170 millioner reisende i året med sine trikker, busser og ikke minst T-banen. 80 prosent av de rundt 50 millioner passasjerer som NSB fraktet i 2004, skjedde innenfor InterCity-triangelet (Skien, Lillehammer og Halden) i Osloregionen. Stor-Oslo Lokaltrafikk frakter årlig 28 millioner passasjerer innenfor et litt mindre område. Henger vi også på flytoget som nå frakter rundt fem millioner årlig til og fra flyplassen, får vi et storslagent bilde av hvor viktig Bjørvika er som kollektivknutepunkt - og hvor store befolkningsstrømmene er i dette område. Hvor uendelig parodisk blir det ikke når motstanderne av Barcode-prosjektet ser for seg en pittoresk fiskerlandsby her innerst i viken, og overser de utfordringene det er å håndtere de økende befolkningsstrømmene i Oslo-regionen.


Bekymringsfull biltrafikk

Mens befolkningsveksten i Oslo og Akershus fra 1980 til 2000 var på i underkant av 20 prosent, var biltrafikkveksten på hele 90 prosent. Veksten i befolkning, arbeidsplasser og trafikk gjør at man står ovenfor betydelige utfordringer for å kunne håndtere arealbruk og transport på en rasjonell måte. Å håndtere veksten i transportetterspørsel på en bærekraftig måte representerer den største av utfordringene. Hvis vi ikke klarer å utvikle Bjørvika som navet i transportsystemet for hele Oslo-regionen kollapser kollektivtrafikken.

Den beste måten å få folk til å reise kollektivt på, er ved å bygge arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivknutepunktene. I debatten om Bjørvika er det blitt veldig fokusert på boliger. Konsentrasjon av arbeidsplasser er vel så viktig. Oslo har et netto arbeidsplassoverskudd på rundt 100 000. De siste årene etter at flytoget kom ser vi en gradvis utvikling av Bjørvika som et Central Business District. I tillegg til ansamlinger på Skøyen og Lysaker.


Avhengig av verden

Markedet blir globalt, og bedrifter i konkurranseutsatt sektor i Oslo er avhengig av utpreget kontakt med resten av verden. Derfor ser du at de plasserer seg så nær flytoget som mulig. Som John M. Lervik i programvareselskapet Fast Search Transfer sa det til Ny Tid nylig: "Det er ingen ulempe å ha hovedkvarter i Oslo så lenge vi ligger oppe på Flytoget". FAST er ett av selskapene som allerede har flyttet inn i Atriumbygget i Bjørvika.

Satt på spissen: Norges konkurransekraft i privat sektor er avhengig av at så mange selskaper som mulig blir plassert oppe på Flytoget. Da får vi heller akseptere at en håndfull personer med romslig økonomi - det må du ha skal du ha råd til å kjøpe en leilighet med balkong i toppetasjen - mister deler av fjordutsikten sin.

Det er på tide at debatten om Barcode-prosjektet i Bjørvika får tilbake proporsjonene. Valget mellom høy eller lav utnyttelse av Bjørvika er i realiteten et valg mellom kreft eller det lille ubehaget man får når en høy person sitter foran deg på kino.

En høy og tett utnyttelse i Bjørvika er selve navlestrengen til både et bærekraftig og konkurransedyktig Oslo. Roter vi bort den historiske sjansen vi nå har, vil våre etterkommere garantert anklage oss. Hvis de da ikke allerede har flyttet. Føleriet i Bjørvika må stoppes, slik at fornuften igjen står opp og danser.

Barcode - en unik mulighet

Hentet fra hjemmesiden til OSU Utvikling
2007-01-03 13:18:00

En unik mulighet for Oslo

Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flefunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes. Det mener Erling Fossen i Oslo Byaksjon.


Erling Fossen er forfatter, urbanist og innehar tittelen bydoktor hos Oslo Teknopol. I 2001 tok han initiativ til opprettelsen av Oslo byforum, et tverrpolitisk nettverk der han i dag er styreleder. Fossen er kjent for å benytte enhver anledning til å tale Oslos sak, og i 2006 var han blandt de fire finale-kandidatene i kåringen av årets Oslo-borger i Aften. Fossen har også et dypt engasjement i forhold til Bjørvika.

- Hvorfor er utbyggingen av Bjørvika så betent? Ingen journalister har klart å finne noen slemme kapitalister som sitter på bakrommet og lurer folket i Oslo. Derimot har journalistene vært flinke til å trykke illustrasjoner fra Barcodeprosjektets motstandere slik at de 30.000 som ikke vil ha mur, har signert på noe de ikke vet hva er. Alle prosessene rundt utbyggingen har vært like åpen som låvedøra "der heme" uten at noen har brydd seg. Før nå, sier Fossen.

OSLO ER FULL

Han påpeker at utbyggingen av Bjørvika kan ikke ses isolert fra byenst tilstand.

- Oslo er rett og slett full. Byen er en av de hurtigst voksende byene i Europa og i år er det ventet en befolkningsvekst på 10.000 innbyggere. Hvor skal Oslo ekspandere? Nærmere 20 år med kontinuerlig befolkningsvekst har gjort Oslo folk egoistiske. Ingen skal røre marka grensa. De grønne lungene i byen er hellige. Ingen skal bygge høyere enn at alle skal se Ekebergåsen uansett hvor i byen de er. De som har flytta hit, vil trekke stiegen opp etter seg slik at de som kommer etter dem, må bosette seg andre steder. Men hvem har egentlig rett til Oslo? Plikter ikke vi som bor her å ønske alle som vil hit velkommen? spør han.

Ifølge Fossen er det opplest og vedtatt av alle instanser som forholder seg til byutvikling i Oslo, at fortetting rundt kollektivknutepunkter er tidens melodi. Hvorfor skal så ikke Bjørvika fortettes kraftig? Området tåler det, og høyere utnyttelse gir lavere CO2-utslipp.

- Havutsikt fra boligen kan ikke være en folkerett for alle som vil bo i en storby. Hva er viktigst, at Oslo bidrar til reduserte klimautslipp og får renere luft og vann til glede for alle, eller at du skal se en liten stripe av forurenset vann rett før Nesoddenlandet tar deg?

BARCODE - MOTSATT AV MUR

- Å bruke ord som mur om et prosjekt som nettopp har som premiss at det ikke skal bli det og derfor bryter opp den vante kvartalsstrukturen med tynne bygg i skiftende rytme, gir heller inne mening. Svaret er som antydet: Oslo er full. Nå skal vi stenge byen vår, fremholder han.

- I sin redsel for det ukjente klamrer motstanderne seg fast til de redskapene de kjenner; kvartalsutforming og karrébebyggelse. For hvilke alternativer til Barcode er det folkets og dets haltende og enøyde synsere kommer opp med? Helt ordinær kvarals- og karrébebyggelse som i Tertitten borettslag.

- Men hvem er det egentlig som får utsikten ødelagt hvis Barcodeprosjektet blir realisert? Går du ned i kjelleren på en av høyblokkene på Enerhaugen mister du garantert utsikten. Står du på Jordal ser du ingenting uansett. På Ola Narr ser du antageligvis konturene av noe, hvis du da klarer å skille hva som er Nesoddlandet og hva som er høyhus. Vanlige folk som bor i første til fjerde etasje i en bygård på Grønland, ser uansett bare naboen. De som er heldige å ha tilgang til en takterrasse i Grønlandsleiret, vil uansett sitte å se nedover Grønlandsleiret bort mot Plaza og for en stakket stund drømme at Oslo er en metopol der vi er stolt av det menneskeskapte.