Det er langt til Oslo

? Om vi merker avstanden til Oslo? Selvfølgelig gjør vi det. Det skal mye til for at det vi gjør her oppfattes som interessant for offentligheten, sier Else Braseth, teatersjef ved Hedmark Teater.
I fjor hadde teateret kunstnerisk suksess med «En del forestillinger om rovdyr», der manuset er bygget på en serie intervjuer med skolebarn, pensjonister og bønder i fylket ? men også hovedstadens meningsmenere, som Erling Fossen.

? Rovdyrspørsmålet er det mest brennbare vi har her i distriktet. I ettertid kunne vi kanskje ha ønsket oss et litt større oppmøte, vi opplevde nok at mange bygdefolk trodde vi kom til å lage en forestilling som var ensidig for rovdyr, siden vi var kulturarbeidere, forteller Braseth.

? Forestillingen deres hadde undertittelen «By og land, mann mot mann». Er det slik det oppleves, sett fra Hedmark?

? Det oppleves ofte som to forskjellige verdener, ja.


Klassekampen 25.7 

Professoralt hamskifte

- Når det gjelder krig og nazisme er en ny generasjon på vei inn. De stiller nye spørsmål, og de gjør det på en måte som er helt ny. Se bare på Erling Fossen. Enda så enig jeg er i mye av det han sier om annen verdenskrig og okkupasjonen av Norge, så er hans kontekst, og hans måte å si det på, en helt annen enn min. Det er vel tydelig. Men jeg heier på ham. Jeg håper virkelig ikke han blir slått ned av motparten. Jeg håper han fortsetter å stille de samme spørsmålene, sier han.

Hans Fredrik Dahl, portrettintervju i Klassekampen, 27.06.09  

Derfor måtte han bringes til taushet

av Peter Raaum, Dagbladet 9.5

Erling Fossen hånet Norges verdigrunnlag. Derfor ble han æreskjelt uten at hans kritikere måtte dokumentere sine påstander.

Det hevdet Anne Eriksen, professor i kulturhistorie, under et jubileumsseminar for tidsskriftet Arr i går. Skribent Erling Fossen utløste et skred av reaksjoner da han i en kronikk i Aftenposten i desember i fjor karakteriserte den norske innsatsen under 2. verdenskrig som stakkarslig, og spurte om ikke motstandsbevegelsen bare gjorde vondt verre. Fremst blant kritikerne sto Gunnar Sønsteby, motstandsmannen som er Norges høyest dekorerte borger. «Hele teksten er gjennomsyret av Nasjonal Samlings argumentasjon fra krigen», hevdet Sønsteby, mens Arnfinn Moland, lederen for Hjemmefrontsmuseet uttalte at «livet er for kort til å debattere med folk som Fossen».


Nedsyltet

- Hvordan kan man æreskjelle noen så kraftig som Sønsteby og andre gjorde, uten å måtte forklare eller dokumentere sine påstander? spurte Eriksen på Arr-seminaret og ga svaret selv: - Okkupasjonshistorien er vårt verdigrunnlag. Hele kunnskapstradisjonen om krigen er mytisk fordi den er så sann, så nedsyltet av sannheter. Den er verdigrunnlaget det moderne Norge er bygget på, den er fortellingen om hva det vil si å være norsk, sa Eriksen. - Fossen hadde hånet dette verdigrunnlaget. Hans skam måtte gjøres offentlig, og han måtte bringes til taushet.


Forstummet

Eriksen fikk støtte av Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie, i sin karakteristikk av okkupasjonshistorien: - I Norge forstummet jo helt den ene siden etter krigen. I ettertid har vi bare hatt én eneste parts stemme, uten noen veksling i kantene, sa Berg Eriksen. Og trakk fram Italia som eksempel på en nasjon med frodigere analyser av egen krigshistorie. - I Italia er dette mye mer morsomt. I begge krigene startet jo nasjonen på den ene siden og endte på den andre.



Fossens svingslag inn mot motstandsrørsla

"Erling Fossens kamp mot motstandsrørsla i vinter var både useriøs, tendensiøs og ahistorisk. Likevel har utfallet hans flytta historia ørlite. Grensene for eit tabu om kven det er som er god og vond i ein krigssituasjon var brått ikkje like opplagte".
Samfunnsredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende 5.5

Sommartider

fossenfrigg




Hej Hej. Sommartider.
Frigg har klubbrekordet seg til 14 strake seire i seriesystemet.

Sola har aldri vært lysere, og jeg vil benytte anledningen til å heise det hvite flagget til Lyn. Mine forsøk på skyggeboksing mot vestkantens Goliat, har satt satt Lynsinnene i kok på Lokalavisens nettsider, og jeg legger meg like flat som en monstertrøkkihjælkjørt pannekake. Jeg har gått over streken og sier blankt unnskyld for mine krenkende uttalelser til alle som heier på Lyn. Oppgaven som krenker får heller Reka ta seg av.

Før hetebølgen rakk å sette inn, hadde vi vårt første møte i Frigg 2014, hvis formål er å forfatte et strategidokument som i sin viktighet kommer til å bli mye viktigere enn Grunnloven. Prosessen er tenkt å være like åpen som en låvedør og resultatene skal produseres i et dokument som alle i Friggland identifiserer seg med, og vil være villig til å ofre noe for.

Selv etter mange spåkonebesøk i tvilsomme campingvogner er det ingenting som tilsier at vi skal vinne Champions League før 2014.
Målsettingen er å stabilisere seg på øvre halvdel i 2. divisjon, slå Lyn og Vålerenga i cupen, og bli den mest attraktive klubben for unge talenter som vil springbrette seg selv ut i fotballverden. For å nå målsettingen vil vi bl.a. innføre Vinderen 2002-modellen i barneavdelingen og gjeninnføre Kåre-modellen. Anført av Friggpropell Per W. Johnsen har de engasjert 15 foreldre (!) til tjeneste for sine Vinderen 2002-spillere.

De har logistikk som selv tyskerne ville elske, med henting av barna på skolen i taxi, og eget Sosialdepartement. Kåre-modellen, etter Kåre Schiefloe, besto i å rekruttere trenere blant våre egne spillere allerede på ungdomsskolen, og la de være assistenttrenere for de yngste barna. Lagene er dermed sikret lojale og dyktige trenere på et tidlig stadium.

Ta med dere følgende Frigg-motto gjennom sommeren: "Det gode humøret har alt å si, så derfor synger vi:/Det ligner ingen Friggargutt å være mutt/å være mutt, å nei.

Vi taper aldri

fossenfrigg



Du skjønner det er noe i gjære når de 31 frammøtte tilskuerne på Ullernbanens tribune alle er fra Frigg.
30 menn og en dame i sin beste alder. Forsamlingen var så formannstung at hadde Al Quaida sluppet en bombe, hadde Frigg mista hele sin historie og sin arverekkefølge. Ute på banen sleit våre krigere, men gjorde jobben sin, og sørga for tangering av klubbrekorden med 13 strake seire, hvorav 10 er kommet denne sesongen.

Frigg liker ikke å spille på Ullernbanen.
Det er som om våre fotballspillende frisjeler stanger mot Cleenex-atmosfæren som ligger tungt over banen. Friggløvene blir hysja på og får slengkommentarer av både voksne og barn fordi de bruker megafon. De uttrykksløse blikkene til Ullernpappaene, hvor alt liv er fraværende bortsett i fra noen sekunder når de får julegratiale, tyder på tung medisinering. Det er mer liv og røre på en kvadratmeter i Thereses gt enn i hele bydel Ullern. Selv de ellers hardbarkede kråkene har flytta ut av bydelen som lukter som et sveitsisk sykehus.

Før ferien skal Frigg sette 100-års klubbrekord
og skaffe seg 14 strake seire. Da må bunnlaget Vollen slås hjemme på Marienlyst, og det gjør vi om så alle blir skada og Per Pettersen igjen må aksle Friggtrøya. Men vi som opplevde høstsesongen i fjor har lært at serien ikke er ferdigspilt ved sommerens begynnelse. Da tapte vi 13 poeng på noen kjappe kamper i høstsesongen, og lå med hodet i gjørma da dommeren blåste for siste gang.

Frigg har gått fra Dantes inferno
og vi befinner oss nå i purgatoriet, skjærsilden, der våre sjeler skal scænnes for å se om vi er verdige til å stige opp, om ikke til Paradis, så ihvertfall til 2.divisjon. Har vi mental styrke nok til å tape en kamp uten å dette sammen som et korthus? Eller skal vi skape fotballhistorie og feie kunstgresset med samtlige motstandere og gå ubeseiret gjennom hele sesongen?

Drømmescenariet vårt er at Skeid rykker ned fra Adecco-ligaen, samtidig som Lyn går konkurs og blir tvangsflytta ned til 2. divisjon. Da er vi ett skritt nærmere den våte drømmen vår. Å bli best i byen.


Publisert torsdag 25. juni 2009 kl. 11:00.


Fort Marienlyst

Hentet fra Frigg & Sånt

De Corbusierinspirerte lamellblokkene som delvis omkranser Marienlyst stadion har aldri opplevd at Frigg har tapt. 0-0 kampen mot Nordstrand i fjor er det eneste sikre poengtapet.

Og vi har også festfotballgaranti. Mot tabelltoer Røa nå sist ble det 6-1. På sitt beste driver Frigg med en helt annen sport enn de andre lagene i divisjonen vår. Allikevel var de to eldre herremenn som bodde i nærheten som kom bort til speaker og klaget over lydnivået. Hæ? Her speller Frigg festfotball som får tankene til å mimre om dengang det var dans på lokalet da kåte hvin og freske fraspark fylte rommet med forventninger om både det ene og det andre. Og så får vi klager!

Her følger to oppskrifter til både dere som kom og klagde og dere som er potensielle klagere.

Oppskrift 1. At det er lyder i byen bør ikke overraske noen. Framfor å slåss mot dem må de internaliseres. Bylydene må transformeres fra å bli oppfattet som støykilder til å bli go`lyder som trykker på knappen som tar deg tilbake til de gode minnene langs Memory Lane. Hver gang du hører sjefsløve Bolek rope "Frigg er digg" i megafonen eller vi spiller "Frigg Frigg, Frigg, det er klubben i vårt liv" på anlegget vårt skal alle godminnene mobiliseres. Fra lukten av mutterns nystekte vafler, til kameratenes roping utenfor vinduet en solfylt sommermorgen, spent til bristepunktet av nye forventninger. Kanskje dere neste gang skal invitere gamle venner dere ikke har sett på en stund? Sett fram rullekaka og konjakken og se hvor det ender.

Oppskrift 2. Dette er den enkleste oppskriften. Kapituler og bli en Friggsupporter dere også! La Frigg bli klubben i deres liv. Kjøp Frigglue og Friggskjerf og la deg underholde av rappkjefta Friggløver som roper "Røa er en T-banestasjon, t-banestasjon, t-banestasjon, Røa osv" til motstanderlaget, halvvoksne Friggspellere som lager magi på matta, verdens tre feteste Friggsanger eller vi tilskuere som går og klemmer hverandre og ser på hverandre med tårer i øynene, vel vitende om at vi er med i verdens beste fellesskap.

Ingen flere klager nå!


Frigg og cup hører sammen som egg og bacon

Sjekk debatten da innlegget sto i Frigg & Sånt


Hver gang jeg skriver stygt om Lyn er det noen i hornet på veggen i Friggland som piper om godt naboskap og vanlig høflighet. Noen har til og med klart å få med en bemerkning i et styrereferat på at Lyn skal behandles med respekt. Jeg sier derfor unnskyld til Lyn og deres tre tilhengere (den ene, Tor Milde, er forøvrig en bra kar) på forskudd for det jeg skal si nå: Jeg vil heller bli heroinist enn å heie på Lyn.

Frigg og cup hører sammen som egg og bacon. Med våre seks cupfinaler og tre gull - hører Frigg til blant de ypperste. Denne sesongen har Frigg fått en flying start i sin 3.divisjonsavdeling med tre seire og 12-1 i målforskjell. Skiklubben Lyn som vi møter i cupen på søndag er en utfordring vi tar på strak arm. Lyn spiller ikke akkurat festfotball for tiden. De gleder bare hårgeleprodusentene. Så ille er det at selv mødrene benekter morskapet til sine unge Lynspillere.

Både i 2001 og i 2004 møttes Lyn og Frigg i cupen. I 2001 måtte Lyn ut i ekstraomganger for å ta seg videre. I sluttminuttene av 2. omang skjøt forøvrig Sigurd Thoen i tverrliggeren for åpent mål. Lyn vant altså helt ufortjent. Tre år senere bød Frigg opp til dans på nytt, og tok ledelsen på Ullevaal Stadion ved Nahom Debesay, som nå er tilbake i Friggtrøya for å jakte på flere Lynskalper. Det var først når to forsvarsspillere fra Frigg nikka til hverandre slik at det ble selvmål at Lyn vant. Frigg tok siste nikk, men Lyn fikk siste stikk. Her lukter det revansjelystent blod.

Kjedelig er det aldri på kampene mellom Frigg og Lyn. På de 31 kampene som Frigg og Lyn har spilt er det scoret hele 118 mål, noe som gir et gjennomsnitt på 3,8 mål per kamp. Ta med storfamilien, elskere, kolleger, naboer og venner til Bislett på søndag. Brølet fra Store Stå skal gjenoppstå. Publikumsrekorden fra dengang Frigg spilte mot Bodø Glimt i 1963 er på 23000. Den slår vi ikke på søndag, men vi skal ihvertfall være flere denne søndagen enn det er betalende tilskuere på Lyns hjemmekamper. Herregud som Frigg er vakkert, det er ubehagelig sant.


Best i by'n

Hentet fra Frigg & Sånt  

 

Av en eller uforklarlig grunn drar jeg i ny og ne til Kongsvinger, som ligger strategisk plassert i skauen mellom Oslos bakgård og svenskegrensa, og er med på folkemøter om hvordan Kongsvinger skal bli mer synlig. Folk flest har en lei tendens til å tenke på Kongsberg når noen sier Kongsvinger og det er de lei av. På et folkemøte denne uka diskuterte vi hvilke historier om Kongsvinger skal fortelle. Hva er Kongsvinger best på? Spørsmålet kan med fordel også stilles av Frigg.

Frigg er best på å gjøre folk av folk. Hvis noen tar meg på ordet og sender sitt barn som sliter både med dårlige holdninger og dårlige skoleresultater, har jeg mest lyst til å si at "slapp av det det årner vi", men jeg håper ingen tar meg på ordet. Men det er en åpenbar forskjell på de som henger rundt Majorstukrysset og våre rakryggede gutter og jenter i blåstripete drakt. Frigg er også best på å gjøre folk av foreldrene som involverer seg. Jeg kan ikke love at alle foreldrene blir danseløver i klubben vår, men de blir garantert bedre partnere.

Frigg er best på spillerutvikling. Våre nyansatte trenerkoordinatorer, Nils Solum og David Brocken har sammen med Per Pettersen og A-lagstrener Ole Kristian Vikan laget en spillerutviklingsplan med undertittel "fra lek til landslag" der en hvilken som helst pode får maksimalt ut av sitt potensiale på det gitte årstrinn. Vil du på landslaget er det lureste å henge i Frigg så langt som mulig.

Frigg er den beste byklubben. Å være byklubb byr på spesielle utfordringer. Mens Nordmarka kryr av unge sportsidioter fra Heming og Lyn om vinteren, sitter bybarna inne og spiller dataspill eller henger på Megazone nede i sentrum. Eller så driver de windowshopping i Bogstadveien. Det skal mye list og lempe til for å få stimulert noe annet enn fingrene på slike bykroneer.Moralen er: Har du problemer i heimen, enten med partner eller barn. La Frigg få dem. Bedre familieterapi finnes ikke.