Bare marka setter grenser

Her følger mitt innlegg i en debatt for eller mot vern av markagrensa (25. juni) på bloggen til Vampus 
Erling Fossen
sa...

Hva er motsetningen mellom å være for bevaring av markagrensa og være opptatt av det urbane? De henger intimt sammen. Oslo har en av de tynnest befolkede bykjernene blant større europeiske byer. Vi klarer fint å ta unna ekstremveksten her i byen ved å bygge litt tettere og høyere. Og nei, vi trenger ikke ksyskrapere for å få til det. Ved å begynne å spise av markagrensa forblir Oslo en tynn suburbanisert suppe som verken er sosial, bærekraftig eller økonomisk lønnsom. Derfor: La markagrensa ligge til glede for de som er opptatt av turer i skog og mark, og til glede for oss som vil ha flere folk til byen der vi andre oppholder oss.

28 juni, 2007 13:57


Oslotalen 2007 nå på You Tube

Ragna Kronstad har redigert Oslotalen som jeg holdt på Oslodagen 15. mai og lagt den ut på You Tube

Nordmannen finnes ikke

Dette innlegget ble publisert på tidenstegn.no og skapte tidenes debattstorm med foreløpig 102 kommentarer. God lesing. Mvh. ef.

Nordmannen finnes ikke

Av Erling Fossen
Publisert 26.05.2007 kl. 18:07 (102 kommentarer)

Sannheten er konkret. Det er også identiteten din.

Jeg blir kvalm av 17.mai. På den dagen blir byen jeg elsker invadert av folk jeg aldri ser til daglig og ikke har noe til felles med. De ser ikke ut med sine spraglete drakter, prater rart og har en fanatisk glød i blikket som kan skremme fanden på flatmark. Vi som har bodd midt i Oslo de siste 20 årene ser også hvordan de forvandles forfylla brølaper når barnetoget er reorganisert og gjenoppstått på den enkelte skolen på ettermiddagen. Min sønn er snart 11 år, men jeg har aldri feira 17. mai sammen med han. Det rare er at han skjønner det. Hadde det ikke vært for leker og is og brus hadde han gjerne rømt unna dagen han også.

Det er rart med det. Hvis noen snakker dritt om Oslo slår jeg. Hvis noen snakker dritt om nordmenn ler jeg med dem, like høyt som når noen mobber andre nasjonaliteter. Det som former meg som menneske er de sosiomaterielle omgivelsene jeg til enhver tid beveger meg i. Jeg har alltid bodd i Oslo, kommer alltid til å gjøre det og min største drøm er at Oslo skal bli det nye Athen eller den nye Pariserkommunen for den saks skyld. Jeg vil mye heller at Oslo skal samarbeide med Göteborg enn Bergen, og hva som skjer med Nord-Norge interesser meg midt på ryggen. Men det forhindrer ikke at jeg kan bli hjertevenn med en som er født i Nord-Norge.

Alle som befinner seg i Oslo og har hjertet sitt her har like mye rett til å være her. Det dummeste jeg vet er etniske minoriteter som kaller seg bindestreks-nordmenn; enten det er norsk-ugander, norsk-pakistaner eller blablabla. Shabana Rehman skal ha evig kudos for at hun en gang ble portrettert et eller annet sted på 90-tallet og slo fast at hun var en Oslojente fra Holmlia. Selvfølgelig har oppveksten på Holmlia prega henne mer enn at slekta hennes er fra Karachi. Identitet er da for faen ikke noe du fødes med, det er noe du skaper gjennom samvirke med personer i omgivelsene. Identitet er rett og slett ikke noe mer eller mindre enn summen av dine handlinger og refleksjoner.

Det er ingen som har eiendomsrett til Oslo. Bare bruksrett. Oslo identitet skapes hver dag en en million forskjellige samhandlinger. Kun den som bruker byen vår, har rett til den. Bruksrett. Ikke noe gjør meg surere enn hvis en full trønder eller telemarking er i Oslo som turist, skjeller ut Osloborgere som har bodd her hele livet og ber dem pelle seg hjem fordi de ikke kan spore stamtavla si tilbake til Harald Hårfagre, men Djengis Khan. Hvem tror du egentlig ville vinne hvis de to krigsherrene skulle barke sammen?

Alle vil til Oslo

Innlegg i paneldebatt om byutvikling i regi av Leieboerforeningen. Sjekkes mot framføring:

Jeg heter Erling Fossen og stiller til valg ved høstens kommunevalg med Oslo Byaksjon.

Oslo har kanskje det heteste eiendomsmarkedet i verden i verden akkurat nå. Dette skyldes bl.a. at Oslo er blant de hurtigst voksende byregionene i Europa og har vært det i nesten 20 år. Samtidig pågår det en historisk reurbanisering. Både innbyggernes preferanser har endret seg, de vil bo og arbeide sentralt, og det nye næringslivet etterspør også sentrumsnære arealer.

Dette har skapt overopphetede boligpriser som nå er i ferd med å skvise nesten alle under øvre middelklasse ut av byen og til nabokommunene. Taperne er førstegangsetablerere, innvandrere, og folk med vanlig inntekt.

Hvorfor har denne situasjonen oppstått?

Vi har politikere i Rådhuset som ikke vil være politikere. Høyrebyrådet bruker mye ressurser gjennom bl.a PBE for å sørge for at utbyggenre får regulert de mest attraktive tomtene slik at de oppnår høyest mulig pris. Vi har rett og slett et utbyggerstyrt boligmarked. Rune G. på sin side varsler omkamp om alle store utbyggingsprosjekter, for eksempel Grefsenbyen, Bjørvika, for å tekkes velger i Oslo som nå mener byen er full. Disse prosjektene kunne tatt toppen av den høye veksten og gitt byen etc pusterom. Oslo Ap. har mistet sin sjel; langsiktigheten. Lae lar markedet bestemme,. Gerhardsen lar velgerne bestemme. Resultatet er uansett det samme.

Vi får ikke bygget nok boliger, og heller ikke de riktige boligene.

Hva må gjøres: Gjenreis den sosiale boligbyggingen. Som i mellomkrigstiden og etterkrigstiden kan Oslo kommune gjennom enten OBOS, eller Selvaag, både finne den ideelle byboligen, hvilke kvaliteter kan man ikke gå på akkord med når arealet går ned, og sørge for at et tilstrekkelig antall billige boliger med høy kvalitet også blir bygget. Oslo har milliardoverskudd, gi OBOS, Selvaag de beste og mest attraktive tomtene mot at de bygger billig og bra.

Kommunen må, som ved forrige historiske urbaniseringsperiode, på 50-tallet, ta hånda på utviklingen av boligmarkedet, ikke bare være tilretteleggere for private utbyggerne. Og vi må utvise sterk politisk vilje til å integrere alle som vil bo her, også innvandrere. Bli flinkere til å bygge multifunksjonelle 24-timersområder, urbaniser drabantbyene. Det er plenty med rom til å bygge 100 000 nye boliger uten å røre verken de grønne lungene, småhusområdene eller markagrensa.

Men skal vi få til det må vi ha politikere som vil være politikere. Stem Oslo Byaksjon.