Foreslår velferdshus for narkomane

image3image4

La marka være hellig

"Oslo har den tynnest befolkede bykjernen i Europa, og vi må ta ut befolkningsveksten i byen, ikke i marka", sier Fossen i dette intervjuet i Østkantavisa

Farse i Rådhuset

Observasjoner etter en høring. ef.

Farse i Rådhuset

 

Aldri har folkets representanter blitt ydmyket mer, og med rette.

 

For alle som har sett på amerikanske kongresshøringer forbindes de med politikkens mest dramatiske øyeblikk. Politikere briljerer og kryssforhører, mens de anklagede svetter og griller og ville gitt hele sin politiske karriere for å være et annet sted. Høringer på norsk er tilsvarende traurige. I forrige uke skulle de utskjelte utbyggerne i Bjørvika til pers i Rådhuset. De fæle kapitalistene skulle møte folkets representanter og ydmyket innrømme at de har lurt folket når de sier de må bygge høyt og tett i Bjørvika. Not.

            Bad boy og lille Napoleon, havnestyrets leder Bernt Stilluf Karlsen, sa det veldig treffende. En forhandling krever at begge sider av bordet leverer. Det gjør ikke politikerne i denne saken. Han minnet dem også på at det i sin tid var politikerne som vedtok å bygge ut 960 000 km2 i Bjørvika, og at utbyggerne bare lojalt følger opp dette vedtaket. Når politikerne nå vil ha omkamp om bl.a Barcode i Bjørvika er det altså en omkamp med seg selv. Politikerne i byutvilingskomiteen ble svar skyldig. SVs Akthar Chaudrys finest hour var da han inkvisitorisk spurte Stilluf Karlsen om Havnestyret var bankerott eller ikke, uten at noen helt skjønte hvorfor han stilte akkurat det spørsmålet.

            Hund og katt er bestevenner i forhold til Havnestyrets leder Stilluf Karlsen og byplansjef Ellen de Vibe, men også hun sto fjellstøtt når hun forsvarte Barcode-utbyggingen. Chaudrys partikollega Vedis Vik fulgte opp og spurte byplansjefen om de ikke ville vurdere andre alternativer enn Barcode. Fire år etter at Barcode vant arkitektkonkurransen og ble bedt om å nyansere dette, vil Sv altså ha noe annet. Hun fira ikke en tomme og sa at ingen av de foreliggende alternativene skaper like stor variasjon som Barcode.

            Khalid Mahmood skulle kjøre utbyggerne på vegne av AP. Han messet om at folket ville ha det lavere og mindre tett, uten å stille et eneste spørsmål som minnet om innsikt i byplansaker. Det nærmest han kom var å stille spørsmål om hvordan en påkjørsel til Nyland alle kunne generere mer trafikk gjennom Gamlebyen, et spørsmål han hadde blitt gitt i gave av Lederen for Gamlebyen Vel som hadde foret han med papirer. De Vibe svarte kontant: Tvert imot.

            Oslos store styringsproblem er at vi har en byutviklingskomite som er befolket med folk som ikke skjønner bæret av verken plantegninger eller hvordan man håndterer variabler som tetthet og diversitet. Aps Rina Brunsell Harsvik kunne det, men hun var på ferie i Valencia og trekker seg ut av politikken. Derfor kan dagens komite bare trenere saker, aldri penetrere og gi store utbyggingsprosjekter et løft.

            Barcode er forsinka. Sørenga er forsinka. Alt fordi bystyrepolitikerne ikke klares og enes om hva de vil gå for. Espen Pay i HAV Eiendom gjorde dem syrlig oppmerksom på akkurat dette i sin gjennomgang av Sørenga, og ramset opp alt de har endret på etter hvert som politikerne har kommet på bedre (?) tanker.

            Vi har et politisk regime som råtner. Nivået på den byutviklingskomiteen vi har nå har aldri vært lavere på de 17 årene jeg har fulgt Oslopolitikken, og det skal noe til. For da sto Grete Horntvedt fram på et møte i regi av Oslo Arkitektforening og sa hun gråt da hun ble plassert i byutviklingskomiteen, fordi hun ikke visste noe om byutvikling.

 

           

                  

                         


Oppbevaringsbokser i marka


Source logo


Ønsker bokser til skiftetøy i Marka

Aftenposten Aften 22.03.2007

ELTVIK ANDERS

Seksjon: Nyheter Del: 1 Side: 10
Savner du et sted til skiftetøy mens du går tur? Oslo Byaksjon tror oppbevaringsbokser på T-banestasjonene ved Marka vil få flere til å reise kollektivt. Genialt, mener sjefen for stasjonene. ANDERS ELTVIK JON-ARE BERG-JACOBSEN (foto)

Det var Marit Karlsen i Oslo Byaksjon som først tenkte på å få satt opp oppbevaringsbokser på T-banestasjonene ved utfartsstedene til Marka. På den måten mener hun og Erling Fossen at det blir både mer komfortabelt og fristende å bruke T-banen istedenfor bilen når en skal på tur i Marka.

- I vinter har jeg stått her og frosset etter turer i Marka. Hadde jeg kunnet oppbevare en sekk med klesskift her, ville opplevelsen blitt mye bedre, mener Marit Karlsen.

Hun foreslår å plassere oppbevaringsboksene på T-banestasjonene på Sognsvann og Frognerseteren. For en liten sum kan sekken med ekstra skift ligge trygt til turen i Marka er over. Dette tror hun vil få flere til å la bilen stå hjemme.

- Vi må få bruke Marka uten bil. Det blir enklere med slike bokser, sier hun.

Nyttig hele året

Karlsen og Fossen mener det å få på plass disse boksene bør være en grei sak.

- Den korte avstanden mellom sentrum og Marka er Oslos fortrinn. Oslo er blitt kalt «Verdens feteste afterski-by». En må legge forholdene til rette for at en skal bruke kollektivtransport når en skal til Marka, sier Fossen, som mener boksene vil være like kjærkomne om sommeren.

De to er sikre på at slike bokser vil bli en suksess, og vil jobbe videre for å få dette til.

Positiv

Forvaltningssjef Peter Michael Steckmest i Infrastrukturenheten i Kollektivtransportproduksjon AS, tidligere AS Oslo Sporveier, mener ideen til Marit Karlsen er svært god.

- Det er jo en genial idé, som vi kommer til å jobbe med når vi får forslaget presentert. Vi ønsker å legge til rette for våre passasjerer, sier han.

Han har bedt initiativtagerne om å sende en skisse over hvordan plasseringen av disse boksene kan løses på Sognsvann og Frognerseteren stasjon.

Steckmest sier alt er mulig å få til, men understreker at det må gjøres en god del avklaringer før det kan bli aktuelt å sette ut oppbevaringsboksene.

- Slike bokser blir fort utsatt for tagging og hærverk. Det må avklares hvem som skal betale for boksene og bruken, og hvem som skal stå for vedlikehold og drift. Samt at sikkerhetsmessige aspekter rundt plassering langs sporene må avklares før disse boksene eventuelt kan komme på plass.

anders.eltvik@aftenposten.no



©Aftenposten



En hyllest til skifolket

Pga lite snø har jeg blitt henvist til Lommedalen den sista uka i min finish fram til Birken. Sist onsdag leide jeg bil og etter turen var jeg så i svime at jeg glemte stavene mine på parkeringsplassen. Til min store glede var stavene der, bare reist opp mot snøkanten, tre dager senere. Hundrevis av skifolket som har passert de siste tre dagene kunne rappa dem, men gjorde det ikke. Moralen er enkel. Folk som går på ski er tvers igjennom hederskarer. Kudos.

Klimapropaganda fra Bjerknessenteret

Skriverier ikke sendt noe sted. ef.

Klimapropaganda fra Bjerknessenteret

 

I oppslaget "Frykter våt opera?" 14.02 slår klimaforsker Atle Nesje ved Bjerknessenteret i Bergen fast at operaen i Oslo kan ligge under vann om 100 år. Oppslaget sannsynliggjør at vannstanden kan stige inntil 2,9 meter i løpet av hundre år. Dette er rett og slett en spekulasjon som verken er troverdig eller verdig til å stå på trykk.

            FNs siste klimarapport spår at havstanden vil øke med mellom 20 til 50 cm i løpet av de neste hundre år. 20 års klimaforskning har altså redusert en forventet havstigning på flere meter ned til centimeter. For Norges vedkommende er det ytterligere komplisert. Landmassivene vokser med inntil 4 millimeter i året i følge DNMI fordi landet vårt så lenge har vært under isbreer.

            Et worst case scenario er derfor at middelvannstanden ved operaen har vokst med maks ti centimeter om 100 år, forutsatt at ikke klimaet blir kaldere. Da er det langt igjen til Statbyggs smertegrense på 2,6 meter. Å spekulere i hvilke skader en ev. stormflo kan skape som Nesje gjør er kun egnet til å spre bekymring hos en befolkning som allerede er segneferdig.


Business i Bjørvika

Skriverier som ikke er sendt noe sted. ef.

Business i Bjørvika

 

Debatten om Bjørvikautbyggingen er foreløpig dominert av gråhårede rikssynsere som er best på bøker og skiftenøkler, og eldre damer som er redd for miste utsikten til fjorden. Næringslivet er tilsvarende fraværende, enda det skal bygges en bydel som er skreddersydd for deres behov. Hvorfor er ikke næringslivet mer opptatt av Bjørvikautbyggingen?

 

Etter at flytoget kom ser vi en gradvis utvikling av Bjørvika som et Central Business District i Oslo. Markedet er blitt globalt, og bedrifter i konkurranseutsatt sektor er avhengig av utpreget kontakt med resten av verden. Derfor plasserer bedriftene seg så nær flytoget som mulig. Som John M. Lervik i programvareselskapet Fast Search & Transfer sa det til ukemagasinet Ny Tid nylig: ?Det er ingen ulempe å ha hovedkvarter i Oslo så lenge vi ligger oppe på Flytoget?.  FAST er ett av selskapene som allerede har flytta inn i Atriumbygget i Bjørvika. Satt på spissen. Norges konkurransekraft i privat sektor er avhengig av at så mange selskaper som mulig blir plassert oppe på flytoget i Bjørvika. Da får vi heller akseptere at en håndfull personer med romslig økonomi, det må du ha skal du ha råd til å kjøpe toppetasjer med balkong i indre by, mister deler av fjordutsikten sin.

 

Det er på tide at debatten om Barcode-prosjektet i Bjørvika får tilbake proporsjonene. Valget mellom høy eller lav utnyttelse av Bjørvika er i realiteten et valg mellom kreft eller det lille ubehaget man får når en høy person sitter foran deg på kino. En høy og tett utnyttelse i Bjørvika er selve navlestrengen til både et bærekraftig og konkurransedyktig Oslo. Roter vi bort den historiske sjansen vi nå har, vil våre etterkommere garantert anklage oss. Hvis de da ikke allerede har flytta. For å hindre dette, må næringslivet bokstavelig talt på banen.