Bred høyhusdebatt for smalt publikum

Bydoktor Erling Fossen var opptatt av å tone ned Hamars betydning som dynamisk innlandshovedstad.
- Hamar har heller en framtid som forstad til Oslo, og i så fall er det ikke behov for høyhus her. Hamar er ingen vekstby, så forutsetningene for å diskutere høyhus er ikke til stede i sterk grad, sa Fossen og viste til at høyhus ikke er viktig som fortettingsargument. (Marienlyst i Oslo er maksimalt fortetta med 8 - 10 etasjes lamellbebyggelse, optimale i forhold til lys og luft, ifølge Fossen). 
- Hamar ER en del av Oslo-regionen. Jeg tror dere kan begynne å si det med en gang, hevda bydoktoren.

Les hele oppslaget i Hamar Dagblad her

Friggambassadørene

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen:

Har dere lagt merke til godvibbene som har svevet over Friggland den siste tiden? Selv ropene fra fulle ungdommer i gatene natterstid har blitt godartede. Dere kan umulig ha unngått å møte eller fått hjelp av høflige og hjelpsomme unger med press i buksene, og en holdning som om de har spett nedover ryggen? Det er Friggambassadørene som nå har fått en uke på Friggakademiet. Over seksti kidz har etter kun en uke lært seg Cruyff-finta, begynte å lese på oppvekstromanen Beatles og pokker ta meg har ikke Akademiets dannelse spredd seg til de eldre tenåringene slik at Majorstua politikontor har fått dramatisk færre anmeldelser i uka som gikk.


Da jeg og tvillingbrodern var små var barneoppdragelsen enkel for mutter og fatter. Slik de så det kunne vi bli enten sportsidioter eller narkomane. For å unngå at vi ble det siste og begynte å henge på fritidsklubben og senteret tok de derfor på oss full treningsmundur rett etter skoletid. For hvem henger vel på senteret sammen med de narkomane i hvit og grønn treningsdrakt? Det tok mange år før jeg slutta å anklage dem for å ha ødelagt oppveksten min, og så at de hadde et poeng. Det er ikke noe bedre i dag. Du skal ikke ha gått mange dagene på ungdomsskolen før du skjønner at det røykes narkotiske stoffer som aldri før på skolenes nærområder.


Oppvekst i by er spesielt fordi ungene får voksenlivet så tett inn på livet. En 12-åring i byen har sett mer av livets skyggesider enn en 60-årig bøgdis. Nøkkelen til en god byoppvekst er gode sosialiserinsagenter utenom skole og hjem slik at den uorganiserte fritiden minimeres. Det er her Friggakademiet kommer inn. Du står ikke med knekk i beina når du har et spett nedover ryggen hvis du skjønner hva jeg mener. Friggakademiet kan vise seg å få samme oppdragende effekt som Oslofrokosten i sin tid hadde. Ikke bare blir det folk av kidza, men de går tilbake til hjemmet sitt og nærmiljøet og gjør pokker ta meg folk av dem og. Sann mine ord: Snart kan politiet i Friggland legge ned arbeidet sitt.

 

 


- Udemokratisk pris

? Folk med dårlig økonomi har ikke mulighet til å bade på Bislet Bad lenger, sier, Erling Fossen som reagerer sterkt på at det nå koster 115 kroner å plaske i bassenget. Les oppslaget i Lokalavisen

Mitt drømmelag

Dagbladet 05.08

«Motto: Frekke finter, fart og driv. Fotball handler om å gjøre folk av folk. Det hjelper ikke å være god på banen hvis du er et rasshøl utenfor. Spillerne på mitt 4-2-1-3 drømmelag er sterke personligheter med en attitude; lojale, hardtarbeidende og så kreative at de overmanner ethvert rigid system.» Erling Fossen, bydoktor og styreleder i Frigg

KEEPER

RAY CLEMENCE, Liverpool og England

Født: 05.08.1948. Clemence holdt nullen i 335 av sine 666 (!) kamper for Liverpool, og var hovedårsaken til at Liverpool vant serievinnercupen i både 77, 78 og 81. Skandale at han ble skjøvet ut til fordel for Bruce Grobbelaar.


FORSVAR (FRA VENSTRE)


PHILIPP LAHM, Bayern München og Tyskland

Født: 11.11.1983. Det finnes kreative tyskere! Den lille venstrebacken er ekstremt offensiv, har en fantastisk pasningsfot, og er like god med begge bein.


PER PETTERSEN, Frigg og Norge

Født: 06.07.1946. Trolig Friggs største fotballspiller gjennom tidene. Startet som gategutt i Møllergata og hadde til og med en superkort karriere i SUF (ml). Pettersen spilte 464 friggkamper og fikk 35 kamper med flagget på brystet som midtstopper. Selvskreven kaptein.


PAOLO MALDINI, AC Milan og Italia

Født: 26.06.1968. En av verdens beste forsvarsspillere gjennom tidene. Milan er den eneste klubben Maldini noen gang har spilt for, og i løpet av sin over 20 år lange karriere på San Siro, har han rukket å spille over 1000 kamper.


ROBERTO CARLOS, Fenerbahçe og Brasil

Født: 10.04.1973. Typisk offensiv back som representerer et ekstra angrepsvåpen, og har kanskje verdens hardeste skudd.


MIDTBANE


ZINEDINE ZIDANE, Real Madrid og Frankrike

Født: 23.06.1972. Lavmælt utenfor banen, trollmann på banen. Nedskallingen av ekle Materazzi viser at han ikke tar dritt fra noen.


SOCRATES, Corinthians og Brasil

Født: 19.02.1954. Socrates var kjent for sin majestetiske spillestil og var en naturlig lederskikkelse for en gyllen Brasil-årgang. Hans politiske engasjementet gjorde også at han ble kalt for fotballens Che Guevara. Hadde kongeørnens oversikt, frekke hælspark og fantastisk spilleforståelse


ANGREP


STEVE HEIGHWAY, Liverpool og Irland

Født: 25.11.1947. Fattern var i Liverpool og kjøpte t-skjorte til meg og bruttern. Bruttern fikk Kevin Keegan. Jeg fikk Steve Heighway. Da var jeg solgt. En klassisk ving som løp mot cornerflagget og la silkepasninger inn i boksen. Egentlig venstreving, men her omskolert til høyre. Like god med begge bein.


DANIEL BRAATEN, Toulouse og Norge

Født: 25.05.1982. Hengende spiss. Skandale at han foreløpig er tapt for Oslofotballen. Hans nonchalanse, ekstreme rykk og lave tyngdepunkt er umulig å møte. Representerer en ny generasjon kristianiabohemer. Hans labile kunstnertemperament gjør at han må ha en frirolle.


MARIO KEMPES, Valencia og Argentina

Født: 15.07.1954. Spiss. I 1978 var Kempes den eneste spilleren som spilte utenfor Argentina i den kjederøykende Cesar Luis Menottis VM-vinnende tropp. En moderne og hardtarbeidende spiss som løp mye, skapte rom for andre, skjøt som en hest, og var granitthard i kroppen.


TOM-ØYVIND RISANGER, Frigg og Norge

Født: 14.05.1982. Venstre kant. Ekte Frigg-gutt som er hjemkommet fra Strømmen. På en pervers måte klarer han å lime ballen fast til beina uansett hva han gjør. Driver forsvarsspillere til vanvidd eller langt opp på tribunen. Det Zlatan gjør med en fotball, gjør Tommern med en bordtennisball


Det blir stadig flere i Trondheim

Intervju med meg i Adresseavisen 06.09.2008

 
Det brygger opp til nytt rekordår for antall mennesker i Trondheim. Det er en tveegget opplevelse for Trondheim kommune.

- Slik situasjonen er nå om dagen, må Trondheim kanskje belage seg på å ta en større del av kostnadene ved befolkningsveksten enn tidligere, sier rådgiver Svein Åge Relling ved Byplankontoret i Trondheim. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folkemengden i Trondheim økte med 1 517 personer ved første halvår. Det er klart mest i Sør-Trøndelag, og gir Trondheim tredjeplass på landsbasis. Kun Oslo og Bergen øker mer. Første juli i år hadde Trondheim totalt 166 708 innbyggere.


Koster å vokse

- Alle må tenke langsiktig. Det kan være ønskelig med vekst, men det er tøffe tak å ta på investeringssiden i en fase. Alle må leve i den vanskelige balansegangen mellom ønske om vekst og det å samtidig takle kostnadene, sier Relling og nevner skoler og barnehager som eksempel på en økende utgiftspost. Tradisjonelt har etablerte barnefamilier med foreldre fra 30 år og oppover stått for mye av utflyttingen fra Trondheim. Det er en trend som er i ferd med å snu.
- Trondheim har blitt mye mer populær for denne gruppen. Om det har med barnehagedekning å gjøre er rene spekulasjoner, selv om noen antyder det. Jeg tror ikke det er så enkelt.
Sysselsettingsmulighetene påvirker også, og ingen vet helt sikkert hvordan dette henger sammen, sier Relling.


Trenger ikke hage

Urbanist og byforsker Erling Fossen fra Oslo, mener en mentalitetsendring ligger til grunn for at flere småbarnsfamilier velger å holde seg i byen. Det er fremdeles kostbart for store leiligheter i byen, noe som sender flere forøkende familier ut i distriktet. Men den tradisjonelle oppfatningen om at barneoppdragelse fordrer store grøntarealer og egen hage, mener Fossen har snudd.
- Nå tenker vi at barn som vokser opp i byer også er bra folk. Det er ikke gjort mye forskning på dette, men nesten alt peker på at bybarn lærer fortere og blir mer tolerante, fordi de vokser opp i en heterogen setting, sier Fossen. Han er overhodet ikke overrasket over at folketallet i Trondheim øker stekt, i likhet med byer landet rundt. Nærværet av NTNU skaper attraktive studieplasser som igjen bygger attraktive bedrifter i tillegg til andre bygleder.


Blir konflikter

- Kultur, uteliv og mangfoldet av mennesker - summen gir en uimotståelig kraft. I Norge opplever vi nå en massiv urbanisering, men vi ligger etter nesten alle andre europeiske land. I Nederland og Belgia er urbaniseringen nær hundre prosent. Vi har nå en forsinket byrevolusjon.
- Hva må byen gjøre for å møte dette? - Når flere flytter til byen, blir det gjerne interessekonflikter. Noen oppfører seg litt som hønemor, og stiller ganske strenge støykrav til omgivelsene. På Grünerløkka i Oslo har vi hatt sterke konflikter mellom folk som bor der og folk som bruker bydelen som utelivsarena. Dette stiller sterke krav til byutviklingen om å lage flerfunksjonelle rom der man kan bo, arbeide og rekreere.


Nye krav til boligene

Byplanleggingen i Norge siden andre verdenskrig har vært klassisk soneregulert, der man bor i drabantbyer og arbeider i bykjernen. Nå blandes bruken mer og mer, og det forutsetter en annen kompleksitet. Boliger må isoleres, balkonger og uterom må skjermes. Hvis ikke blir det krig, slik som på Grünerløkka. - Vi har hatt litt sånn i Trondheim også, rundt enkelte utesteder.
- Ja, det må man jo få. Og i utgangspunktet har begge parter rett. Det er folk i byen hele tiden, noen spiser lunsj, studentene surrer rundt, barnefamilier går rundt med barnevogn. Og det er jo dette som gjør byrommet så interessant.

AUDUN HOEM HAGEN 40 22 40 34 audun.hagen@adresseavisen.no


©Adresseavisen

De fire store

Hentet fra min faste spalte i Lokalavisen St.hanshaugen. 

De fire store

 

Historisk har det vært fire store fotballklubber i Oslo. Det har egentlig alltid vært de fire store hvis vi ser litt lett på de siste årene. De tre andre er Enga, Lyn og Skeid. Men Frigg var i flere tiår den største av dem alle. Det første året Frigg ble Norgesmestre i 1912 bodde det i overkant av 250 000 innbyggere i Oslo. Nå nærmer Oslo seg rekordraskt 600 000 innbyggere, men allikevel er det i manges hoder en mental sperre som tilsier at Oslo bare har plass til ett, kanskje to topplag. Men hvordan er matematikken i en slik påstand? Da Oslo hadde 300 000 innbyggere var det plass til fire topplag. Når vi dobler antall innbyggere er det bare plass til to. Hæ?


Hvor mange innbyggere trengs for å skape et topplag? Omlandet er avhengig av en viss størrelse for å tiltrekke seg nok talenter av barn og unge. Bodø (Bodø-Glimt ligger på øvre del av tabellen i eliteserien) har 46 000 innbyggere. Dumpekandidat Ham-kam ligger i Hamar med 30 000 innbyggere. I Friggland (bydel St.hanshaugen og bydel Frogner minus Bygdøyhalvøya), er det 70 000 innbyggere. Dette er også lovende når det gjelder pulikumspotensiale. Bare ved å bli et attraktivt bydelslag har vi altså et publikumspotensiale som ligger klart over de mindre toppserieklubbene. Og sånn som Vålerenga og Lyn oppfører seg for tiden har Frigg alle muligheter til å bli hele Oslos kjæledegge.


I Oslo fotbalkrets er det registrert over 180 fotballklubber. Kampen om talentene er mye hardere her enn i mindre byer som Hamar, Bodø, Molde og Ålesund. Ja, men talentene er også mange flere. Det handler altså om å utvikle sine egne talenter, samtidig som man på A-lagsnivå klarer å tiltrekke seg talenter fra andre klubber. Frigg har i mange år vært en av de klubbene som har mistet flest talenter i aldersgruppen 13-19 år. Den flukten er nå stoppet opp. Vårt nystartede fotballakademi er en garantist for det. A-laget soper inn klassespillere for tiden. Hovedårsaken til det er at «det skjer noe» i klubben. Og selvfølgelig historien. Og beliggenheten midt i sentrum.


Den siste utfordringen handler om at veldig mange unge gir seg når de første fullmodne kvisene dukker opp på rygg og i ansikt. Når puberteten ankommer og forvandler de unge sinn til ustabile hormonbomber er ikke fotball det første de tenker på. I storbyen lurer det mange farer for kidza, adskillig flere enn på små steder der de bare kan velge mellom korps, fotball eller stripa. Men konkurranse er bra. Det handler bare om å utvikle et fotball-tilbud som er attraktivt nok.


Om Skeid klarer å bli noe mer enn en talentfabrikk er vel strengt tatt uinteressant for de fleste av oss her i bydelen. Men dere kan allerede nå begynne å leke med tanken om at Frigg snart er der vi hører hjemme igjen. Blant de fire store.