Hva er moderne i dag?

Denne ble skrevet til katalogen for åpningsballettforestillingen "Et moderne sted" av Ingun Bjørnsgaard.

Hva er moderne i dag?

av Erling Fossen

 

På 90-tallet var det å drikke caffe latte det ultimate beviset for at man var moderne og fulgte med i tiden. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble avbildet med en caffe latte i hendene. På 90-tallet spredde det seg også en allmenn oppfatning av at vi nå endelig kunne krype ut av historien, og plukke fritt fra alle historiske epoker og komponere vår egen a la carte meny. Ingen blanding var for usmakelig. Pønk og hardingfele? Helt normalt. Break dance og klassisk ballett? Fresht. Hells Angels og kristendom? Fønky. Peanøttsmør, geitost, bannan og jordbærsyltetøy? Helt konge. Stilforvirring ble tidens ideal og Stig & Stein ble millionærer på å la ledere sitte med bind for øynene og leke med Legoklosser. Sosiologene ville heller være popstjerner enn akademikere. Alt handlet om å bryte barrierer og være grensesprengende. Og resultatet ble? Veldig gjesp.    

 

Trendnissen tror han er moderne fordi han er oppdatert på hvilke trender som skal komme og hva som er ut og in. Å være moderne er altså det motsatte av å være døv. Og hvem vil være døv? Men hvem er det som bestemmer hva som er ut og in? Det er iaffall ikke trendnissen. Han følger bare i andres fotspor. Trendforskeren sier at alt endrer seg, og at han trengs for å være en åndelig sherpa som hjelper de uvitende inn i dette uoversiktlige framtidslandskapet, men i virkeligheten er det ingen ting som har endret seg siden krigen, bortsett fra prisen på nepe.

 

90-tallet er også kalt postmodernismens tiår. Endelig var vi ute av moderniteten, og kunne legge den besværlige historien bak oss. Den amerikanske tenkeren Francis Fukuyama proklamerte End of History-tesen sin: Når alle land var blitt liberale rettsstater etter mønster av de vestlige, var den eneste meningsfulle aktiviteten som gjensto å gå på museer og bevitne våre forfedres store gjerninger. Her hjemme tok forfattere som Erlend Loe konsekvensen av dette og proklamerte tilbaketrekning fra samfunnet som ideal og bankebrettet som den ultimate fritidssyssel. Fra barrikadestormere til bankebrettbankere.

 

90-tallet var også sosialantropologenes tiår. De ble fortolkere og vismenn i vårt møte med fremmede kulturer etter at liberaliseringen av luftrommet skapte eksplosjonsartet vekst i antall flyreiser. Sosialantropologene proklamerte kulturrelativismen som ideal. De listet seg rundt i andres kulturer og prediket at alle kulturer må forstås ut fra sin egen kontekst. Full av esoteriske droger og vage minner om nakendansing rundt stammebålene og liming på stranda kom de tilbake med verdens største pekefinger: Hvordan kan vi i vesten fordømme omskjæring av kvinner som er en århundrelang tradisjon i noen land? Hva er det Europa har så mye å skryte av? Auswitch? Hva har den europeiske teknologioptimismen egentlig ført til? Frambringelse av atomvåpen? Selv menneskerettighetene ble fordømt som en eurosentrisk oppfinnelse av kulturrelativistene 

 

På 00-tallet er vi lei av vår egen meningsløse frihet. Hvis alt er like viktig, er ingenting viktig. Det er heller ikke lenger gøy å ironisere over 68-erne og deres ideologisering av politikken. En etter en forsvinner vi inn i historien igjen for å utrette nye heltedåder. Vi vil være moderne igjen. Vi vil stå på ryggen til våre europeiske helter og utrette noe schwært. Kast de små fortellingene på dynga og gi oss den store fortellingen tilbake. Vi vil være byggmestre, ikke vaktmestre. 

     

Spørsmålet om hva som er moderne kan ikke løsrives fra begrepets opprinnelige kontekst; det europeiske opplysningsprosjektet. Ved hjelp av fornuften skulle Gud fravristets sine hemmeligheter om naturen, for dermed å sette mennesket fri. I Michelangelos freske i taket på det Sixtinske kapell i Roma symboliseres dette ved at Gud tar på Adam og gir dermed mennesket stafettpinnen og ansvaret for sitt eget liv. Alle forsøk i religionens eller fundamentalismens navn på å hindre denne humaniseringen av menneskelivet må stoppes.  

 

I en setning kan det moderne prosjektet defineres som ?fremskritt gjennom opplysning?. Moderne inneholder en stor dose framskritt. Framskritt er endring med en retning; en utvikling/nyfortolkning av tradisjonen. Begrepet ?nytt? betegner bare en retningsløs endring. Dermed er vi på sporet av en viktig kvalitet knyttet til det å være moderne. De moderne forholder seg til tradisjonen, men med en vilje til å gå i nærkamp med den for å utvikle den. Tradisjonalisten kopierer historien, postmodernisten forkaster historien, men modernisten har så stor selvtillit at hun foredler historien. Et eksempel. Da utbyggerne ville rive Grand Central Station i New York på 60-tallet tok det nyopprettede Landmarks Preservation Commission, vår byantikvar, striden til Høyesterett. Et tiår senere skrev Supreme Court Justice William Brennan i sin konklusjon at bygningen skulle stå fordi gamle strukturer som Grand Central Station skulle ?serve as examples of quality for today?, Manhattan er jo fylt til randen med gamle kvalitetsbygg som dagens stararchitects vil konkurrere med. Det er i tvekampen med historien at det moderne skapes.   

 

Hva er moderne i dag? Ta i bruk de største ordene igjen. Da stålmagnaten Andrew Carnagie ble spurt om hva Carnegie Hall skulle bidra til sa han ubeskjedent ?the improvement of mankind?. Intet mindre. Den nye operaen er nesten i samme klasse, men det er som om motet svikter litt når de kom til bakenden. Likevel: operaen er moderne fordi den ikke har gått på akkord med klassiske kvaliteter som akustikk og romklang, og samtidig tatt i bruk nye materialer og bygget helt oppdatert på state of the art-teknologi som muliggjør større fleksibilitet når det gjelder utforming av rommene.

 

Det er fremdeles mulig å bedrive innovasjon innenfor alle kulturelle disipliner. Hvor er jazzens nye Charlie Parker som inspirert av klassiske komponister som Johann Sebastian Bach og Igor Stravinskij skapte beebopen på 40-tallet? Hva er den neste store innovasjonen innenfor balletten? Da prima ballerina Marie Taglioni tok i bruk tåspiss-skoen i 1832, ble menn redusert til statister og dameløftere. Når kommer den neste store teknologien?

 

Å være moderne i dag handler først og fremst om en holdning. Verden har ikke kommet til slutten. Det er nå alt begynner. Men kast SV-skolen på dynga og gi kidza utfordringer og la dem strekke seg. Hva hadde Nøtteknekkeren og Svanesjøen vært uten russisk disiplin? Det er ingenting som tilsier at vi må ha et energisystem som er basert på fossile brensler. Smelt sammen islam og kristendom til en felles verdensreligion. Bygg nye monumentalbygg som får Stortinget og Akershus festning til å se ut som en liten fis. Hvis du er sikker på at du har funnet den rette så fortell hele verden det. Hvorfor leve i et uforpliktende samboerskap eller snike seg inn bakdøra på en utenriksstasjon der ingen ser dere, når det er mulig å gifte seg i Trefoldighetskirken med 1300 gjester?

 

 

  

Magi på Friggfeltet

Hentet fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen St.Hanshaugen/Frogner

Magi på Friggfeltet

 

152 personer, da er trenere og reserver ikke talt med, hadde surra seg bort på Friggfeltet ved Chateau Neuf mandag kveld. Uten at det er sjekka med Guiness rekordbok og seniorene i klubben våger jeg påstanden at det er 10-årsrekord for Frigg Oslo FK i ordinær seriekamp. Det lå magi i lufta. Slik må det være når Odins kone Frigg møter sportsguden Ull(ern). Begge er de uovervinnelige i Åsgård. Frigg både hører og vet alt, og Ull(ern) kan ingen slå i tvekamp. Sola skinte fra skyfri himmel og solstrålene fant veien gjennom løvtrærne på vestsiden av Tørteberg, der byen møter periferien. Eller Vinderen som noen kaller det. De 10-15 faste seniorene til Frigg som har vært alene på Friggkamper nesten siden krigen fikk til og med dedikert en sang til seg av speakeren. Og hvilken sang er vel bedre enn den tidløse shclægeren Hovedøen sunget av Kari Diesen? Magien varte til midtveis i 2. omgang da slitne Friggbein kom litt på etterskudd og skapte flere farlige frispark, hvorav en Ullernspiller tilslutt fikk putta utligningsmålet slik at kampen endte 1-1. Fra da av reiste Frigg seg som RBKs 10 mann mot Enga på Ullevaal søndag og fikk feilaktig et mål annullert som offside et minutt før slutt.

            Men det var verdt det. For første gang på lang tid fikk Friggs mange spillere i aldersbestemte lag forbilder i egne rekker. Enten det var ballgutta i Frigg 96-4, J-94 som vant Haugarkøpp i helga eller juniorspillerne som skulle ut i treningskamp mot et seniorlag rett etter a-lagskampen var over. Dropp Beckham, Torres, Ronaldo. Nå er det A-lagsspellerne til Frigg som ble forbilder. Praten gikk: ?Så du det raidet til Dan eller??, ?Goalen til Bjørn var lite ikke fet da?, ?Redningen til Faye var helt konge?. For første gang på lang tid skjønte kidza i Frigg at de egentlige heltene befinner seg i Friggland. Det er ikke nødvendig å krysse kjølen eller Atlanteren for å finne dem. En soccer mom fortalte meg at øynene til ballgutt-sønnen hennes var like tallerkenstore da han kom ut av garderoben til A-laget, som da han var med sin die hard-Arsenalfar på Highbury for første gang.

            Det er i stunder som dette man skjønner at fotball handler om langt mer enn sport. Fotball handler om å gi barn gode forbilder. Fotball handler om å skape tilhørighet. Fotball handler om å gi barn et fellesskap som er større enn dem selv. Fotball handler i siste instans om livet selv. Hvordan man skal få livet til å stå opp og danse. Eller ta en tunnel.

   

      

                  


Fossen svarte leserne

Jeg var i nettmøte på fredag hos Lokalavisen St.hanshaugen/Frogner. Det var artig. Spørsmål og svar finner du hos Lokalavisen

Hawaifotball i Friggland

Henta fra Friggs faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen

Hawaifotball i Friggland


Mandag 21.4 kl. 18.45 barker det løs i 3. divisjon. Frigg Oslo FK møter Ullern hjemme på Tørteberg i det som fort kan bli seriefinale. De aller fleste som har tippa resultatet i vår avdeling har enten Frigg eller Ullern på topp. For Friggs del har treningskampene skapt mer uro enn ro. Vi har spilt 12 treningskamper, hvorav seks er vunnet, en ble uavgjort og fem tap. Men det er en gla`nyhet for alle som synes håndball er morsommere for der skåres det så mange flere mål. I snitt skåres det 6,75 mål hver gang Vikans disipler entrer en fotballbane. Akkurat som i hawaifotball bølger der veldig fram og tilbake. Vi tapte 9 - 0 mot 2. divisjonslaget Skeid og vant 6 - 0 mot divisjonskollega Fagerborg. Frigg har sluppet inn 3,67 mål i snitt per kamp, mens vi har skåra 3,1 mål. Noen hengeromper vil muligens murre om defensive problemer og fokusere på et forsvar som lekker som en sil, men det er å starte i feil ende. Frigg speller offensiv og underholdende angrepsfotball.

Trener Ole-Kristian Vikan er en suveren type. Han kan ta oss helt til eliteserien. A man with a plan. Han vil gjerne spelle 4-3-1-2 formasjon, men spillerne, som enten er nye eller vant til Viggo Strømmes 3-5-2 sliter foreløpig litt med å forstå opplegget. Det er ikke uten grunn at lag med nye trenere med en plan sliter litt i begynnelsen. Ofte taper de alle kampene i vårsesongen, og vinner alle om høsten. For Friggs del er det å håpe at prøving og feiling er over med de tolv treningskampene, og at systemet sitter som superlim i pappen på Friggspellerne. I den siste treningskampen vant vi 2 - 1 over Nesodden, det eneste laget vi ikke klarte å slå i fjor, og det tar vi som et sikkert vårtegn på at herfra og inn er det walkover.

Det nye i år er ikke at Frigg skal spille underholdende fotball. Det har vi alltid gjort. Det nye er at dere som bor i Friggland skal strømme til Tørteberg og fylle Friggfeltet med skrål og utagerende roping. De siste årene har det vært røffly 9 Friggsupportere på hver hjemmekamp. Det bor 70 000 mennesker i Friggland. Selv om mange er innflyttere og heier på dølalag som Sogndal, Start, Viking og det som verre er, så har vi nok mennesker til å fylle Friggfeltet bak Chateau Neuf til randen. Til den første kampen i år har vi fiksa speakertjeneste, kioskservering og ballgutter. Det eneste dere skal gjøre er å heie på laget med blå og hvite striper, og putte en femtilapp i bøssa til de som går rundt og tar inngangspenger. Klanen sier at de er Engas 12 spiller. I år skal dere i Friggland bli Friggs 12 spiller. Vi ses på mandag.


Tid Publisert: 18.04.2008 08:00, Sist endret: 18.04.2008 09:10


Lessons from New York

Jeg er blitt frelst. Sånn ære bare. New York er fra nå av en evig kilde til inspirasjon, og et permanent forbilde for min urbanisme. Her er fire avgjørende inntrykk jeg har absorbert: 
  1. Modernitet. New York er ingen kunstig skapt metropolis som f.eks. Las Vegas, men modernitetens ypperste by. Da stålmagnaten Carnegie bygde Carnegie Hall mot slutten av 1800-tallet snakket han om ?the improvement of mankind?. Det er både en kulturell og sosial dimensjon ved byens ekstreme fysikk som det bare er å ta av seg hatten for. Strukturene i denne byen oser først og fremst av kraft, enten det er stålvaierne i Brooklyn Bridge, kuppelen i Chrysler building eller de uendelige lange sølvfargede tbanekonvoiene i subwayen.
  2. 24-timersbyen. New Yorkerne utspiller sine liv i all offentlighet, ikke minst spiser de alle sine måltider ute. Kombinasjonen av tetthet og det sosiale folkeslaget muliggjør 24-timersbyen. De mange dinerne er alltid fulle, og på en av dem telte jeg 12 kelnere/ryddere/hovmestere/kokker i et lokale som ikke tok mer enn 40 sitteplasser. De er eksperter på logistikk og å organisere køer slik at du får like bedre service i en overfylt new york-diner enn i en folketom Oslorestaurant. Jeg vil ha et nytt folk i Oslo, og en restaurantbransje som begynner å fokusere på høyt volum og lav pris framfor lavt volum og høy pris.
  3. Høyder er ikke noe problem. Ingen steder i New York får du følelsen av en mur. Det er fordi det eksisterer en ekstrem høy differensiering av bygg, også innefor hvert kvartal der høydene kan variere fra en etasje til 100 etasjer. Dette taggete lappetepper skaper en organisk følelse og en ekstrem visuell dynamikk. Ved hvert eneste gatehjørne venter det deg en overraskelse i julaftenklassen.
  4. Å være høflig er en urban dyd. Det er muligens en forutsetning for å leve så tett som de gjør i New York, men ved hvert eneste sammentreff, enten det er i overfylte gater eller på subwayen, så sier begge parter konsekvent sorry. Selv når jeg tråkket på skoene til noen andre sa de sorry. Nå skal også jeg bli høflig.

Flagg og sånt på 17.mai

Egentlig er det en uting å feire den håpløst foreldede statsformen kalt nasjonalstaten, men når folk først vil gjøre det, er jeg enig med avgjørelsen i Oslo der utenlandske flagg nektes på 17. mai. Det er misforstått mangfoldstekningn at alle land skal flagge på 17. mai. 17. mai er Norges nasjonaldag av historiske årsaker. Slik 4. juli er USAs, 14. juli er Frankrikes osv.

Derimot bør alle nasjonaliteter som bor i Oslo få lov til å ta i bruk Karl Johan for å feire sin egen nasjonaldag. På denne måten får vi vist at Oslo er en multietnisk by, og vi får også avnasjonalisert Oslo. Oslo tilhører ikke bare Norge, men alle folkene som bor her. Da kan også andre Osloborgere få lov til å feire hvilken nasjonaldag de vil. Slik som i New York der jeg var i forrige uke. Deler av Fifth Avenue ble stengt av for at grekerne og alle andre kunne få lov til å feire grekernes frigjøringsdag. Slik bør det også være i Oslo. Jeg gleder meg allerede til neste år da jeg vil feire irenes St. Patricks day som vanligvis feires 17. mars (litt avhengig av påsken) osv.     

Hurra for 2 x Tor

En epoke i Friggs historie er over. På mandag har Frigg Oslo FK årsmøte og styreformann Tor Andresen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Daglig leder Tor Røste Fossen ble pensjonert i fjor, og har tryglet om å få lov til å slutte slik at han kan begynne på en siestafylt pensjonisttilværelse, men styret har ikke villet slippe han før nå. Ved St. hans-tider er det slutt også for han.

Tor Andresen har vært i klubben siden krigen og han både ser ut som, lukter og snakker som Frigg. Andresen er en av fotballens hederskarer og har gjort Kennedys berømte ord til sine: Ikke spør hva klubben din kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for klubben din.

Vi lever i en tid da alt skal måles i penger, klubblojalitet er ikke-eksisterende, og med kravstore foreldre som shopper tilbud til barna sine og krever profesjonalisering av trenertilbudet selv for 7-åringer. Andresen har stått mot dette presset og vært en garantist for at Frigg Oslo FK har overlevd som en vital bydelsklubb der barne- og ungdomsfotballen blomstrer. Når den nye kunstgressbanen åpner på Marienlyst senere i år, vil det nye anlegget stå som en bauta over hans årelange arbeid for klubben.

Som eneste ansatt i administrasjonen har Tor Røste Fossen i tillegg til å være daglig leder, også vaska dasser, vært vaktmester, sjelesørger og skyllebøtte når den uorganiserte treninga på Tørteberg har laget kluss for klubbens egne lag. Tor Røste Fossens nettverk og rykte fra den gang han var landslagstrener har gjort det mye lettere å være Frigg enn andre klubber på samme nivå.

Til dere som mener at norsk landslagsfotball starta med Drillo. Jeg minner dere om Bjørge Lilleliens berømte ord fra EM-kvaliken i 1981 på Ullevaal da Røste Fossen var trener: «Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått England 2-1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Det er aldeles utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland ? Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg midt under valgkampen, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet i fotball. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: ? Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Norge har slått England i fotball! Vi er best i verden!

Vi andre bøyer hodet i ærbødighet og sier i kor: Hurra for 2 x Tor.