Friggsnakk på Perrongen

Henta fra spalta Frigg & Sånt i Lokalavisen Frogner/St.hanshaugen

Friggsnakk på Perrongen

av Erling Fossen

Mens vi venter på at vårens vakreste eventyr; Friggs vårkøpp, skal fylle Friggbrakka på Tørteberg med fotballknotter og "Frigg er digg"-jubelrop, har Friggfolket søkt midlertidig eksil på sportpøbben Perrongen på perrongen ved Majorstua T-banestasjon. Akkurat som Vålerenga har sitt Bohemen og Lyn har sitt garden party i hagen til Preben på Berg, har Friggfolket sitt andre hjem på Perrongen.

Først gang vi møtte hverandre før jul var vi 8 støkker. Neste gang etter jul var vi 23. Når vi møtes i dag torsdag skal vi fylle hele brakka. Alt annet er jug. Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson. For Frigg er også april den viktigste måneden. I april har vi årsmøtet, første køppkamp, Friggs vårkøpp for aldersbestemte lag og serieåpning mot Ullern mandag 21.4. På papiret er Ullern det eneste laget som kan hindre oss i walkover og lage hakkebøff av motstanderne. I hodet mitt er vi allerede i 2.divisjon og har fløtta hjemmekampene våre til Bislett. Ja da, som den gamle mannen i Ronja Røverdatter sier: "Berätta skal man gjøra på hemvägan." Kamper skal spilles først og alt der, men hele Oslo skriker etter at indrefileten deres, Oslos eneste bylag, skal våkne av sin Tornerosesøvn.

På Perrongen nå torsdag kan alle med hjertet sitt i Frigg være med på å forme klubbens framtid. Her sitter A-lagstrener Vikan som i hjertet sitt fremdeles er østkantgutt, styremedlem, juniortrener og kontinuitetsbærer Kjell A. Moe som klarer det pedagogiske kunststykket å formidle til skeptiske foreldre at det ikke er noen motsetning mellom å være både bredde- og eliteklubb. Her treffer du også sjefen for Friggløvene Bolek Gleichgewicht og hans bror Piotr som du garantert hører hvis du noen gang er på en Friggkamp. Er du heldig kan du også snakke med daglig leder Tor Røste Fossen om da han leda landslaget og Frigg-gutten Vidar Davidsen skåra mot Italia.

På Perrongen kan du juge, fortelle skrøner og være med på å lage nye Frigghistorier. Vil du værra med er det bare å henge på: Friggtoget går fra Perrongen i kveld klokka 20.00


Stavanger trenger ikke Vestlandet

Erling Fossen mener Stavangers satsing på deltakelse i globale bynettverk er det eneste riktige, skriver Rogaland Avis


Mur Vestlandet inne

"Oslo-politiker Erling Fossen mener vestlendingene ikke klarer seg uten Østlandet, og ler bare av opprørstankene", skriver BA

PS! Dette oppslaget har jeg ikke lest korrektur på så det er noe mer upresist og rocknroll enn strengt tatt nødvendig, men hovedinnholdet står jeg selvfølgelig for.

Rødfis fra Bergen

Frank Aarebrot fyrer med bergensk rødfis når han advarer mot vestlandsk separatisme, skriver Erling Fossen i dette innlegget i Dagbladet

Stockholm vs. København vs Oslo

Oppslag i Dagbladet Søndag som sammenligner de tre byene. Her er kun mine sitater gjengitt.

OG JEG RINGER VIDERE, til en yngre mann, til Fossen, Erling Fossen, urbanisten, Oslos egen bydoktor, som sitter hjemme, og, skal det vise seg, skriver på ei bok han har gitt arbeidstittelen «Funky Oslo».

- Camilla Collett skrev en gang at «Oslo er en parveny», altså en oppkomling uten dannelse. Hun sammenliknet Oslo med Berlin, der en kvinne kunne gå på gata uten å bli antastet, noe man ikke kunne i Oslo på den tida. 150 år seinere er det jo fortsatt sånn her, konstaterer Fossen.


- Hvorfor? - Det tar lang tid å endre mentaliteten etter 500 år som koloni. København og Stockholm er hovedsteder i gamle europeiske riker, mens Oslo er hovedstaden i en tilbakestående provins. Vi vil gjerne være hippe og kule, men vi er det ikke. Både Stockholm og København har en naturlig selvtillit som vi ikke har.


- Hvem er osloborgeren? - Margreth Olin har sagt at «hvis Oslo er en mann, er han urolig og rastløs, han gjør alt for å skjule det, men greier ikke å fortrenge verken brutaliteten eller ømheten». Som råmateriale i starten av en dannelsesprosess, er osloborgeren et bra utgangspunkt. Men i motsetning til for eksempel Bergen, har Oslo en lite lesbar identitet. 50 prosent av innbyggerne kommer fra andre steder. Det er i utgangspunktet ikke noe problem, men det blir et problem ettersom det ikke finnes tydelige identitetsmarkører å gripe fatt i. I motsetning til byer i som Stockholm og København, har ikke Oslo en identitet som er så tydelig at den kan være felles for alle.


- Er det bare et problem? Finnes det ingen fordeler? - Jo visst. Jeg liker den litt Klondyke-aktige stemningen. Oslo preges av en gullgraveraktig mentalitet som gir byen en viss vitalitet. Har man en god idé, er det bare å kjøre på. Musikkscenen er eksplosiv sammenliknet med Stockholm og København. Men samtidig er den veldig provinsiell. Knapt et eneste band lager musikk som er interessant utenfor Svinesund.

- Hvor lang tid vil det ta før vi er like siviliserte som folk i Stockholm og i København, tror du?

- Det er vel ikke noe mål å bli like snørrhovne som stockholmerne eller liksomeuropeiske som københavnerne, men jeg håper vi en dag kan få litt bedre selvtillit, sånn at vi i sterkere grad kan erobre verden med våre ideer.


- Når kan vi få oppleve det? - Det er ikke godt å si, sier Fossen.

- Men jeg håper det skal skje i min levetid.


Soloppgang i Oslo

Aften («Minimal Barcode-slanking», 29. februar) og Dagsavisen (Oslomuren, 3. mars) har to nærmest identiske ledere som uttrykker sinne fordi bystyret gikk inn for en minimal slanking av Barcode.

De to kampanjeavisene mot Barcode skal få lov til å blåse ut frustrasjonen over å ha kjempet så hardt og tapt så ettertrykkelig, men det er noen påstander som må kommenteres.


Begge lederne antyder at politikerne har overkjørt demokratiet fordi befolkningens protester ikke er blitt hørt. Men det som har skjedd etter at protestene eksploderte høsten 2006, er nettopp at opinionen har beveget seg. Av to grunner. For det første: Tilhengerne er kommet på banen. Det er like mange tilhengere som motstandere som har stått på trykk i Aften siden nyttår. For det andre: Når folket så alternativet til Barcode, kalt Bykode, ville et flertall ha Barcode, ifølge en meningsmåling i Aften. Det er lettere å være mot noe, enn for noe.


Et annet eksempel. På det sosiale nettverket Facebook har den fremste «Ja til Barcode»-gruppen samlet over 300 medlemmer, mens den fremste «NEI til høyhusmur i Bjørvika» bare har samlet 1/3. Det finnes altså ikke lenger noen entydig opinion mot Barcode.

Og det er heller ikke riktig at det bare er utbyggerne og ekspertene som vil ha Barcode. Hvis begge sider legger sin kjærlighet til Oslo i en vektskål, vinner tilhengerne. Motstanderne gråter over byen som var. Tilhengerne fryder seg over det Oslo som kommer. Legg ned våpnene. La oss bygge Oslos fremtid sammen.


Erling Fossen, Oslo Byaksjon

Aften 10.3.2008


Kåres Tobakk

Frigg & Sånt

Alle som har et forhold til Beatles av Lars Saabye Christensen vet at Kåres tobakk (Kaares Tobak) i Thereses gt. spilte en sentral rolle for alle unge som vokste opp i Friggland:

"Så gikk vi i samla tropp inn til Kåre, i hans mørke butikk, Kåres Tobakk i Thereses gt. Kåre kom til syne i mørket, det snille bokseransiktet med hareskår, og jeg tror han kjente oss igjen fra i fjor. - Kontingent? spurte han. Vi nikka og la hver vår tier på disken, og så henta han fire kort og vi dikterte navnene våre. ? Født 51, mumla Kåre. Guttespillere i år, altså. - Mange som har meldt seg på i år, eller ? spurte John. ? Vi får gode lag på alle nivåer, smilte Kåre. ? Åssen g-går'e med F-Frigg i h-hovedserien, a? ville Ringo vite. ? Vi vinner, sa Kåre bestemt".

Kaare Schieflo het han, og var mr Frigg junior i en evighet. Tobakkssjappa hans lå langt oppe i Thereses gt. på Bolteløkka-siden. Så integrert var Frigg i livets hans at hver gang det ringte i sjappa, svarte han med å si "Frigg Junior". Her betalte ungene kontingent. Her meldte de seg på danmarkstur. Her henta de startnumre for hopprenn på Idioten og til skøyteløp i Stensparken.

I Friggs jubileumsårbok fra 2004 skriver Helge Baardseth (44-årgang) utførlig om alle de lokale aktivitetene som Kaare dro i gang. Størst var hopprennet på Idioten bak Veterinærinstituttet. Bakken var vanligvis i drift hele vinteren, men mens veivesenet til daglig hadde lagt opp en snøskjerm nederst i unnarennet slik at hopperne måtte svinge skarpt til venstre, var General Birchs gt. nå stengt for biltrafikk og Sletta var slik en slette skulle være. Det hadde Kaare ordnet. Det var svart av tilskuere, Holmenkollmarsjen i høyttalerne, pølsesalg og Frigg-gutten Carsten Byhring som skrek "10", og mente meter når en av de små hopperne strakk seg mot bakkerekorden. Der sto Kaare, litt tilbaketrukket, alt fungerte, i år som årene før.

Kaare Schiefloe er en ledestjerne blant de mange ildsjelene i Frigg som har viet sitt liv til å gi spennende tilbud til bybarna i Friggland, og er en påminnelse om hva fotball egentlig skal handle om. I disse dager får en annen klubb som skriver her i avisa mest oppmerksomhet for korrupsjonsanklager og rike kapitaleiere som gjør akkurat hva de vil. Sånn går det når en fotballklubb glemmer hvor de kommer fra, og hva som er fotballens viktigste oppgave: Å skape liv og samhørighet i nærmiljøet.