Byrådet gjør Oslo mindre

Byrådet gjør Oslo mindre




Byråd Merete Agerbak Jensen mener i Aften 10. juni at jeg ikke liker kulturklynger og at jeg tenker for smått. Ikke er påstanden elegant formulert, og ikke treffer den. Jeg heier på klynger (noe Høyre aldri har gjort før nå!).


Min påstand er at byrådet ikke har snøring på hva som skal til for å lage en vellykket kulturklynge. En vellykket næringsklynge består gjerne av et stort selskap som lokomotiv, en hærskare av små- og mellomstore bedrifter (underleverandører), og de nødvendige servicebedrifter, for eksempel finansiering. Museumsklyngen i Madrid fungerer perfekt ved at de tre museene i praksis er ett museum med tre avdelinger som spesialiserer seg på ulike epoker/malere. Skal du se på gæmlisene El Greco eller Goya, går du til Prado, skal du derimot se på Picasso, går du til Reina Sofia.


Hvilke synergier skal Deichmanske, Operaen og Munch-museet skape? Høyrebyrådet tror at samlokalisering er en tilstrekkelig betingelse for å skape liv, men å skrive navnet til ulike kulturinstitusjoner på gule post-it-lapper og plassere dem alle i Bjørvika er hverken stor statsmannskunst eller avansert klyngetenkning. Med sin fjordfetisjisme reduserer byrådet byutvikling i Oslo til kun å gjelde området mellom fjordkanten og Karl Johans gate (forlenget inn i Dronning Eufemias gate). Byrådet gjør Oslo mindre enn vi fortjener.


Kulturinstitusjoner har den egenskap at de er med på å generere befolkningsstrømmer. Da Munch-museet åpnet på Tøyen i 1963, trakk museet flere hundre tusen Oslo-folk i mange år. Ved å plassere attraktive kulturinstitusjoner på ulike steder i byen skapes det befolkningsstrømmer som binder byen og byens befolkning sammen. Knutepunkter er ikke skapt av Gud, men de skapes av politikere med vilje til å bygge. God byutvikling handler om å skape attraktive møteplasser over hele byen, ikke bare langs fjordkanten. Høyrebyrådet har ikke en aktiv kulturpolitikk, forstått som viljen til å styre befolkningsstrømmene, og legger alt som er attraktivt i byen ved fjordkanten, rett i nærheten av turiststrømmene. Ta for eksempel planene om et regionalt kulturhus i Groruddalen. Planene for dette har ligget i innbunken til Merete Agerbak-Jensen i flere år, uten at hun har løftet en finger. Groruddalen er for langt unna fjorden, og følgelig utenfor radaren til byrådet.


Erling Fossen, Oslo Byaksjon


Slår ring om Karl Johan

Oppslag i Aften

karljohantittelj796651x

- Kan ikke omskrive historien

Også Erling Fossen slakter forslaget.
- Nå må Rune Gerhardsen snart finne noen ordentlige saker. Han kan ikke reformere historien, eller omskrive den ved å luke ut unionstiden så vi fremstår som en fri og ærerik by de siste tusen år. Skal vi fjerne alle spor av unionskonger, kan vi jo begynne med statuen av Christian Kvart, sier Fossen.

TullpåLøkka

Tull på Løkka
Aftenposten Aften 16.06.2008

Ikke park og uteservering. Merete Agerbak-Jensens visjoner for Tullinløkka i Aften 10. juni er ikke egnet til å begeistre noen. I stedet for et besværlig bygg, vil hun ha park og uterestaurant. Så utrolig typisk for Høyre-byrådet, som tror at urbanitet er ensbetydende med å sitte på uterestaurant og drikke øl. Ved å unngå bebyggelse kan Tullinløkka bli «frigjort», skriver byråden. Oslos problem er ikke mangelen på parker, men mangelen på interessante bygg. Dessverre er også kunnskapen om byforedling blant politikere veldig begrenset. Attraktive byer skapes gjennom flere hundre år ved at bykroppen hele tiden foredles, gjennom nybygg, påbygg, etablering av nye sammenhenger, ny teknologi og nye byrom. Byrådets svar på denne utfordringen er altså å lage flere parker og uteserveringer. Yippi.

Erling Fossen, Oslo Byaksjon



De gamle er eldst

Hentet fra min faste spalte "Frigg & Sånt" i Lokalavisen St. Hanshaugen 

De gamle er eldst

 Scenen: En kokende varm Friggbrakke der Frigg Eldre møtes til sin årlige sommeravslutning. Friggs Eldre er de som egentlig bestemmer i Frigg. Ikke fordi de forvalter historien, ikke fordi ingen nålevende personer i Frigg har prestert bedre enn de gjorde. Men fordi de framstår som helstøpte karakterer. Forbilder. Jeg var så heldig å bli sittende med trekløveret Arne, Odd - Friggs toppscorer gjennom alle tider, og navnebror Erling. Arne og Erling er begge født i 1931 og spilte gatefotball under krigen i ATK - Alle Tiders Fotballklubb. Odd var fra Løkka og kom inn et par år senere. Den organiserte idretten var nazifisert og følgelig boikotta under krigen. Disse gutta var av den sorten som kunne finne på å rappe håndgranater fra tyskerne bare for å ha noe som ligna en ball de kunne spille med. Draktene var tøylefser fra før krigen, og da de spilte mot Heming ved Gråkammen ble de invitert inn i Frigg av en eldre fyr som sa at nå er freden kommet. Dermed ble det til at 40-50 gategutter invaderte Frigg.


Før maten er kommet på bordet er det forsvunnet en flaske Løiten og en Genever: ?Løiten ? er rene fløyten, et par Genever kan også gå rundt?. Den tidligere lederen av Norsk Arbeidsgiverforening, Lars Aarvig, hadde spontant dratt av en drikkevise, og hele forsamlingen gapte så bare 20 drøvler var synlig: ?Vi kommer og vinner og siden forsvinner?. Replikkene smeller like fort som en hakkespett med adhd. Besjelet av store mengder Løiten begynner rommet å danse foran meg. Friggs Eldre blir forvandlet til de to kreftene Podagraen og Viagraen som slåss en djevelsk tvekamp i Lokes fengsel, kampen gjør selv Balders mor Frigg dåneferdig av lengsel.      

Tilbake i Friggbrakka. Her er rett og slett Friggsjela samlet rundt et bord. Mottoet deres var og er slik den ble fremført av Lillebil Ibsen i Det nye Teateret ved Friggs 50-årsjubileum i 1954: ?Vårt mål er real kamp og ferd, for alt som er av menneskeverd. Vårt motto fikk da det motiv: kjemp ridderlig i sport og liv.? 60 år senere etter at gateguttene gikk inn i Frigg har ?de forblitt en venneflokk som vil, ha lagånden i livets spill?. Men det nytter ikke for en Friggutt å være et hengehue. Nei ?det ligner ingen Friggargutt å være mutt, å være mutt, å nei?. Uten en kjapp replikk kan det egentlig være det samme.             

                


Enga eller Lyn? Pest eller kolera

Henta fra min faste spalte Frigg & Sånt i Lokalavisen


Kampene mellom Lyn og Enga blir gjerne framstilt som kampen om Oslo. Men det er jo bare tull at Lyn og Enga deler Oslo mellom seg. Begge lagene er periferilag for spesielt interesserte. Engas nedslagsfelt og hjemmebase går riktignok fra trehusene på Vålerenga som jo på sett og vis tilhører byen, men den stopper ikke før vi ender opp i Lørenskog. På denne strekningen har fjøsene tradisjonelt stått tettere enn reisende med T-banen i Tokyos rushtid. Det er så du hører hestevrinsk, trekkspell og bråk fra karskfulle og innfule bønder. Lyn på sin side sveiper aldri innom byen engang. Lyn er født i bushen og ender sitt liv i bushen. Nedslagsfeltet til Lyn går fra Ullevaal til Sørkedalen, og er fylt med nikkersadel, mariusgensere på treski og Caprinoutplasserte rødrev. Det er ikke tilfeldig at Lynhytta ligger langt inne i Nordmarka.

            Vi i Friggland derimot er så tett på bykroppen i Oslo at vi kan kalle oss Oslos eneste bylag. Da byen ekspanderte fra Karl Johan og via Meyerløkka og nordover på vestsiden av elva sånn rundt 1850 og utover var det bygårdene i Friggland som ble reist. Så kampen om Oslo er definitivt avgjort for lengst. Den har Frigg vunnet. Det er sikkert derfor både Enga og Lyn sikler på Friggjuvelen og spør oss opp til frierdanser med jevne mellomrom. Men sorry, vi har heller sex med oss selv framfor å danse med noen av dere. 

            Noen som ikke kjenner fotballens vesen tror også det er mulig å heie på flere lag så fremt de er i forskjellige divisjoner. En gjenganger er at så lenge vi ikke er i elitedivisjonen kan vi heie på Enga eller Lyn. Men igjen beklager, i det norske seriesystemet der lag rykker opp og ned risikerer alle lagene å møte hverandre på et eller annet tidspunkt. Eller i cupen for den saks skyld. Skal du da gjøre som Det Politiske Parti og splitte deg i to og heie 51 prosent på det ene laget og 49 prosent på det andre? Det er bare mulig å heie på ett lag i det norske seriesystemet. I Friggland heier vi kun på Frigg. Alt annet er utroskap.