Friskmelder Kongsvinger

Kongsvinger friskmeldt

Da «bydoktor» Erling Fossen i høst sa at Kongsvinger hadde kreft, hisset på seg mange innbyggere. Men på et folkemøte mandag endret han diagnose, skriver Glåmdalen.
- Jeg har reist rundt og vært med på 60 debatter. Men ikke noe sted har oppmøtet, interessen og kvaliteten på innleggene vært så gode som her, sier Fossen, som sa han gjerne skulle vært ordfører der.

- Jeg skulle gjort det til den feteste byen i løpet av ett år.


Bildetekst: NY DIAGNOSE: Erling Fossen.

Dagbladet 10.12

Byen er i ferd med å dø

kongsvingerDe siste ti årene har rikssynser og bydoktor Erling Fossen fartet land og strand rundt og sett på byer. Fossen har også vært med på nesten 100 folkemøter.

- Jeg har én god og én dårlig nyhet, innledet bydoktoren.

- Kongsvinger har kreft, men den kan helbredes. Alle andre byer på Østlandet vokser utenom dere, og dere får bare denne ene sjansen til å gjøre noe.

Han sparket hardt, men mange i salen mente nok også riktig. Folk i Kongsvinger lot seg ikke fornærme av diagnosen, som bydoktoren stilte raskt etter at han gikk av toget klokka 09.23 mandag morgen.
Les mer her


Bred høyhusdebatt for smalt publikum

Bydoktor Erling Fossen var opptatt av å tone ned Hamars betydning som dynamisk innlandshovedstad.
- Hamar har heller en framtid som forstad til Oslo, og i så fall er det ikke behov for høyhus her. Hamar er ingen vekstby, så forutsetningene for å diskutere høyhus er ikke til stede i sterk grad, sa Fossen og viste til at høyhus ikke er viktig som fortettingsargument. (Marienlyst i Oslo er maksimalt fortetta med 8 - 10 etasjes lamellbebyggelse, optimale i forhold til lys og luft, ifølge Fossen). 
- Hamar ER en del av Oslo-regionen. Jeg tror dere kan begynne å si det med en gang, hevda bydoktoren.

Les hele oppslaget i Hamar Dagblad her

Osloregionen samles til et rike

Jeg er for tiden på en InterCity-turne til en rekke av Oslos nabokommuner. Nedenunder følger pressemeldingen som ble skrevet i forkant av turneen. Alle presseklipp vi får blir lagt ut på www.byforum.no


InterCity inviterer til turneen:

 

”Osloregionen samles til et rike”

 

InterCity skal i de neste fire ukene reise på kryss og tvers i Osloregionen. Bakgrunnen er den økonomiske globaliseringen og den store norske regionreformen. Fylkene forvitrer, kommunene må på en helt annen måte bli sine egne utviklere, ikke bare være statens iverksettere.

Byene posisjonerer seg verden over. Det er byene og regionene som er blitt de viktigste økonomiske og politiske aktørene. Vi vil finne ut av hvordan byenes sjel har det. Hvordan er det for ensidige industribyer å miste arbeideren i blå kjeledress?

 

For mange av Osloregionens mindre byer har omstillingen til kunnskapsbaserte småbyer gått veldig fort. Kanskje har den mentale klassereisen gått for fort. I hvert fall er det flere byer og kommuner som tviholder på industrien som burde vært sendt ut av landet for lengst. Som industriby hadde man i hvert fall den stoltheten det er å leve av sitt eget arbeid.

 

I den framtidige Osloregionen vil mange av dagens kommuner og småbyer tape kampen om å lage attraktive næringsmiljøer. De må heller bygge ut attraktive fritids- og pendlerleiligheter slik at de blir foretrukket som bosted. Kommer hver kvadratmeter av Oslofjorden til å bli bygget ut for de attraktive og høyt utdannede pendlerne? Kommer i realiteten hele Osloregionen til å bli ett felles arbeids- og bomarked? 

 

InterCity har siden starten i 1997 arrangert nærmere 200 debatter i Oslo og byene i Sør-Norge. I perioden 31.10-23.11 legger vi ut på turne under slagordet ”Osloregionen samles til et rike” og besøker 15 byer og kommuner i og rundt Oslofjorden. Det er første gang InterCity er i de aller fleste av disse byene og kommunene.

 

----------------------------------------

 

Turneliste:

31/10 Halden (Kongens brygge)

1/11 Fredrikstad (Oscar)

2/11 Lillestrøm (rePUBlic)

6/11 Hurum (Café Losen - Sætre)

7/11 Moss (Møllebyen Mikrobryggeri)

8/11 Gjerdrum (Biblioteket)

9/11 Lier (Folkvang, Egge)

14/11 Drammen (Union)

15/11 Kongsberg (Kristians kjeller)

20/11 Jessheim

21/11 Nannestad

23/11 Asker

 

Sandefjord har ingenting å tilby

– Det en kan lære av hvalfangsttida er at Sandefjord var gode til noe en gang. Nå er de ikke gode på noe, hevdet Fossen til NRK Vestfold!". I anledning Vestfold Fylkeskommunes kulturplan for 2007 til 2010 som nå er ute til høring ble jeg intervjuet av NRK Vestfold. Å tro at vikinger og hvalfangstid kan være identitetsskapende for kidza i Vestold i dag er bare å glemme. Sandefjord Blad kom med oppfølger av saken.  

 





 

Horten - midt i ingenting?

Jeg var i Horten nylig i anledning av at plankontoret arrangerte et åpent folkemøte om den nye sentrumsplanen i Horten. Mitt hovedbudskap var: Glem de 17000 innbyggerne i Horten, tenk heller på de 1,7 millionene som lever i Osloregionen. Lokalavisa Gjengangeren hadde oppslag både i forkant og etterkant:

Er det håp for Larvik?

Denne sto i Østlandsposten i dag

Kommentar Er det håp for Larvik?

Larviks småborgerlige mentalitet er knyttet til estetikk og det gode livet må erstattes med en aggressiv gründermentalitet som er knyttet til stoltheten det gir å leve av eget arbeid. Først når ledende miljøer går sammen om å bygge denne stoltheten er det håp for Larvik, skriver Erling Fossen i denne kommentaren.

Jeg slutter aldri å forundre meg over små byers hang til selvpisking. I en kommentar (Hva gjør byer attraktive) i Kommunal Rapport er jeg kritisk til prosjektet Branding Larvik, og det blir slått stort opp i Østlands-Posten med tittel «Mener Larvik er en mislykket by». To korte kommentarer til akkurat det. At Larvik foreløpig sliter med å skape et positivt omdømme, er ikke det samme som at byen ikke klarer det. Kriser avler kreativitet og er en forutsetning for endring. Og på samme måte som det er viktig å skille snørr og bart, er det også viktig å skille Branding Larvik fra Larvik. Det pågår en rekke prosesser og byutviklingsprosjekter i Larvik utenfor Branding Larviks regi og det er disse som bør få fokus.


Fakta: Larvik er den av Vestfold-byene som både ligger mest perifert (lengst fra Oslo) og sliter mest med den positive synligheten. Larvik ligger et sted i limbo midt mellom Grenland og Oslo. Larvik er også en av veldig få norske byer som har høy netto utpendling. Som gjøkungen snylter Larvik på sine nabobyer og lar andre byer skape arbeidsplassene til sine innbyggere. Dette faktum gjør det påkrevet å revurdere hele produktet Larvik og ikke bare skape nye banale historier om byen.


Min påstand i artikkelen «Hva gjør byer attraktive?» er at suksessrike byer kjennetegnes av særlig to ting: De fokuserer på opprustning av offentlige rom, og de har et næringsliv med høye ferdigheter som tiltrekker seg kunnskapsarbeidere. Larvik sliter med de offentlige rommene. Larvik har ikke et sentralt byrom ala Bragenes Torg i Drammen. Noe av problemet er jo også at Larvik kommune ikke har en klart definert romlig struktur med et helt klart definert senter. Det sies om fotgjengere i Los Angeles at de enten er «mad, bad or from out of town». Det samme kan sies om fotgjengere i Larvik. Larviks manglende urbane struktur gjør at den lille byen blir bilbasert. Larvik kommune er for stor og har for mange sentra. Det stusselige torget på høyden av Larvik by er for lite, og nå renner alt livet på torget ned Prinsens gate og ut av kaikanten. Men å fjerne fergeterminalen og la folk promenere langs kaikanten skaper ikke nødvendigvis attraktive byrom. Det kan også skape åpne flater som fjerner forutsetningene for alt liv; nemlig friksjon. Resultatet kan fort bli veldig likt en annen stusselig by; nemlig Molde. Alt det urbane livet utspiller seg i Storgata som går parallelt med fjordkanten, og der villaeierne strekker sine tomter helt ned til denne gata.


Mange i Larvik tror at fokus på småborgerlig stedskvalitet skal skape et heftig kunnskapsbasert næringsliv. Dette er grunnleggende feil. Kunnskapsarbeiderne kommer først og fremst som følge av attraktive arbeidsplasser. Uten sterke kunnskaps- og næringsmiljøer får man heller ingen kunnskapsarbeidere. Derfor må næringsutvikling skilles klart fra det å bygge stedskvaliteter. I Larvik tror man også at det å legge et hotell delvis oppe på den ærverdige Batteristranda skal skape et yrende næringsliv. Men servicearbeidsplassene på et hotell genererer ingen ringvirkninger i Larviks innovasjonssystem. En by må klare å utvikle en mentalitet som bejaer innovasjon, som gjør at alle ideer får en så kort vei som mulig til kommersialisering. Larviks småborgerlige mentalitet knyttet til estetikk og det gode livet må erstattes med en aggressiv gründermentalitet som er knyttet til stoltheten det gir å leve av eget arbeid. Først når ledende miljøer går sammen om å bygge denne stoltheten er det håp for Larvik.


Erling Fossen, Oslo Byaksjon:

Reaksjoner:
Rikfolk - vis skaperkraft i Larvik

Dette mener leserne:
Larvik kan lykkes
Viktig part i byutviklingen

Hva gjør byer attraktive?

Jeg har begått et lite skriftstykke i Kommunal Rapport der jeg undersøker hva som gjør byer attraktive. Min påstand er at suksessrike byer har høy kvalitet på de offentlige rommene, og næringslivet er attraktivt for kunnskapsarbeidere. All omdømmebygging er dømt til å mislykkes, hvis den ikke samtidig kobles på materielle prosesser som ruster opp og forsterker de offentlige rommene i byen. Jeg eksemplifiserer med Larvik og Drammen som begge har jobba med å bedre omdømme sitt. Drammen har lykkes. Larvik har så langt mislykkes. Årsaken mener jeg ligger i at Larvik har vært for opptatt av overfladisk branding knyttet til historiefortelling og småborgerlig svada, mens Drammen rusta opp de offentlige rommene, da særlig storstua Bragenes Torg.  

Artikkel i Kommunal Rapport
Artikkel i Østlandsposten: Mener Larvik er en mislykket by
Leder i Østlandsposten: Larviks omdømme