Ny Oslobok

Fra 1.1 går jeg ut i fem måneders permisjon for å skrive bok. Her er prosjektbeskrivelsen:


PROSJEKTBESKRIVELSE: Oslo. En begrunnelse
 

Til: Fritt Ord

Fra: Erling Fossen

Dato: 18.12.2007


1. Beskrivelse av prosjektet:
 

For the first time, the city, rather than the country, is used as the basic unit of analysis.

FNs daværende generalsekretær Kofi Annan i forordet til State of the World`s Cities Report 2001

 

Det er vanskelig å si noe vesentlig om globalisering uten å trekke inn byene. På samme tid er det like vanskelig å si noe vesentlig om byer uten å trekke inn globalisering. Byene er globale transformasjonsagenter og importhavner. Boka vil bruke Oslo som case for å forstå hvordan den økonomiske globaliseringen skaper helt nye samfunnsformasjoner. For eksempel så konkluderte den siste Maktutredningen med at nasjonalstaten fragmenteres, men den var tynn på hvordan den politiske makten antar nye former når de overnasjonale og subnasjonale nivåene spiser seg inn på nasjonalstatens domene, og når det private og offentlige inngår i partnerskap som opphever det skarpe skillet mellom privat og offentlig sektor. En politisk analyse som forenkler noe nytt og komplekst til noe kjent og kjært er uheldig. Mange politikere bruker ordet globalisering som begrunnelse for politisk handlingslammelse. Mange globaliseringskritikere blander også globalisering med nyliberalisme. Ved å kalle all samfunnsutvikling etter 1971 for nyliberalisme mister politikken sin påvirkningskraft.   

  

Introduksjon:

Globaliseringen av økonomien har ført til en deterritorialisering som skaper økt bevegelse av mennesker, kapital, bits og varer over landegrensene. Denne deterritorialiseringen har igjen ført til økt urbanisering. Over halvparten av verdens befolkning bor nå for første gang i byer, og tallet bare forventes å øke. Norge utgjør intet unntak. I Norge siger innbyggerne sørover og inn i byene. Oslo har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste 25 årene. Veksten har endret byrommene, bykulturen, næringslivet og infrastrukturen. Problemet er at ingen vet hva denne veksten skal brukes til. Oslo har mistet sin gamle identitet som sosial foregangsby, uten at innbyggerne foreløpig har funnet en ny identitet. Ingen agerer i forhold til en felles plan. Ingen har klart å formulere hva Oslofolk bør være stolte av. Politikken er i tråd med den økonomiske globaliseringen nå markedsstyrt, og ikke formulert av politikerne på bakgrunn av innbyggernes felles ønsker.

 

Byene verden over konkurrerer nå om å være mest mulig attraktive for kunnskapsarbeidere og bedriftsetableringer. De mest attraktive byene har en sterk patriotisme og en veldig tydelig og lesbar identitet basert på stoltheten ved å være verdensledende innenfor enkelte felter. En by som skal lykkes må ha absolutte fortrinn. Historikeren Edgar Benum sier at Oslos forvandling på 1970-tallet markerer et grunnleggende skifte i Oslos mentalitet eller selvforståelse. Tidligere markedsførte man stoltheten ved å være sosial foregangsby. Det innbyggere var stolte av ved Oslo. Plutselig ble det snudd på hodet, og fokuset ble hva andre storbyer hadde, og som Oslo manglet. Oslos identitet ble forstått gjennom det vi ikke var. Men identitet kan ikke bygges på mangler. Skal Oslo lykkes med å bli en attraktiv importhavn, må byen igjen ta utgangspunkt i det som skiller Oslo fra andre byer. Hva er det som bare Oslo har? På hvilke områder er Oslo verdensledende? 

 Oppbygning:

Del 1 vil ta for seg tre ulike stadier av Oslos nyere historie; kalt ?den sosiale byen?, ?kongressbyen? og ?fjordbyen?. De to siste stadiene kom etter sammenbruddet i det monetære Bretton-Woodssamarbeidet i 1971 og oljekrisa i 1973. Globaliseringen akselererte og mot slutten av 70-tallet, med byggingen av SAS-hotellet, skulle Oslo bli fullverdig kongressby. For første gang i Oslos historie ble de politiske målsettingene lik markedets mål. Fjordbyen er tilsvarende markedsdrevet der utbyggerne kappes om å bygge ut de mest attraktive tomtene uten noen nærmere begrunnelse om hva disse prosjektene gir tilbake til byen.    

 

Del 2 vil ta for seg hvordan kunnskaps- og næringsmiljøene i Oslo opplever globaliseringen av økonomien. I en kunnskapsbasert økonomi som Oslos er det vanskelig og heller ikke ønskelig å separere mellom kunnskaps- og næringsmiljøene. Både bedrifter og kunnskapsinstitusjoner opererer - og blir rangert globalt og hvilke konsekvenser får det for bedriftene og institusjonene?

 

Del 3 vil forsøke å lage en kartografi ? en teoretisk beskrivelse av den økonomiske globalisering gjennom å se på byregionene som nav og produksjonssentra i den nye globale økonomien. Sentralt i dette kapittelet står mitt eget begrep ?mikropolitikk?. Mikropolitikk har tidligere vært brukt som ?den lille politikken?, men i min forståelse innebærer den også hvordan byregionene må utvikle en ?stor? politikk, en global politikk. En politikk for håndtere globale nettverk må på en og samme tid være eksogen; hvordan tiltrekke seg en økende mengde av bedrifter, mennesker, bits og kapital; og endogen; hvordan bli en attraktiv by å bo i for innbyggerne. Mens skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk i den nasjonale politikken var absolutt, må byregionene håndtere disse som to sider av samme sak.        

 

Del 4 vil se på hvordan den økte urbaniseringen ikke bare endrer Oslo, men også Norge. Tidlig på 18-tallet hadde vi et flatelokalisert bosettingsmønster der det bodde flere i Oppland og Hedmark enn i Oslo og Akershus. Nå er hele Norge i ferd med å flytte sørover og inn i byene. Bosettingen er blitt punktlokalisert som Christensen-utvalgets rapport ?Kommune- og fylkesinndeling i et Norge i forandring? observerte tidlig på 90-tallet. Norge er i ferd med å få et norsk bybelte som utfordrer sentralmakten slik det europeiske bybeltet har gjort i Europa gjennom hele historien. Hvilke konsekvenser får det for forholdet mellom sentralmakt og lokal makt?

 

Del 5 ser på hvordan politikken kan gjenvinne handlingsrommet fra markedet ved å forstå og utnytte de globale nettverkenes logikk. Her er Oslo brukt som case, og ved å se på nye begreper og tendenser; funksjonelle byregioner (til forskjell fra kommuner), deltakende demokrati (til forskjell fra representativt partidemokrati), og governance (ikke lenger government), skal det skisseres et politisk handlingsrom (foreløpig vakuum) som venter på å bli brukt av innbyggerne.  

 

Del 6 setter globalisering av økonomien og urbaniseringen av Norge inn i et europeisk perspektiv. Slik Fernand Braudel formulerte det i sin historiske gjennomgang av kapitalismen i Europa: There were always two runners, the state and the town" (Braudel 1967 s.397). Byteoretikeren Lewis Mumford formulerte det slik:?From the beginning of the Middle Age two powers had been jockeying for leadership in Western Europe: one was royal, the other municipal.? Pendelen er nå snudd. Den globale kapitalismens logikk, som i sin tid favoriserte framveksten av nasjonalstatene, favoriserer nok en gang byene. Også Oslo.

  

2. Innholdsfortegnelse

 1. Innledning. Den sosiale byen- Oslo som sosial foregangsby (1918 ? 1970) - Kongressbyen (1970 ? 1999)- Fjordbyen (1999 - 2011) - Atter en sosial foregangsby? (2011-)  2. Globaliseringen av Oslo

- Kunnskapsmiljøene

- Næringsmiljøene

- Menneskene

 3. Kartografi ? en ny vitenskap om globalisering

-     Tid og rom

-          Kognitive kart

-          Linjen

-          Nettverkets ABC

-          World White Web?

-          Senterløse nettverk

-          All you need is ...mappin` 4. Det norske bybeltet

-          Stat uten samfunn

-          Hanseatene

-          En ny vikingtid?

-          Anti-urbane Norge

-          Det europeiske bybeltet

-          Norsk bybygging

-          By-Høyre tar en Rokkan

-          Norge som 915 glokale bykommuner

-          Frihet eller likhet?

-          Å se det store i det små

 5. Oslokommunen

-          Fra lokal avmakt til global avmakt?

-          Bypolitikkens jerntriangel: Kultur, by- og næringsutvikling.

-          Fra sted til prosess: Hvordan avgrense en funksjonell byregion?

-          Fra government til governance: Hvordan styre et senterløst nettverk?

-          Deltakende demokrati.  6. EU: Byene og Imperiet

-     Bystaten

-     Freden ved Westfalen

-     Pariserkommunen

-     Byene vinner? igjen

    3. Fremdriftsplan 1.1 ? 31.5 

Jeg har lagt opp til fem prosjektmåneder med start 1.1.2008 til 1.6 2008.

 

Uke:                            Arbeidets art:

1                                                        Utarbeide problemstilling og metode.

2                                                        Skrive kapittel 1

3                                                        Arkiv til kapittel 2

4                                                        Arkiv til kapittel 4

5                                                        Samtaler med utvalgte kunnskapsmiljøer med global tilstedeværelse: UiO, UMB, SIMULA-senteret og BI osv.

6                                                        Samtaler med utvalgte næringsmiljøer med global tilstedeværelse: Opera, FAST, Telenor, Nexans osv.

7                                                        Samtaler med utvalgte politikere om globalisering av økonomien og byenes bestrebelser på å utarbeide en utenrikspolitikk. Snakke med bl.a. Internasjonalt kontor i Rådhuset ved Eldrid Langåker og Stine Svarva og Osloregionens Brüsselkontor v/ Vera Selnes

8                                                        Samtaler med utvalgte politikere og byråkrater i Osloregionen, inkl. fylkesordførere og Samarbeidsalliansen Osloregionen v/ Kari Garman og Grete Salvesvold

9                                                        Skrive kapittel 2

10                                                    Skrive kapittel 4

11                                                    Forskning på kapittel 3 om kartografien ? et forsøk på å lage byggesteiner til en ny vitenskap om nettverk

12                                                    Skrive kapittel 3

13                                                    Arkiv til kapittel 5

14                                                    Skrive kapittel 5

15                                                    Skrive kapittel 6

16/17                     Ferdigstille første utkast

18                        Innhente kommentarer

19                        Ferdigstille bok

20                        Levering til forlag; første korrektur

  

   

              

Jakt uten mening

truderingheimI morgen leverer Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk og Erling Fossen fra Oslo Byaksjon et innbyggerinitiativ med 300 underskrifter til Oslo bystyre. Oppfordringen er: Gi nederste del av Galleri Oslo til rusmiljøet så folk slipper å fryse seg syke, skriver Trude Ringheim i Dagbladet 

Europas svar på San Francisco?

I 2017 er Oslo blitt en internasjonal by der ingen spør noen Osloborgere om hvor de egentlig kommer fra. Nå er vi fremdeles en norsk by som sliter med å være flerkulturell, skriver Erling Fossen i dette innlegget