Gi regjeringen førstehjelp

Denne står i siste nummer av Stat & Styring i min faste spalte Lyskesparket:

Gi regjeringen førstehjelp

Av Erling Fossen

 

Dette er et lyskespark til de som lyskesparker regjeringen. De som sparker folk som ligger nede er ikke kritikere, men mobbere.

 

VG har den siste måneden bestemt seg for å ta den politiske eliten. Men siden de ikke har evnet og finne noe politisk sprengstoff, har de bestemt seg for å gå på privatlivet til regjeringen og Stortinget. I en måned har VGs graveredaksjon svidd av millioner og funnet tre rystende forhold. Noen medlemmer av regjeringen har firmabil. Siv Jensen har noen ganger så vondt i kroppen at hun er avhengig av personlig trener og den kanskje mest sjokkerende av alle avsløringene: Venstres Trine Skei Grande har klippet håret og fått det dekket av stortingsgruppa. Stor var sikkert oppstandelsen i VGs redaksjon da de fant ut at stortingsrepresentanter er så forfengelige at de må klippe håret. Noen vil sikkert kalle dette å ha et kritisk søkelys på makta, andre vil kalle det et rop om hjelp fra VG. I sin iver etter å tekkes det misfornøyde folket og stoppe opplagsnedgang, har avisa mistet alle hemninger. Avisa har fått Stortingets backbenchere som er villig til å gjøre og si hva som helst for å komme i avisa, til å stå fram og bruke ord som ”rystet” og ”sjokkert”. Men Norge har et oljefond på 1700 milliarder kroner og et BNP som er like schwært. At en stortingsrepresentant bruker 800,- på en frisør er i denne sammenheng ikke verdt å bruke trykksverte på.

            Hva blir det neste mobben og VG slår ned på? Hvor liten kan en sak være før VG bestemmer seg for å kjøre den? Hva snakkes det om rundt alle gassgrillene, fylt til randen med grillpølser, folket er da ikke snobber heller? Er det de dyre kanapeene som blir fortært hver gang regjeringen har gjester? Er den dressen til Stoltenberg egentlig kjøpt på Dressmann? Og hvorfor flyr utenriksminister Støre så mye? Trenger han å treffe så mange utlendinger? Er ikke Norge bra nok for han? Og må regjeringen spise middag på Akershus Slott hver gang de skal feire? Tenk dere hvor store fyringsutgiftene må være i et slikt gammelt slott.

Særlig striden om regjeringens firmabilordning avslører til fulle hva som er det norske problemet. For det er ikke et stort samfunnsproblem at regjeringen hadde en gunstig firmabilordning. Problemet er at folket ser ikke lenger på regjeringen som sine representanter som skal koordinere fellesinteressene slik at de blir realisert. Det mistro folket har ikke lenger noen fellesinteresser. Folket er bare opptatt av sine egne interesser forkledd som de fire dydige V`er: Villa, Volvo, Vovvov og Viv. Frps framgang skyldes ganske enkelt at det norske folket ikke har klart overgangen fra den møkkete blå kjeledressen til den glinsende grilldressen. Stilt ovenfor en aggressiv natur har det nøysomme norske folket gjennom generasjoner gjort sin plikt og deltatt til fellesskapet. Den oppvoksende generasjonen bare krever uavhengig om det er rett eller ikke. Velstanden kom for fort og for voldsomt. Folket hadde ikke opparbeidet mentale strukturer som gjør at det klarer å håndtere plutselig velstand. Det norske folket er blitt skamløse pøbler. En mobb som hvileløst jakter i gatene på alle som har rettigheter det selv ikke har, og på innvandrere som truer deres egne støtteordninger. Frp er ikke noe annet enn denne mobbens interesseorganisasjon.

 

Den rødgrønne regjeringen består kanskje ikke av de skarpeste knivene i skuffen, men deres anonymitet og manglende evne til å tukte den umedgjørlige norske menneskekroppen, skyldes ikke inkompetanse, men i all hovedsak grunnleggende strukturendringer i økonomien. Det som før var en avgrenset nasjonaløkonomi der keynesianerne i Finansdepartementet med stor nøyaktighet kunne måle effekter av økte investeringer, er nå en bitteliten økonomi i en mye større verdensøkonomi. Stilt ovenfor disse økonomiske strukturendringene avgir nasjonalstaten makt både nedover til regionene og oppover til EU og andre overnasjonale styringsorganer. Nasjonen er spent mellom to ville hester; regionalisering og globalisering, og fortæres innenfra av markedet dag for dag. Som maktutrederne konkluderte. Den nasjonale makten fragmenteres og står i fare for å bli avmakt. 

                        Det er ikke å forvente av en regjering som er vokst opp med å slå på bankebrett at de forvandles til nasjonale førere av Gerhardsens format over natten. Det er ingen bål av viljer som brenner blant regjeringsmedlemmene. Bare enkle sjeler fra middelklassen som gjør så godt det kan. Gi dem arbeidsro. I denne skjebnetid da den norske adhd-økonomien er uten kontroll, mens det norske samfunnet er inkontinent som bare en gammel dame kan være, må regjeringen foreløpig fredes. Glem ideologi. De er døde, men samfunnene trenger sterke styringskrefter mer enn noen gang. Demokratiet består av en grunnleggende motsetning. De som styrer skal både være folkets tjener, men også lede det. De fleste partiene er populistiske værhøner som uten blygsel gjør seg til dørmatter for folket. Vi trenger en regjering som kan lede folket i disse skjebnetider, og den rødgrønne regjeringen er foreløpig den eneste vi har.

Når verden banker på

N år verden banker på

DAGBLADET: De 400 nigerianske prostituerte i Norge representerer ikke syndefloden. De kommer hit som følge av feminiseringen av den globale fattigdommen.


FOLKET BØR i disse VM-tider tildeles rødt kort. For hovedgrunnen til at de nigerianske damene er å finne på Karl Johan er veldig enkel, slik forskerne har konkludert. Det funker. I tillegg til at det sedvanlige horestrøket i Kvadraturen er fullt av østeuropeiske prostituerte med halliker som jager bort alle andre. Men det er altså plenty med norske menn som opptrer like schizofrent som Dr. Jekyll & Mr. Hyde; som fordømmer damene på dagtid og kjøper tjenester av dem på kveldstid.

KRIMINALISERING AV prostitusjon er universalkortet som blir trukket fram hver gang man står ovenfor en uventet utvikling i gateprostitusjonen. Kriminalisering gjør at det blir færre svarte ansikter å se på Karl Johan. Dermed blir sikkert folk flest fornøyde, men løser det egentlig noen problemer? Nær sagt alle de nigerianske damene er ankommet Europa gjennom Italia eller Spania, og hvis de ikke kan drive business i Norge, drar de til et annet europeisk land. Det eneste vi oppnår er å skyve det globale problemet videre. For roten til den økende menneskehandelen ligger i feminisering av den globale fattigdommen, og en økende migrasjon som følge av den.

I ÅR HAR både Pro Sentret og FAFO skrevet rapporter om de nigerianske prostituerte (henholdsvis Utenlandsk prostitusjon i Oslo og Afrikanske drømmer på europeiske gater ). Nigerias grenser er en arv fra kolonitiden, og de mange etniske gruppene slåss knallhardt for å få plassert sine egne i maktposisjoner. En vanlig familie må betale mellom 30 og 50 prosent av inntekten i bestikkelser til offentlige myndigheter. Nigeria er blant de mest korrupte regimene i verden, og det er det fattigste landet i OECD.
Flertallet av de 400 nigerianske damene som er kommet de siste to årene, er fra Edo-provinsen i det sørlige Nigeria og tilhører den etniske gruppen bini. Mange av dem kommer fra landsbyer rundt provinshovedstaden Benin City, og det er stort sett der rekrutteringen skjer. Kvinnenes posisjon er rimelig håpløs. Familiestrukturen består i all hovedsak av storfamilier der de prostituertes far har mange koner og tilsvarende mange barn. Hver kvinne har en fødselsrate på nær seks barn. Kvinner arver ikke på lik linje med menn, og enker arver nødvendigvis ikke etter sin avdøde mann. De har verken rett eller krav på utdanning.

LØSNINGEN FOR MANGE blir å reise til Europa, slik halve Norge dro til USA på 1800-tallet. Problemet nå er at den europeiske migrasjonspolitikken lager uoverstigelige murer for disse kvinnene. Det lages et intrikat system der bakmenn trikser og mikser for å få dem hit. Men både myten om den lykkelige horen og den onde halliken må skytes ned. Det er mye penger i omløp i denne menneskehandelen, og foreløpig liten risiko for å bli tatt. Men verken Pro Sentrets eller FAFOs rapport kan fortelle om tragiske skjebner som i filmen Lilja forever . Menneskehandel er ikke lik fysiske overgrep. Tvang er alltid til stede, men oftere økonomisk enn fysisk. Flere av de prostituerte i Norge er også gjeldfrie, og fortsetter med prostitusjon av egen vilje fordi det er mer penger å tjene her enn i andre bransjer. Det er derfor på sin plass å gi gult kort til alle som overdriver de mange tragiske skjebnene til de prostituerte, og som bruker kriminalisering som et argument for å bli kvitt menneskehandel.
Pro Sentrets rapport slår fast at prostitusjon har en tendens til å øke i tider som er preget av urbanisering, migrasjon og økonomisk transformasjon. Når de europeiske landene i nærmest ren panikk stenger grensene slik at kvinnene ikke kan arbeidsinnvandre på lovlig vis, blir kvinner uten utdannelse forvist til en tilværelse kjennetegnet av de tre D-er når de ankommer mottakerlandet: dirty, degrading og dangerous.
I Italia og Spania, som er de store transittlandene for Sub-Sahara, har den ulovlige migrasjonen skapt betydelige problemer. Siden 1982 har Italia gitt oppholdstillatelse til 1,5 millioner illegale immigranter. Først får de oppholdstillatelse for ett år, deretter for to år og etter seks år får de permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende har 800 000 statsborgere fra Sub-Sahara fått oppholds- og arbeidstillatelse ved amnesti i Spania. Å fremstille 400 nigerianske damer som et stort nasjonalt problem, blir i denne sammenheng veldig ynkelig, men typisk norsk. Hvorfor kan ikke de 400 prostituerte få innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i Norge?

FLERTALLET AV DAMENE ønsker å bli i Norge, ifølge FAFO-rapporten. Flere ønsker seg også over til det ordinære arbeidsmarkedet. Det har de ikke mulighet til i dag. Hvorfor ikke gi dem en historisk håndsrekning? Norge har et udekket behov i både servicenæringene og omsorgssektoren. Ved å åpne for midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, åpnes det også for at damene lettere kan bryte med bakmennene og -kvinnene, og dermed avsløre den uformelle økonomien. Norge har en hallikparagraf som med fordel kan brukes mer aktivt. I dag får de prostituerte 45 dagers amnesti, såkalt refleksjonstid, hvis de anmelder halliken sin. Pro Sentret vil ha seks måneder. Da er det ikke lenge igjen til midlertidig oppholdstillatelse på ett år. La oss hjelpe de prostituerte her i Norge: gi dem en mulighet til å forfølge og virkeliggjøre sin europeiske drøm. Det var derfor de kom hit.

La den gamle industrien dø

Hvorfor er næringspolitikerne mest opptatt av å hindre døden for gamle industribedrifter, fremfor å skape nytt liv? spør Erling Fossen, Oslo Biaksjon i dette innlegget i Aftenposten Morgen:

logo

La den gamle industrien dø

Hvorfor er næringspolitikerne mest opptatt av å hindre døden for gamle industribedrifter, fremfor å skape nytt liv?

(Først publisert: 06.07.06  Oppdatert: 05.07.06 kl. 19:34 )
Av Erling Fossen, Oslo Byaksjon
UNIONS MANGE VENNER. Vi husker alle valgkampen. Politikerne drev med populistiske værhaneøvelser og løp ned Union-fabrikken i Grenland for å overby hverandre i kampen om å redde bedriften. Noen måneder senere kan Aftenposten melde at 17 IT-bedrifter med tilsammen 280 ansatte, har eller skal flytte inn i den nå nedlagte papirfabrikken. Og det stopper ikke der. IKT-Grenland har som målsetting at innen kort tid skal Union-lokalene romme 500 arbeidsplasser. Til sammenligning var det 350 som jobbet der da Norske Skog stanset produksjonen. Hvorfor var det så viktig å redde Union?
Det korte svaret er at Norge har råd til å være sentimentale. Med 1700 milliarder på bok, har vi råd til å la de sentimentale følelsene ta overhånd. Vi kan høre ufaglærte arbeidere fortelle tåredryppende historier fortelle om samholdet i gamle dager og legge skylden på nyliberalismen for alt som er vondt her i verden.
Mosse-lukten.

En litt mer ubehagelig forklaring er at ingen tror vi kan lage nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Jeg reiser årlig rundt og arrangerer InterCity-debatter i norske byer. Da vi var i Moss i fjor lurte jeg på hvorfor Moss ikke klarte å kvitte seg med Peterson fabrikker som ikke bare spyr ut det Moss er kjent for; Mosse-lukten, men også okkuperer store deler av sentrum slik at helhetlig byutvikling er umulig.
Svaret fra både politikere og sal var at de ikke ville bli som Bærum. Peterson ga dem identitet som en hardt arbeidende industriby. Hvis fabrikken ble nedlagt, ville Moss bli en ren sovekommune til Oslo, fordi byen ikke klarte å lage nye arbeidsplasser i de nye næringene.
Manglende kunnskap.

En tredje og beslektet forklaring er at næringspolitikerne ikke vet hvordan man skal lage kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Hver gang noen snakker om innovasjonssystemer, klynger og risikovillig kapital går det trill rundt for våre næringspolitikere. Våre næringsministere er mest opptatt av å forklare at det ikke er noen verktøy i verktøykassen (Høyres Ansgar Gabrielsen) eller at verktøykassen nå er et smykkeskrin (Aps Odd Eriksen). Vi har en venstreside som enten er opptatt av fordeling (SV), tradisjonell industri (Ap) eller primærnæringer og turisme i distriktene (Sp), og en høyreside som mener at den beste næringspolitikken er å ha lav rente.
En annen og mer innfløkt forklaring på spørsmålet er at alle arbeidstagere i Norge slummer nedover og lyver på seg arbeiderklassebakgrunn. I steinrøysa Norge har vår forfedre slitt mer mot den omkringliggende naturen enn noen andre. Ifølge den franske filosofen Voltaire har språket to opprinnelser. En i sør der maten hang i trærne og de nakne menneskene møtes rundt kulpen og sa "elsk meg". I det hardføre nord var "hjelp meg" de første ordene som ble uttalt. Arbeideren i blå kjeledress vil alltid være det nærmeste vi kommer en helgen i Norge. Alt annet arbeid er mindreverdig. Den ufaglærte smelteverksarbeideren ved Eramet i Sauda vil alltid stå høyere på den moralske næringskjeden enn en dr.scient. som jobber med å utvikle ny programvare i søkemotorselskapet FAST.
Best i utlandet.

Da Oslo Byaksjon besøkte sjefen i FAST, John M. Lervik, for noen år siden, sa han at ingen av politikerne hadde tatt seg bryet med å besøke bedriften, som ble kåret til Europas hurtigst voksende kunnskapsbedrift før valget i 2003. Lervik fortalte også når han møtte familien til obligatoriske søndagsmiddager var det ingen som skjønte eller hadde interesse av hva han jobbet med. Lervik måtte den gang til utlandet for å få anerkjennelse.
Det er nok vekstkraft i Norges bringe til å lage nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser til erstatning for samtlige industriarbeidsplasser som blir borte. Jobb nummer én for politikerne er å slutte med å redde bedrifter som ikke har livets rett, la Aetat hjelpe de få arbeidstagerne som har vanskeligheter med å skaffe seg ny jobb, og så legge forholdene til rette for at de kunnskapsbaserte næringene skal vokse like inn i himmelen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.
Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
 

Barn bør vokse opp i Oslo

Det stormer i Dagbladet etter førstesideoppslaget i Dagbladet i dag der en gjeng bøgdiskjendiser sier at de ikke vil la barna sine vokse opp i Oslo. At bøgdiser sier at det er bra å vokse opp på landet er vel knapt overraskende. Det må de gjøre eller så pisser de på oppveksten sin. Det hadde fått større tyngde hvis noen som hadde vokst opp i Oslo hadde sagt det.

Hagas prosjekt er å stoppe flyttestrømmen. Sist Sp satt med kommunalministeren (Enoksen) skjedde akkurat det samme som nå. Sentraliseringen akselrerer. Folk vil til sivilisasjonen. Norges befolkning siger nedover mot Oslofjorden og inn til byene ellers i Norge.

Ingen forskning støtter at det er bedre for barn å vokse opp i distriktene. Snarere tvert imot. Både sosialantropolog Hilde Liden og samfunnsgeograf Guro V. Gabrielsen tilknyttet Norsk Form konkluderer med det motsatte. Å vokse opp i by gir mer tolerante barn som blir i stand til å håndtere komplekse situasjoner.

Bøgdekjendisene bør la barna sine vokse opp på bøgda hvis de vil at barna skal bli like enfoldige som dem selv. Å stoppe flyttestrømmen til Oslo er verken ønskelig eller mulig.