Trollet i Bjørvika

VG Debatt lørdag 19.12:

 

Trenger kulturminner havutsikt?

Tidligere i år gjorde Riksantikvar Jørn Holme ett av de merkeligste karrierebyttene det offentlige Norge har sett, da han hoppet av som overvåkingssjef og ble riksantikvar. Men tiden som hysjhysj-sjef har satt tydelig spor. Holmes blikk er forstenet i et svart/hvitt-perspektiv. Terrorister og banditter er erstattet med utbyggere og entreprenører, og høye hus er narkotikaen de smugler inn i Oslo. Det er også tydelig at perioden som hysjhysj-sjef har gjort at Holme har et akutt behov for å bli sett. Men minimal treffsikkerhet veiver han om seg med forsøksvis pondus og krever omkamp i Bjørvika. Jørn Holme ligner på et enøyd troll som går rundt i Bjørvika som en byoriginal og hytter mot alt som er høyere enn grantrærne i Heddalskogen. Holmes ultimatum er at byggene mot Middelalderparken må bli lavere, hvis ikke vil han kappe i høyden til det nye Munchmuseet (Lambda).

Er det ett sted i Norge hvor det skal være høyt og tett er det nettopp i Bjørvika. Her ligger NSBs sentralstasjon, Jernbanetorget og Bussterminalen. Oslo Sporveier frakter rundt 170 millioner reisende i året med sine trikker, busser og ikke minst T-banen. 80 prosent av de rundt 50 millioner passasjerer som NSB fraktet i 2004, skjedde innenfor InterCity-triangelet (Skien, Lillehammer og Halden) i Osloregionen. Stor-Oslo Lokaltrafikk frakter årlig 28 millioner passasjerer innenfor et litt mindre område. Henger vi også på flytoget som nå frakter rundt fem millioner årlig til og fra flyplassen, får vi et storslagent bilde av hvor viktig Bjørvika er som kollektivknutepunkt.

Skjønt tett og tett fru Blom. Tettheten i Bjørvika blir omtrent som på Grünerløkka og Frogner. Den eneste forskjellen er at husene er høyere og almenningene tilsvarende større. Oslo er Europas tynneste befolkede hovedstad, og vil være det også når utbyggingen i Bjørvika står ferdig. Nordmannen skal altså få lov til å pleie sin ensomhetstrang i rolige omgivelser. Almenningene som er planlagt er også så store at riksantikvar Jørn Holme helt sikker kan pisse usjenert hvis han føler for det.

Jørn Holmes forsøksvise begrunnelse for at byggene mot Middelalderparken skal kappes er svake. Blokkere eller stenge inne har gyldighet når du bygger en dam som skal fange alt vannet, ev et fengsel som skal kontrollere fangene slik at de ikke kommer noen vei. Å lage en tydelig høyhusrekke strukturerer et rom som en vegg i et hus, og er så langt fra blokkering som overhodet mulig. Ta f.eks. Central Park i New York. Parken er rammet inn av skyskrapere på tre kanter,og er er ett av de vakreste byrommene som finnes, enda du ikke ser havet. Høyhusene blir rammen som gjør at parken blir enda mer park. Kontrasten mellom natur og kultur blir veldig tydelig. Central Park blir koblet på resten av Manhattan ved at det går to avenyer (5th og 8th) parallelt i lengderetningen, samtidig som 6th og 7th  går inn mot Central Park. I Middelalderparken vil det tilsvarende stråle flere almenninger ut gjennom høyhusrekken.

I et land som er fattig på kulturminner trenger vi både en synlig by- og riksantikvar. Men det er ikke slik at den Gud gir et embede gir han også automatisk forstand. Holmes forstand strekker ikke til når han vil fjerne alt rundt Middealderparken for å bevare de lille restene av middelalderbyen Oslo. Ingen innramming er ingen god ramme for kultuminnene i Gamlebyen. Da oppstår det et åndsforlatt rom fordi kontrastene som skaper mening glimrer med sitt fravær. Ideen om at kultuminnene vil blomstre bare de får utsikt er langt over grensen til kronprinsesse Marthas engleunivers. Utsikt er også en utro venn. Hvis Holme tror at elskende par sittende på Mariakirkens ruiner vil se brakkvannet i Bunnefjorden hvis høydene reduseres fra 11 til 7 etasjer, må han tro om igjen. I et flatt terreng er et stort Block Wathne-hus alt som skal til for å rappe utsikten.

Jørn Holmes arbeidsstil er høyst uortodoks og direkte populistisk. Han bryter tvert med den tidligere riksantikvaren som var med og forhandle fram de nåværende planene i Bjørvika, og legger opp til politisk hestehandel der politikerne skal få lov til å beholde Lambda mot at de kapper andre steder. Hans viktigste ambisjon synes ikke å målbære et prinsipielt syn på hva som skaper gode byrom, men å få en skalp i beltet ved at det kappes noen kapitalistkvadratmeter minst ett sted i Bjørvika. Man kan si hva man vil om en slik cowboyadferd, men god byutvikling blir det ikke av det.