- Fossen må holde kjeft, sier Hennie.

 

- FORTJENTE ROS: Arvid Bryne (midten) har skrevet bok om motstandsmannen Svein Blindheim og frontkjemperen og NS-medlemmet Bjørn Østring. Bryne mener de norske motstandsmennene gjorde en viktig innsats.
Foto: STEINAR BUHOLM

- GLORIFISERING: Erling Fossen stiller spørsmål ved glorifiseringen av motstandsmennene.
Foto: NINA HANSEN


Spørsmålet ble stilt av Erling Fossen i en kronikk i Aftenposten sist lørdag. Og møtte kraftig motbør, både fra Sønsteby selv i går, og fra flere historikere i dag.


- Tøvete debatt
I dag er det festpremiere på storfilmen «Max Manus», og filmen ble vist for pressen i dag morges. Dagbladets anmelder Eirik Alver mener den kan sette billettrekord.

Men ifølge Fossen kan filmen være med på å glorifisere motstandskampen, uten grunn.

- Erling Fossen må holde kjeft, sier Aksel Hennie til Dagbladet.no om debatten.

I kronikken hevder Fossen at man opphøyer de norske sabotørene for å dekke over Norges egen bedrøvelige krigsinnsats. Og at sabotasjeaksjonene kan ha gjort vondt verre, fordi tyskerne svarte med å henrette uskyldige nordmenn.

- Jeg mener hele debatten er tøv. For meg har motstandskjemperne vært med og skapt det landet jeg bor i i dag. Hvis han er drit misfornøyd med det, får det være hans sak. Jeg er jævlig fornøyd, sier Hennie.

Se flere uttalelser fra Hennie, manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller og regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg i videoen over.


- Menneskeliv gikk tapt
- Jeg har ikke sett filmen, så dette går bare på omtalen av den, sier Erling Fossen til Dagbladet.no.

- Men glorifiseringen har ingenting å gjøre med hva de faktisk utrettet. Aksjonene hadde mange uheldige sider. Det har blitt sagt at motstandskampen demoraliserte tyskerne. Det gjorde den ikke, og den forkortet heller ikke krigen. Den førte til mange tap av menneskeliv, sier han.

- Burde oslogjengen heller ha holdt seg i ro?

- Nei. Men jeg vil at alle som skriver om det problematiserer konsekvensene av slike aksjoner, sier han.


- Kjakan er en opportunist
Gunnar Sønsteby tok kraftig til motmæle i sin kronikk. «I den grad uskyldige menneskeliv likevel gikk tapt, var dette okkupasjonsmaktens verk, ikke vårt,» skriver han.

Og videre: «Fossens tekst er et angrep på «Oslo-gjengen», et direkte angrep på meg og ikke minst på Max Manus».

- Det er idiotisk. Jeg sier ettertrykkelig at motstandsbevegelsen ikke kan lastes. De fulgte ordre. Hadde jeg vært 20 år, ville jeg sannsynligvis gjort det samme, sier Fossen.

- Sønsteby skriver at det ikke var deres skyld at tyskerne straffet sivile?

- De var klar over konsekvensene på et veldig tidlig tidspunkt. Kjakan er nå en ren opportunist. Det Milorg han jobbet for var enig med meg i at man burde holde seg unna sabotasjeaksjoner, sier Fossen.

Han hevder han først og fremst vil ha balanse i omtalen av bevegelsen.

- Jeg drømmer om at noen edruelige historikere kan skrive om hva som skjedde uten å bli kalt Quislinger. Per i dag er det umulig.


- Rett i en liten flik
- Han har rett i en liten flik av det han skriver. Men det blir helt galt, slik han framstiller det, sier Arvid Bryne.

Han er tidligere Dagbladet-journalist og kom ifjor med boka «Vi som sloss for Norge», om en motstandsmann og en frontkjemper.

- Hjemmefronten gjorde en viktig innsats. Men man kan stille spørsmål ved mye av det de gjorde. For eksempel likvidasjonen av statspolitisjef Karl Marthinsen, som førte til at 28 nordmenn ble drept. Det er mye som ikke var heroisk , sier Bryne.

Han mener likevel at de fortjente ros for mye av det de gjorde. Regjeringen gjorde det imidlertid ikke.

- Den norske regjeringen nektet folk å drive motstandskamp. Det har vært kritisert, og det bør kritiseres, sier han.


Tar opp temaet i filmen
At tyskerne hevnet sabotasjeaksjonene ved å drepe nordmenn, er heller ikke utelatt fra filmen:

- Likvidere Gestapo-sjefen? Er du klar over hvor mange sivile som vil bli skutt på grunn av det, sier en bestyrtet Gunnar Sønsteby etter en sleivete bemerkning fra Max Manus.

I filmen sier også Kaptein Martin Linge følgende til Manus, første gang de møtes:

- Etter vårt siste raid skjøt tyskerne 18 mann. Så «suksess» er vel ikke helt ordet.

Og når en av de unge motstandsmennene spør Max Manus om ikke tyskerne vil henrette sivile, dersom de senker skipene deres, svarer Manus:

- Det er derfor vi har på oss engelske uniformer, så de skal tro det er engelskmennene som har gjort det.

Nettopp det at oslogjengen kjempet en krig i skjul, uten norske uniformer, ble også kritisert av Fossen i kronikken hans.

Kommentar: Okai oppslag bortsett fra at mitt poeng egentlig var: 65 år et gått etter krigen. Gi meg gjerne 10 nye heltefilmer om Max Manus bare jeg snart får en edruelig framstilling av motstandsbevegelsen