Fjelltur på havet

Source logo

ERLING FOSSEN Forfatter,
Dagsavisen 29.07.2007
Seksjon: Kultur Side: 44

urbanist og Oslo-patriot FJELLTUR Storhornet Godøya på Sunnmøre

- Fjelltur på havet. Mine svigerforeldre kan bli hva de vil hvor de vil, men av en eller annen pervers grunn er de trofaste mot Sunnmøre. Alle som har tatt fjellturen opp til Storhornet på Godøya skjønner noe av grunnen. Turen starter midt ute i havgapet ved den pittoreske fiskelandsbyen Alnes. Visstnok skal alle som heter Alnes med eller uten æ stamme herfra. Via en kløvvei går veien rett opp til det første platået der Alnesvannet ligger. Vel oppe er det 360 graders panoramautsikt: Stadt i sør, Stemhesten i nord og Ålesund og Sunnmørsalpene i øst.

- På toppen av alle fjell i Sunnmøre er det en varde med en bok stukket inn der folk skriver inn navnene sine slik at alle ser hvilke slekter som slentrer unna trimmen. Her står roaldene fra Vigra, alnesene fra Godøy og giskene fra Giske. For en som har slekta si fra Østlandet, kaller Sjusjøen et fjell og det nærmeste en kommer havet er Mjøsa, er det i sannhet et mektig skue der oppe på Storhornet. For en stakket stund er ikke Oslo verdens navle lenger.


©Dagsavisen

Barcode-blokkene blir ikke mindre

- Bjørvika er Norges suverent viktigste kollektivknutepunkt og det vil være galskap å ikke bygge høyt og tett akkurat her. Barcode er en garanti for at vi får interessante signalbygg også fra vår tid, sier Erling Fossen i Oslo Byaksjon til Aften

Barcode er bra for Oslo

Byrådet går for Bjørvika-utbygging

Oslobyråd har nå bestemt seg for hvordan de ønsker den nye Bjørvika-bydelen skal være.


Tekst: Hodan Ahmed
ABC-nyheter
Torsdag, 19.07.07 kl. 16:07

- Jeg tror at fremtidens Oslo-innbyggere vil føle stolthet over den nye bydelen i Bjørvika, hvor "Barcode"-utformingen inngår som en viktig del. Dette er et utbyggingsprosjekt hvor byrådet i sin vurdering har lagt vekt på hensynet til estetikk og fremtidsrettet byutvikling, ikke på penger eller utbyggingsavtaler. Barcode er den beste og mest robuste løsningen av de tre alternativene vi har vært vurdert, sier byrådsleder Erling Lae.

Variert høyde

Byrådets forslag innebærer en variert bygningshøyde, der det høyeste bygget vil bli på maksimum 67 meter. Det tilsvarer 17 kontoretasjer eller 22 boligetasjer. Til sammenligning er Postgirobygget og Oslo Plaza omtrent dobbelt så høye. For å sikre liv på bakkeplan er det foreslått at minst halvparten av arealet på hver av tomtene i førsteetasje skal ha næringsrettet virksomhet.

- Bra for hovedstaden

Oslo Byaksjon er fornøyde med at byrådet falt for "Barcode" forslaget.

- Vi synes det er modig gjort av byrådet å kjøre en så kontroversiell sak i en valgkamp. Vi håper nå at saken blir behandlet i byutviklingskomiteen før valget, sier Erling Fossen til ABCnyheter.

Fossen mener dette forslaget kan hevde byens konkurranseevne.

- Det konkurranseutsatte næringslivet i Oslo må ligge rett oppe på Flytoget skal det være mulig å være en global aktør. Bjørvika er Oslos nye Central Business District og dermed vårt ansikt mot verden.

Byaksjonen mener også at konseptet beskytter hovedstadens grønt områder.

- Ved å bygge høyt og tett i Bjørvika vil presset på andre steder i Oslo bli mindre. Dette vil verne om marka og Oslos grønne lunger, mener Fossen.

- Tar mest hensyn til byen.

Av de tre alternativene som er vurdert mener byrådet at "Barcode prinsippet" er det som gir best variasjon i byggehøyder, bredest siktelinje mellom byggene og det som tar mest hensyn til byen bak - i motsetning til det opprinnelige reguleringsforslaget som en ville gitt en mer kompakt og kompakt murvirkning. Ettersom det er lagt opp til om lag 490 boliger i feltene B10- B13, er det lagt inn et krav om en 4 avdelings barnehage med et uteareal på minst 1 400 m2


Trenger Oslo en egen hovedstadspolitikk?

Trenger Oslo en egen hovedstadspolitikk?
Aftenposten Aften 05.07.2007

Kommunalminister Åslaug Haga har gjestet Aftens debattsider for å skryte av Regjeringens engasjement for hovedstaden. Hun har tilsynelatende glemt at de rødgrønne politikerne i Oslo sendte første utkastet til hovedstadsmelding tilbake med et klar melding om at det tynne dokumentet var ubrukelig. Når Sp skal lage en melding om hovedstaden der de har 0,7 prosent oppslutning, skal man være på vakt. I Kommunal- og regionaldepartementets nyhetsbrev ligger da også nyheten om å opprette et ekspertutvalg for å se på sentraliseringens pris rett under nyheten om hovedstadsmeldingen. Sentralisering har først og fremst nedsider for Sp.


Så også med mangfold. Mangfoldet i Oslo blir hyllet på overskriftsnivå: «Mangfold gir potensial for vekst», «Mangfold som stedskvalitet», men når fordelen med mangfoldet skal utdypes, er det bråstopp utover at Oslo har fått kebab og eksotiske frukter som følge av innvandringen. Når nedsidene av mangfoldet skal eksemplifiseres, kommer eksemplene på rekke og rad:


Fattigdom i hovedstaden

«Fattigdom i Norge ser i stor grad ut til å være et hovedstadsproblem. Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytning, er en sentral forklaring på den høye andelen med lav inntekt i hovedstaden» (s. 36). Videre: «Statistikk viser at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i forhold til andel av befolkningen når det gjelder flere typer kriminalitet. Overrepresentasjon er størst innen vinnings- og trafikkriminalitet, men det er også bekymringsfulle trekk i tallene for volds- og narkotikakriminalitet» (s. 83). Innvandrerne får skylden for at Oslo ikke bare har et fattigdomsproblem, men også et økende voldsproblem.


Ta næringspolitikken

Osloregionen har sitt eget regionale utviklingsorgan, Oslo Teknopol, som er eksperter på de kunnskapsbaserte klyngene i regionen. Staten er også til stede med ikke bare en, men tre regionale utviklingsaktører: Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold, SIVA og en regional representasjon fra Norges forskningsråd. Disse er gode på distriktspolitikk og eiendomsforvaltning, men har utviklet seg som konkurrenter og støtter lite oppom Oslo Teknopols arbeid.


Hadde staten ment alvor med sitt engasjement, hadde den gitt mer penger til Norges forskningsråds strategiske programmer sentralt, kuttet ut det regionale mellomnivået og gitt hovedstadens politikerflertall i styrene til Innovasjon Norge og SIVA - og overlatt til Oslo Teknopol å utvikle klyngene som binder hovedstaden og resten av landet sammen i fremtidsrettede prosjekter.


Erling Fossen, Oslo Byaksjon


Jobber for kulturhus


KULTUR OG BYUTVIKLING: Erling Fossen og Ragna Kronstad i Oslo Byaksjon påpeker at et kulturhus kan være inntektsbringende og bidrat til byutvikling. I mammas armer er 4 måneder gamle Willem.

KULTUR OG BYUTVIKLING: Erling Fossen og Ragna Kronstad i Oslo Byaksjon påpeker at et kulturhus kan være inntektsbringende og bidra til byutvikling. I mammas armer er 4 måneder gamle Willem.
Jobber for kulturhus

Oslo Byaksjon stiller liste i kommunevalget og kaster seg inn i kampen for et nytt kulturhus i Groruddalen.
Tekst: Lars Roar Rud
lars.roar.rud@lokalavisen.no

nordvet: Lokalavisen Groruddalen møter Erling Fossen og Ragna Kronsatd utenfor Grorud samfunnshus. De to er svært engasjert i at Groruddalen må få et nytt kulturhus nå.
- Groruddølene må til Lørenskog hvis flere enn 300 skal se et arrangementet, sier urbanist Erling Fossen.
Oslo Byaksjon ser for seg et større signalbygg som profilerer Groruddalen nasjonalt. Dalen trenger bedre møteplasser og opprustning av det offentlige rom. Den språklig og kulturelt sammensatte befolkningen trenger et felles hus, mener de. Et multifunksjonelt hus der kulturlivet får et arbeidsmiljø og en arena med verksteder, øverom og prosjektkontorer. Ungdoms- og kulturmiljøene tilbys avanserte produksjonsbetingelser.


Må være nytt

- ?Det må være en storsal med plass til minst 1.200 personer, slik at enkelte forestillinger kan bli kommersielt lønnsomme og dermed subsidiere mindre oppsetninger, sier Fossen og Kronstad. Byaksjonen, som også stiller som parti i lokalvalget, er kritisk til det enøyde fokuset på byutvikling knyttet til samferdsel. Den pågående debatt om E6-lokk er eksempel.
- Et slikt lokk vil kun hjelpe elgen til å komme seg over E6. Vi må koble kultur og byutvikling. Her kan vi få til en revitalisering av slitne områder, sier Fossen.
Kulturhuset skal trekke folk til Groruddalen, akkurat som folk idag trekkes mot sentrum.
- Det må være lov å tenke stort om Groruddalen, ikke bare i Bjørvika, påpeker Kronstad.
- Groruddalen har ikke vært by i mer enn femti år. Vi må utvide sentrum. Husk at dette området var Norges rikeste jordbruksland. Groruddalen kan ta rollen som ledestjerne og vise Oslo hvordan vi kan få de ulike gruppene til å møtes på en felles arena der de arbeider sammen.

http://www.noblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070628/GRKULTUR/706280186