Føleri i Bjørvika

Denne sto i Dagbladet 30.12.

Føleri i Bjørvika
BJØRVIKA: I Norge er trangen til utsikt sterkere enn kjønnsdriften.

Kathrine Nyhus
Erling Fossen
Andreas Vaa Bermann Oslo Byaksjon

Lørdag 30.12.2006, 05:40

UTBYGGINGEN av Bjørvika kan ikke ses isolert fra byens tilstand. Oslo er rett og slett full. Byen er en av de hurtigst voksende byene i Europa og i år er det ventet en befolkningsvekst på 10 000 innbyggere. Hvor skal Oslo ekspandere? Nærmere 20 år med kontinuerlig befolkningsvekst har gjort oslofolk egoistiske. Ingen skal røre markagrensa. De grønne lungene i byen er hellig. Ingen skal bygge høyere enn at alle skal se Ekebergåsen uansett hvor i byen de er. De som har flytta hit vil trekke stigen opp etter seg slik at de som kommer etter dem må bosette seg andre steder. Men hvem har egentlig rett til Oslo? Plikter ikke vi som bor her å ønske alle som vil hit velkommen?

FORELØPIG står det 1-0 mellom Folket og Høyrebyrådet. Synsere som vet mer om budsjettbalanse, funkisarkitektur, skiftenøkler og innbundet papir bruker media som mikrofonstativ for sine mølluktende visjoner om kniplingsgardiner og hvitmalt stakitt. Folket som 10 av 10 ganger svarer park hvis de får muligheten til å velge mellom bygninger og park aner ferten av Høyrebyrådets blod og svimer rundt i blodtåke. Defensive politikere svarer med å vise til inngåtte avtaler og går på tå hev for ikke å forstyrre statsministeren fra Nordberg som har begynt å brumme der oppe fra 17. etasje i den Picassodekorerte høyblokka ved Hammersborg. Debatten om Barcodeprosjektet er havnet i en bakevje mellom et gjerrig Rådhus som vil dytte så mye av utgiftene som mulig over på utbyggerne, og et egoistisk folk som vil stenge byen. Men la det ikke herske tvil: Barcodeprosjektet gir oss i samtiden en unik mulighet til å få en helt ny bydel som kan bli både Oslos og Norges prakteksempel på hvordan flerfunksjonelle 24-timers bydeler kan utformes.

HVORFOR ER utbyggingen av Bjørvika så betent? Ingen journalister har klart å finne noen slemme kapitalister som sitter på bakrommet og lurer folket i Oslo. Derimot har journalistene vært flinke til å trykke illustrasjoner fra Barcodeprosjektets motstandere slik at de 30 000 som ikke vil ha mur har signert på noe de ikke vet hva er. Alle prosessene rundt utbyggingen har vært like åpne som låvedøra der heme uten at noen har brydd seg. Før nå. Tettheten i Bjørvika skiller seg heller ikke negativt ut. Den bygde murbyen på Majorstua og på Grünerløkka er like tett. Aker Brygge er dobbelt så høyt utbygget som Bjørvika vil bli. At vi skal få fire høyhus hvorav det ene er like høyt som SAS-hotellet og halvparten av Plaza som står et steinkast unna, kan heller ikke isolert ergre noen. Å bruke ord som mur om et prosjekt som nettopp har som premiss at det ikke skal bli det og derfor bryter opp den vante kvartalsstrukturen med tynne bygg i skiftende rytme, gir heller ikke mening. Svaret er som antydet: Oslo er full. Nå skal vi stenge byen vår.


STØRRELSEN på Bjørvikaprosjektet spiller muligens også inn. Et større prosjekt har ikke Oslo stått overfor siden Christian IV flytta byen herfra i 1624. Endring er farlig for innbyggerne i Europas kanskje rikeste by. At Barcodeprosjektet i tillegg bryter med vanlig byforming i Oslo har skapt fatal error hos landsens Oslofolk som ikke klarer å lese den nye bydelen. I sin redsel for det ukjente klamrer de seg fast til de redskapene de kjenner; kvartalsutforming og karrébebyggelse. For hvilke alternativer til Barcode er det folkets og dets haltende og enøyde synsere kommer opp med? Helt ordinær kvartals- og karrebebyggelse som i Tertitten borettslag. Audun Engh, Ulf Andenæs, Jan Carlsen, Niels Torp, Anders Heger, Kåre Willoch og Thorbjørn Berntsen støtter alternativer for Barcodetomten som alle stenger utsikten til fjorden like effektivt som Galleri Oslo har gjort det. Hvor skal gatelivet utfolde seg i disse gretne gubbenes semiprivatiserte drøm? Er det på gressplenen under vaktmester Narvestads årrvåkne blikk mellom husene som har privatisert det som skulle bli friarealer for hele Oslos befolkning? Arkitekt Niels Torp har tegnet Bjørvika Atrium som står til høyre for Hotell Opera. Er det mer av dette Oslo trenger? Det nietasjers EPA-bygget ligger med breisiden mot fjorden og med inngangsparti kun for de med adgangskort. Bygget tilbyr ingen gode publikumsvennlige byrom og stenger effektivt siktlinjen for alle som befinner seg bak.

SIKTLINJER skal man ikke kimse av i Norge der trangen til utsikt er sterkere enn kjønnsdriften. Riksantikvaren kan i edru tilstand si at Barcodeprosjektet bryter siktlinjen til Ekebergåsen fra Toftes gate uten at alle ler seg i hjel. Gleden ved å bo i Oslo er intimt sammenbundet med i hvilken grad du klarer å se ut av den. Men hvem er det egentlig som får utsikten ødelagt hvis Barcodeprosjektet blir realisert? Går du ned i kjelleren på en av høyblokkene på Enerhaugen mister du garantert utsikten. Står du på Jordal ser du ingenting uansett. På Ola Narr ser du antageligvis konturene av noe, hvis du da klarer å skille hva som er Nesoddlandet og hva som er høyhus. Vanlige folk som bor i første til fjerde etasje i en bygård på Grønland ser uansett bare naboen. Og de som er heldige å ha tilgang til en takterrase i Grønlandsleiret vil uansett sitte og se bort mot Plaza og for en stakket stund drømme at Oslo er en metropol der vi er stolt av det menneskeskapte.

BJØRVIKA er innfallsporten til både Oslo og Norge. Oslo konkurrerer med Stockholm og København når det gjelder å tiltrekke seg investeringer, bedrifter og kunnskapsarbeidere og enten vi liker det eller ikke er Bjørvika vår magnet; vårt Central Business District. Det kan virke som om folket heller vil ha en tilpasset variant av Københavns Nyhavn der lukten av tjæremalt tre og saltvannsmarinert tauverk slår mot folket som sitter der med trommeskinnsspente vommer og lærbrune ansikter og drikker bayer. Nyhavn er ypperlig å vakle seg gjennom hver gang danskebåten har lagt til havn. Men er det en kopi av en sliten bydel i Køben Oslo trenger?

Bjørvika er kanskje det området som er utsatt for mest tyngsel og smerte i Norge. Det har vært skipsbyggeri her og grunnen er blant Norges mest forurensende. Flere biler møtes her enn noe annet sted i Norge. De uendelige mange jernbanesporene skjærer som kniver i det garvede ansiktet uten at Bjørvika viser tegn til smerte. Området har vært utsatt for den verste tortur mennesker kan by på gjennom flere hundre år. Samtidig er Bjørvika Norges viktigste kollektivknutepunkt. Det er opplest og vedtatt av alle instanser som forholder seg til byutvikling i Oslo at fortetting rundt kollektivknutepunkter er tidens melodi. Hvorfor skal så ikke Bjørvika fortettes kraftig? Området tåler det og høyere utnyttelse gir lavere CO2-utslipp.

KJÆRE OSLOFOLK: Havutsikt fra boligen kan ikke være en folkerett for alle som vil bo i en storby. Hva er viktigst; at Oslo bidrar til reduserte klimautslipp og får renere luft og vann til glede for alle, eller at du skal se en liten stripe av forurenset vann rett før Nesoddlandet tar deg?

Årets Osloborger?


Erling Fossen vokste opp på Bogerud. - Mor og far tok på oss treningstøy og dro oss ut i skogen. De tenkte at om vi ikke ble sportsidioter, ville vi bli narkomane. Først da jeg flyttet til Pilestredet, følte jeg meg hjemme, sier han.FOTO: DAN P. NEEGAARD











- Jeg drives av kjærlighet

Les også:

Dagens kandidat

Navn: Erling Fossen (43)

Sivil status: Samboer med Martine Aurdal (redaktør Ny Tid), sønnen Storm

Bosted: Flytter til Bislett denne uken


Oppdatert: 13.12.2006

Urbanist og forfatter Erling Fossen benytter enhver anledning til å tale Oslos sak. Kritikken fra bygda preller av.

- Jeg drives av kjærlighet til Oslo. Alle mennesker har behov for å føle fellesskap. For meg er det fellesskapet Oslo. Det er lokalpatriotisme, sier han. Seks av ti oslofolk kommer opprinnelig ikke fra Oslo.

Fossen mener det er byens store utfordring, og etterlyser en sterkere Oslo-identitet.

- Oslo har ingen stor historie, og er fremdeles en delt by. Vi vet ikke engang om vi skal heie på Lyn eller Vålerenga. Så lenge byen er utydelig, blir ikke innflytterne hjulpet inn, og føler seg heller ikke hjemme her, fastslår han

- Vi må lage vår egen identitet, basert på byen med det store hjertet. Tenk Big Apple. Smeltedigelen. I Oslo er enkelte bydeler flinke. Løkka har en tydelig identitet: Man skal drikke mojito og mislike folk fra Frogner.

Fossen snakker seg varm om deltagelse. Å stille krav til innflytterne.

- Du skal delta, som trener eller korpsleder. Du skal oppføre deg, bidra til byens utvikling. Samtidig må de som allerede bor her, være inkluderende. Virkelig mene at folk er velkommen.


Hans eget engasjement er det lite å si på. Han har ligget i solstol i Bjørvika og krevd bystrand. Foreslått forlengelse av banen til Tryvann. Nå ønsker han seg 24-timers åpen by. Målet er å bli byrådsleder, fjerne de nye politivedtektene ("Løsningen er ikke å bli kjipere og kjipere") og utvide byens internasjonale engasjement ("Oslo pisser på omlandet sitt").


Han jobber med næringsutvikling i Oslo Teknopol. Samtidig driver han Oslo byaksjon og Oslo byforum, og er debattleder, osloquiz-leder og skribent.


En periode var Fossen erke-urbanisten fremfor noen. Sønnen Storm lærte å svømme i 8. etasje på Grand. I årevis har han bodd innenfor Ring 1. Nå skal han flytte til Bislett. Har meldt seg inn i Østmarkas Venner. Padler to-tre ganger i uken og går lange skiturer. Hva har skjedd med urbanisten?

- Jeg har fått et mer balansert forhold til byen. Jeg er vel blitt en streiting. Men jeg kommer alltid til å bo i bygård.



Denne artikkelen er hentet fra oslopuls.no
http://oslopuls.no/nyheter/article1568199.ece


Færre prostituerte i Oslo

En ny rapport fra Pro Senteret viser at det "bare" er registrert 1300 prostituerte i Oslo i år, mot 1470 i fjor. Det må være en tankevekker for alle som roper høyt opp om alle horene i byen. I løpet av femten år (1990-2005) har antall gateprostituerte gått opp fra 562 til 704. I løpet av det samme tidsrommet har Oslo vokst med nærmere 100 000 innbyggere. Det forsterker mitt syn på at de nye politivedtektene som ble klubba gjennom bystyret ikke bare er forhastet, men også menneskefientlig fordi den sidestiller prostituerte og søppel. Konklusjon: Oslo har ikke et prostitusjonsproblem.      

Oslo - byen uten selvtillit

Oslo - byen uten selvtillit


TIGGERNE FÅR SKYLDA: Tiggerne får skylda for alt som er vondt på gateplan i Oslo, skriver Erling Fossen i Dagbladet.
Foto: Scanpix



MISTER OSLOFOLK GANGSYNET?
Klarer man ikke lenger å skille mellom det man ikke liker og det man vil forby?
Foto: Scanpix

annonse

Erling Fossen - Oslo Byaksjon
Onsdag 06.12.2006, 05:40
oppdatert 08:52


POLITIVEDTEKTENE:
Oslo har fått nye politivedtekter som sidestiller tiggere og prostituerte med søppel og snømåking. Slikt gjør man bare i en by med dårlig selvtillit.


Alle som i sommer og tidlig høst har ferdes på Karl Johan vet at Oslos største forurensingsproblem er aggressive selgere som roper etter deg, og sørger for å stå i veien slik at du må stoppe. De nigerianske prostituerte og de østeuropeiske tiggerne er et lite problem sammenlignet med alarmpusherne i Hafslund eller mobiltelefonoperatører som langer ut gratis tellerskritt. Å gjøre de stakkars østeuropeerne til et renovasjonsproblem er utrolig. De sitter som regel i ro, i sol som i regn, og ser lidende ut uten å si et pip. Hvorfor er de prostituerte og tiggerne et problem? De er fra utlandet. De stikker seg ut. De er ikke som oss. Dermed får de skylda for alt som er vondt på gateplan i Oslo.


ÅRSAKEN TIL at vi har fått de nye politivedtektene skyldes en usedvanlig lav selvfølelse blant de som styrer i denne byen. Det startet med at turistpusherne i Oslo Promotion/Visit Oslo og reiselivet for noen år siden klaget over hvor mye menneskesøppel turistene som ankom med danskebåten eller jernbanen møtte. Aften fulgte opp med billedtekster av denne typen: «Ikke før er turistene ute av Oslo S, så møter de på narkomane. Oslos omdømme stemmer ikke helt overens med det bildet av en ren, pen og miljøorientert by som myndighetene liker å selge. Skremmende.» Og dermed begynte snøballen å rulle. At Oslo siden den gang som følge av økt global fattigdom har fått rundt 400 prostituerte fra Nigeria hjelper ikke. Heller ikke at Stortinget opphevet forbudet mot tigging som gjorde at vi har fått noen billaster med organiserte tiggere fra Øst-Europa. Syndefloden har skylt inn over Oslos gater.


ROMA ER EN BY med stor selvtillit. Den er derfor eksemplarisk når det gjelder å skille mellom søppel og mennesker. Nylig tilbrakte jeg noen dager i gamlebyen i Roma. Sterkest inntrykk gjorde et besøk på en av uterestaurantene med utsikt mot Pantheon. Ved marmorfontenen lå en enslig fyllik og sov. Rundt satt hundrevis av turister fra hele verden. Rett ved Pantheon sto også en politibil, men han lot fylliken ligge mens de mange søplebilene kom, feide og kjørte. Helt til spylebilen kom rundt midnatt og truet med å spyle han bort. Da gikk politimannen bort og advarte han. Fylliken så groggy rundt seg, takket, og tuslet videre.


DET VI KALLER TIGGING kaller romerne for uformell økonomi. I den uformelle økonomien er det knallhard organisering, men selv tiggerne som ikke har noe å tilby og følgelig er lavest på rangstigen blir gitt en mulighet til å tjene egne penger. Dermed får de en slags verdighet de også. Moralen er: Hold Oslo ren for søppel, men gi alle menneskene som ferdes her mulighet til å leve sitt liv med et minimum av verdighet.