Byen er i ferd med å dø

kongsvingerDe siste ti årene har rikssynser og bydoktor Erling Fossen fartet land og strand rundt og sett på byer. Fossen har også vært med på nesten 100 folkemøter.

- Jeg har én god og én dårlig nyhet, innledet bydoktoren.

- Kongsvinger har kreft, men den kan helbredes. Alle andre byer på Østlandet vokser utenom dere, og dere får bare denne ene sjansen til å gjøre noe.

Han sparket hardt, men mange i salen mente nok også riktig. Folk i Kongsvinger lot seg ikke fornærme av diagnosen, som bydoktoren stilte raskt etter at han gikk av toget klokka 09.23 mandag morgen.
Les mer her


Nok fotball nå?

En Ekebergbosatt venn av meg fortalte nylig at han motvillig hadde fulgt sønnen sin på hans første fotballtrening. Han mente at fotballen sendte i alle kanaler og hadde mer eller mindre monopolisert barns oppvekst. Spiller du ikke fotball er du rett og slett ute. Derfor aksepterte han motvillig å være med på podens første fotballtrening. For hvilken far vil vel at sønnen sin ikke skal være en av gutta? 

Les hele hos Lokalavisen 


Shakedown i Friggland

"Frigg Oslo FK har på en uke gått fra å sniffe gress via knestående til oppreist før vi i neste uke skal strekke hendene over hodet i seiersjubel. Det er så dramatisk at vi ser konturene av Hitchcock der han sitter ved guds høyre hånd og hvisker han i øret", skriver jeg i min faste spalte Frigg & Sånn i Lokalavisen.

Å komme hjem

En gammel kamerat av meg dukka plutselig opp på Tørteberg Arena på Friggs hjemmekamp mandag denne uken. Han er av den sjarmerende italienske typen med energi som et middels kjernekraftverk. Familien bor i Eugenies gate på Bolteløkka, og de har selvfølgelig sønner som har spilt i Frigg. Mange ganger har han varslet sin ankomst, men alltid har det kommet noe i veien. Nå var han endelig her, og begynte straks å pugge navnene på førsteelleveren som om de var hans nye bestekamerater. Som den populære fyren han er, kimte telefonen i ett sett, men da det blir stille et lite øyeblikk utbryter han med andakt, fylt med den roen man får etter en orgasme: «Det er deilig å være på hjemmekamp». Min venn hadde funnet veien hjem.


Som god vert hadde jeg introdusert han for Friggfamilien som alltid er på kampene. Friggs mest trofaste venn Knut Krogh-Tonning, som rægger rullestolen sin inn i en maxi-taxi og drar på hver eneste kamp innenfor svenskegrensa. Han er Friggs statistikkbank og mer oppdatert enn Statistisk Sentralbyrå. Speakeren Paal, som jobber i eventselskap og sitter i sentralstyret til AUF, og som egentlig ikke har tid til slikt på fritiden. Men det sier noe om kjærligheten hans til Frigg at han dro med seg dama si, som studerer i Trondheim, rett på innspilling hele natta av den nye Frigglåta, da hun ankom sentralstasjonen en forsommerdag. Tone og Kaja, mor og søster til A-lags keeper Faye, stiller opp hver eneste hjemmekamp og lager verdens beste vafler. Min venn blir også introdusert for Friggs alfaløve Bolek Gleichgewicht, som har et helt harem av småunger, inkludert min egen sønn, og jenter i forsiktig pubertet, rundt seg.


Det stadig større gliset til kameraten min sier egentlig alt om hva fotball handler om. Fotball handler om å finne veien hjem. Som Lars Saabye Christensen sier det et sted. Den som heier på Frigg (eller noe annet og mer obskurt for den saks skyld), er aldri alene. Vi lever i en tid hvor det blir stadig mindre å tro på, men Frigg, Oslos gamle dame, åpner fremdeles sine gjestmilde dører for alle søkende sjeler som finner veien hjem.

 


Kunnskapsbedriften

 Kunnskapsbedriften

 

Hvis du hører på Åge Hareide eller noen andre fossile trenere fra steinalderen snakke fotball kan man bli forlediget til å tro at fotball handler om «å ha stake», «baller», eller andre honnørord fra steinaldermannens kroppslige vokabular. Foreløpig virker det som om den kunnskapsrevolusjonen som foregår ellers i samfunnet kryper beskjemmet ut igjen når den møter fotsvetten i fotballgarderobene.


Men dette er bare tilsynelatende. Kunnskapsrevolusjonen transformerer også fotballklubben til kunnskapsbedrifter der spillerne i større grad bruker det hodet du tenker med og ikke det som er sørover på kroppen. I alle ledd, fra spillere, via trenere, lagledere, administrasjon og styre foregår det kompetansepåfylling over en lav fotballsko. Kursvirksomheten til fotballkretsen har eksplodert og klubbene igangsetter egne akademier for å sørge for nødvendig påfyll.


Hva er det som primært kjennetegner utviklingen innenfor fotballen de siste årene? Ballen går hurtigere mellom spillerne enn noengang. Gjennomsnittlig tid mellom hver touch er bare på et par sekunder. Og det får som konsekvens både at teknikken til hver enkelt spiller må bli bedre slik at vedkommende klarer å spille ballen hurtig fra seg, men det stiller også strenge krav til samhandlingen slik at hver enkelt spiller har noen å spille ballen til. Det må skje en rekke parallelle løp samtidig slik at det alltid er noen å spille på selv når motstanderen kommer med sine mottrekk.


Som i resten av samfunnet der bedriftene nå løper etter der kunnskapen befinner seg, og ikke omvendt som før, må også en fotballklubb sette kunnskapen i sentrum. En fotballklubb må ta utgangspunkt i den humankapitalen som finnes i hodene til alle som er i berøring med klubben. Ved å tømme hodene til de involverte får man all den kunnskapen som er i klubben på bordet, og deretter blir det mulig å lage strukturer og rutiner en kunnskapsbedrift verdig.


Før var det nærmest et tabu for en fotballspiller å ha for mye kunnskap i hodet. All input utover dataspill, actionfilmer og tegneserier forstyrret bare tankevirksomheten og gjorde de til dårligere fotballspillere. Men sorry mac, i dag er også fotballspilleren blitt en kunnskapsarbeider og da hjelper det ikke at du har stål i bein og armer, hvis du bare har loff i huet.