Oslo sentrum blir Kristiania

fossenjpg965934g
foto: Sol Christensen

- Dersom man med dette vil at sentrum skal bli en ordinær bydel med barn og flere boliger, er det farlig. Vi risikerer å miste sentrum, med alle de aktivitetene som er og skal være der. Vi kan for eksempel få konflikter mellom uteliv og forlystelser - og dem som skal bo i området. For meg blir det å skifte navn helt uforståelig, sier Erling Fossen i dette oppslaget.

Reklameforbud på ville veier

AftenAften 27.1

Hvorfor vil bystyret at sentrum skal se ut som gågata i LIllehammer?

av Erling Fossen, Oslo Byaksjon

Etter all sannsynlighet kommer bystyret til å vedta forbud mot takreklame (!) over hele Oslo. Den lyse ideen har de fått etter at Sao Paulo innførte fullt reklameforbud over hele byen fra 1. januar. Det er forståelig at Sao Paulo, som så ut som en white trash-utgave av Times Square, følte behov for å rydde opp i reklamekaoset, men hvorfor dette besynderlige forbudet om å kun fjerne takreklamen i en by, der takreklamene er så få at Osloborgere kan navnet på alle?


Å lage en plan for hvem som får henge opp hva i byrommet er bra, slik at ingen kommersielle aktører tar seg til rette og forsøpler det offentlige rom. Å annonsere i byrommet er attraktivt, og muligheten for det bør være regulert slik at også ikke-kommersielle aktører får muligheten. Rådhuset har i mange år prøvd å lage en skilt- og reklameplan uten å lykkes. Det osloske problem er at vi ikke klarer å differensiere slik at vi oppnår et reellt mangfold, verken når det gjelder reklame eller bygningstypologier eller åpningstider for den saks skyld. Dermed ender de fleste planene opp med stupide forbud (ikke takreklame, kortere åpningstider, nei til nattmat, makshøyder på bygninger) som i praksis skaper en enda mer enformig by. Riktignok legger Høyrebyrådets forslag til skilt- og reklameplan opp til en slik differensiering av soner i byen, men når de store kommersielle aktørene som J.C Decaux og Clear Channel slipper unna slik at det åpnes for reklame også i boligstrøk, reduseres denne differensieringen til en vits.


Hvordan bør en reklameplan se ut? Skal det bli et reellt mangfold bør annonseringen i byrommene gå fra null (rene boligstrøk) via dempet (bydelssentra) til massivt (utvalgte deler av sentrumskjernen f.eks. rundt Jernbanetorget). Neonbelysning kan være et verdifullt element når enkelte strøk skal gis sentrumskarakter.

Når neonjungelen på Times Square er en av verdens mest besøkte turistattraksjoner, er det et bevis for at neonbelysning også har potensiale til å være en urban attraksjon som nettopp forsterker intensiteten og den positive opplevelsen av å være i et byrom. Noen steder i byen må du også få lov til å utsette sansene for intense visuelle opplevelser. Folk dras alltid til steder der det er lys og bevegelse. Oslos problem er ikke at vi har for mye takreklame i sentrum, men at det er for mørkt store deler av året. Framfor et forbud, hvorfor ikke helle starte med å utvikle takreklamer av Freia-format på utvalgte steder i byen?


Oslo Byaksjon løser finanskrisen

fossenlokal

Aftenposten Aften hadde fredag 16.1 en enquete hvor de spør fremtredende Osloborgere om hva de anbefaler å bruke regjeringens sparepakke på: Erling Fossen i Oslo Byaksjon var en av de spurte:

- Folketeaterbygningen og Rådhuset er resultater av den aktive motkonjunkturpolitikken på 1930-tallet. Krisepakken må brukes på bygg og anlegg, og dessuten en fremtidsrettet næringspolitikk. Under dotcomkrisen i 2000 ble Oslo rammet hardt, fordi mange av disse bedriftene lå her i byen. Nå må det investeres i bransjer som er mindre konjunkturømfintlige, og tungt basert på forskning og utvikling. Vi har sterke hydrogenteknologiske miljøer her i byen. De trenger penger for å klare overgangen fra forskning til iverksettelse. Oslo kan bli verdens hydrogenhovedstad før Ski-VM i 2011.

Legeordinert heroin nå!

Det er bare å ønske helseminister Bjarne Håkon Hanssen velkommen etter når det gjelder hans utspill om det som feilaktig blir kalt gratis heroin. Oslo Byaksjon var det første partiet som programfestet legeordinert heroin i prinsipprogrammet i 2007. Noen i Venstre hang seg på under valgkampen, men der er det ikke programbehandlet.

Det korrekte er å kalle det legeordinert heroin som f.eks. fastlegen din kan utskrive akkurat som en hvilken som helst annen resept. Å kalle det for gratis heroin blir derfor helt feil. Mange byer med tunge rusbrukermiljøer som Amsterdam., Frankfurt og Zurich har stor suksess med en slik forordning. Det er bare å ramse opp fordelene:

1. Flere blir faktisk rusfrie. Med en gang tilgangen blir kontrollert, er det også lettere å minske dosene slik at terskelen for å hoppe av blir lavere.

2. Menneskeverd. De som ikke klarer å bli rusfrie får en mulighet til å leve et vanlig liv med fast inntekt og muligheten av å eie sin egen leilighet.

3. Rekrutteringen stopper opp. Når heroinen tas bort fra gata og over til apotekene drepes også rekrutteringen
'
4. Kriminaliteten går ned. Veldig mye av storbyenes kriminalitet er rusrelatert

5. Færre dødsfall. Stoffet som injiseres eller røykes er rent, og dosene er kontrollert. 

Hva er det vi egentlig venter på?  

Politisk pubdebatt

anders jrstad
foto: Anders Jørstad, Lokalavisen

Selvsagt ble det også en del krangel da byrådslederen og landsfaderens sønn debatterte over halvlitere med øl på puben i Frognerveien. Frogner Høyre var arrangør av politikerduellen og stilte mannsterke opp med lokale Høyre-profiler - deriblant ordfører Fabian Stang som hvitvinsdrikkende observatør ved bardisken. Les hele innlegget i Lokalavisen

Byrådets kunstige grep

Aftenposten Aften 30.05.2008

bjrvikanielsen
Flytting. Byrådet har ikke klart å realisere nytt hovedbygg til Deichmanske bibliotek som lovet. Sviket skal dekkes over ved hjelp av det Lae kaller «et kunstgrep».

Det er forhåpentlig ironisk at Lae bruker ordet kunstgrep, som jo skal forstås i betydningen «lureri» eller «knep».

For det er lureri byrådet prøver seg på når de tar til orde for å samlokalisere Deichmanske og Munch-museet ved siden av Operaen i Bjørvika. I flere år har både Lae og kulturbyråd Ødegaard stått frem i mediene og sagt at et nytt Deichmanske på Vestbanen har høyeste prioritet.


På Vestbanen har Deichmanske vært i tett dialog med arkitektene og vært med på å skape drømmebygget sitt. Senest i fjor lovet byrådsleder Lae at spaden til det nye Deichmanske skulle stikkes i jorden høsten 2007. Han hadde til og med gått til erkefienden Arbeiderpartiet og hentet Gro Balas som den terminatoren han trengte for å gjennomføre planene. Hverken hun eller Høyre-byrådet har levert.


Floken løser Lae med å gå tilbake til start. Nytt sted. Ny arkitektkonkurranse med blanke ark og fargestifter til. Slik blir Høyre-byrådet kvitt et brysomt bygg mange var mot, og slik får han straffet alle dem som ikke ville ha Munch-museet dit. Taperen er Høyre-byrådet, som viser at de har gjennomslagskraft som en mygg uten snabel.

Med på lureriet er kulturminister Giske, som nå vil bygge Nasjonalmuseet på Vestbane-tomten. Taperen er Tullinløkka. I flere tiår med flere arkitektkonkurranser er resultatet en fraflyttet parkeringsplass som selv de narkomane skyr som pesten. Alt stort er vanskelig, sier en nederlandsk filosof. I Oslo er det bortimot umulig å drive med byforedling. Å bygge innenfor eksisterende bebyggelse er tydeligvis for vanskelig. I hvert fall når fjorden lokker som sirenenes sang.


Å legge en kabal med kultur

-institusjonene våre og plassere alle ved fjordkanten på jomfruelig mark, er like dumt som det er enkelt. Når Lae sier at Operaen, Munch-museet og Deichmanske skal danne en klynge, avslører han at klyngebegrepet er gresk for ham. Når Madrid legger sine tre hovedmuseer, Prado, Thyssen, og Reina Sofia, langs hovedgaten, kan det fint lages synergier. Så lenge det er de samme menneskene som kommer til å gå på alle tre, kan det lages felles billettsystem, felles markedsføring med mer.


Men hva har Munch-museet, Deichmanske og Operaen til felles? Se for dere en skoleelev som skal finne stoff til særoppgaven sin. Eller en etnisk minoritet som pleier å gå på lesesalen hver formiddag på Deichmanske. Mener Lae at de deretter skal løse billett til Munch-museet, for å avslutte dagen med å gå i Operaen? Å legge alle de tunge kulturinstitusjonene i Bjørvika er like lurt som å la et tog bestå av bare lokomotiver uten vogner.


Og til alle dere som tror det er en sikker hit å plassere alle kulturinstitusjonene ved fjordkanten: Hvor mange er det egentlig som frivillig oppsøker fjordkanten i oktober til april? Ingen.


Erling Fossen, Oslo Byaksjon



©Aftenposten

Parodi i Gamlebyen

Parodi i Gamlebyen
Aftenposten Aften 15.02.2008
FOSSEN ERLING, Oslo Byaksjon 

Byutvikling. Oslo er en av Europas styggeste byer. Ingen planer gjennomføres noen gang fullt ut. Særinteresser kapper og hakker på planene.Middelmådighet. Resultatet er at alt som reiser seg, blir en middelmådig smørje uten karakter.

Amatører. Det er bare i Oslo det er mulig at politikerne i bydel Gamle Oslo kan bruke 300 000 av skattebetalernes penger for å hyre amatørene i Byens Fornyelse til å lage nye tegninger av hvordan Barcode-tomten i Bjørvika skal se ut. Det er bare i Oslo at byutviklingens svar på Pompel og Pilt og Gordon Vaktmester (herrene Audun Engh, Arne Sødal og Morten Krogstad) får breie seg uten kritiske motforestillinger.


Liten tyngde

Det er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at deres store ledestjerne er vår tids største byplanlegger (not); prins Charles, som innimellom all veldedighet uttaler seg om arkitektoniske spørsmål med særdeles liten tyngde.


Kuppforsøk

Men toskeskapet stopper ikke der. For å skape legitimitet i sitt kuppforsøk, har bydelspolitikerne innbudt til en plansmie, eller charette, i bydelen. En slik planprosess skal samle alle impliserte parter, grunneiere, utbyggere, fagfolk og beboere i et område for å se på de beste løsningene. For at en slik plansmie skal være vellykket, må moderatoren være faglig sterk, uhildet og fri fra særinteresser knyttet til området. Det er også viktig at prosessen er åpen, slik at konklusjonen som blir trukket, kommer på bakgrunn av de beste løsningene som kommer opp underveis. Bare slik kan en plansmie lykkes med å skape en demokratisk dialog.


Styrt prosess

Ved å hyre Byens Fornyelse som moderatorer, har bydelen satt de sterkeste motstanderne av Barcode til å lede plansmia. Prosessen har derfor vært styrt fra første øyeblikk og konklusjonen trukket allerede før den startet:

De vedtatte Barcode-planene skal saboteres for enhver pris. Bydel Gamle Oslos fremgangsmåte og rolle i denne plansmia savner sidestykke i Oslos historie. Hadde BU-leder Hans Christian Lillehagen (Ap) i Gamle Oslo eid skam i livet, hadde han tatt sin hatt og gått.  Hvilken som helst innbygger i Oslo hadde ledet denne bydelen på en bedre måte. Hvorfor har vi i det hele tatt bydelspolitikere når det eneste de gjør er å vaske hendene sine som Pontius Pilatus, og overlate avgjørelsene til folket?


Regler for byutvikling

Skal vi få realisert fjordbyens potensial, og endelig få bygget noe vi er stolte av i denne byen, må alle akseptere at det finnes noen hellige regler for byutvikling. Et naturlig utgangspunkt er de «urban rules» som ble knesatt i Oslo sist september da en rekke kommunale etater arrangerte møteserien «Shakedown i Bjørvika» under arkitekttriennalen. Da var byplansjefen og rockestjernen Brent Toderian fra Vancouver og Hamburgs grand old man, Egbert Kossack, ansvarlig for fjordbyutbyggingen i Hamburg, invitert for å etablere et sett hellige prinsipper hinsides all debatt i byutviklingsspørsmål.


De fire viktigste prinsippene som Kossack og Toderian knesatte var:


1. Forutsigbarhet

Forutsigbarhet i planprosesser er alfa og omega. Gjentatte omkamper er det bare byen som taper på. Begge var veldig tydelig på at befolkningen må involveres tidlig i byplanprosesser, men at de også på ett punkt må slutte å bry seg. Tilsvarende skal politikere lage retningslinjer for utbyggingen, men så må også de slippe saken. Byplansjefen er ansatt i kommunen og jobber for fellesskapet, ikke kapitaleierne som noen liker å antyde.


2. Avstand mellom byggene

Høyder er ikke interessant i seg selv, men avstanden mellom byggene er avgjørende. Jo høyere byggene er, desto større må avstanden mellom byggene være. Riktignok har Vancouver en makshøyde på 150 meter (de høyeste som er planlagt i Barcode er 60 m), men hvis utbyggeren på død og liv må bygge høyere, må de betale i form av barnehager eller andre tjenester til lokalbefolkningen.


3. Varierende høyde

Varierte høyder er avgjørende for å unngå følelse av mur. Hvis de 10-12 planlagte bygningene i Barcode alle skal være 8 eller 12 etasjer, får vi garantert en mur som stenger fjorden fra byen. Skal volumet i Barcode kappes, gjøres det ikke ved å kappe høyder likt. Paradoksalt nok kan det å ha høyere enkeltstående bygg og enda lavere bygg andre steder, skape mindre murfølelse.


4. Utsikt fra offentlige plasser

Privat utsikt er ikke gyldig som argument i byutviklingsdebatter, men utsikten fra offentlige plasser er hellig. Derfor er også Barcode-bebyggelsen trukket tilbake og ligger flere steinkast unna fjordkanten. Fra Opera-allmenningen til Sørengautstikkeren vil det være plass til langt flere enn på hele Rådhusplassen. Og bare for å sette ting i perspektiv: Rådhusplassen er like stor som både Den røde plass og St. Petersplassen. Og det som er bra nok for St. Peter, bør vel også være bra nok for Oslos innbyggere?


I forhold til disse fire prinsippene duger planene som ble kokt i hop på plansmia i regi av bydel Gamle Oslo best som opptenningsved i peisen. For Oslos skyld er det å håpe at alle som mener seg kvalifisert til å delta i byutviklingsdebatter, heretter aksepterer de fire prinsippene ovenfor. Alternativet er jo alltids det norske ordtaket: Å tale er sølv, å tie er gull.


Har ikke skjedd en dritt

ENDELIG OPPGJØR: Erling Fossen i Oslo Teknopol arrangerer "Shakedown i Bjørvika" hele kommende uke. - Vi må komme videre. Det har ikke skjedd en dritt på fire år, sier han. Derfor skal jeg lenke fast Agerbak-Jensen og Elvestuen til de blir enige.

Erling!Erling!Erling!

Oppslag i Aften etter valget. Det er hyggelig at så mange har gitt meg slengerstemmer, men en mager trøst er det.  Vi skal bestemme hva vi gjør videre på Oslo Byforums generalforsamling i begynnelsen av desember.

Hvordan halvere Oslos klimautslipp?


Innledning på Teknas miljødebatt i Nobelsenteret 28.8:

 

Oslo Byaksjon støtter Oslo kommunes ambisiøse klimamål om 50 % kutt i forhold til 1990-nivå innen 2030. Som klimarapporten til CIVITAS viser så vil den vedtatte Oslopakke 3 føre til økt utslipp, slik at utslippene vil være 50 prosent høyere i 2025 enn 1990-nivå. Det er derfor viktig å fokusere på miljøtiltak som ikke er innbefattet i Oslopakke 3. Veitrafikken sto for 57 prosent av utslippene i 2005, og det er særlig her utslippene øker. Oslo Byaksjon ser for seg en tiltakspakke bestående av tiltak på kort, mellomlang og lang sikt.

 
  1. Kort sikt. Trappe opp arbeidet med å anlegge nye t-banestasjoner og se på mulighetene av å innføre 10 minutters frekvens på T-banen. Alle undersøkelser viser at frekvens er viktigere enn pris når bilkjørere vurderer å reise kollektivt. Vi er ikke urbanister for ingenting, derfor vil vi også bygge høyt og tett rundt kollektivknutepunktene, som Bjørvika og Grefsenbyen. V og SV har ingen troverdighet når de mener at utsikt er viktigere enn bærekraft.
  2. Halvlang sikt. Samordne arealplanleggingen i Osloregionen. Siden 1991 har klimautslippene i Oslo økt med 3 prosent, mens de har økt med hele 19 prosent i Akershus. Mange av Akershuskommunene velger å bygge ut eneboligfelter for å tiltrekke seg folk som ikke orker trengselen i byen. Vi må bli flinkere til å bygge ut regionale kollektivknutepunkter. Her er Ullensaker kommune et forbilde. Som Norges hurtigst voksende kommune har de vedtatt at all befolkningsvekst skal tas ut i Jessheim ved jernbanestasjonen.
  3. Arbeide for et teknoøkonomisk paradigmeskifte og utvikle et energibærersystem som er basert på ikke-fossile brensler. Osloregionen er verdensledende både når det gjelder forskning på hydrogen, elektrisitet og sol. Det er derfor en skandale at kunnskapsminister Djupedal kutter i forskningsmidlene til næringsretta forskning. La Oslo bli en djupedalfri sone hvis han ikke skjønner alvoret og investerer mer penger i miljøteknologi.

Grønn revolusjon

Når jeg blir byrådsleder, skal osloregionen bli verdens mest avanserte produsent av miljøteknologi, sier Erling Fossen i dette innlegget i Aftenposten

Ønsker verden velkommen

De andre partiene tenker for mye Norge, og våger ikke satse på spesielle storbyløsninger, sier Fossen, som trekker frem de omstridte Barcode-byggene, ruspolitikken og integrering av innvandrere som eksempler på hva Oslopolitikerne ikke har klart. Les mer i Aften

Rapport fra Karl Johan, del 2

Jeg ble intervjua av Lokalavisen St. Hanshaugen/Frogner om vårt forslag om å få Frigg tilbake til Bislett. Kommer nå på torsdag. Dilek A, Arild K, Jan E. G og undertegnede sto på stænden i går og delte ut 200 programmer/stensiler/stemmesedler. Vi har veldig bra trøkk der nede. I går kom valgplakatene våre opp også. Veldig få negative tilbakemeldinger, mange har hørt om oss og har bestemt seg for å stemme. Vi får røffly 30 nye stemmer hver dag bare på stænden. Man kan si hva man vil om valgboder, men de er nå engang hjertet i partienes valgkamp. Besøk gjerne Rådhuset vårt ved Musikkpaviljongen. 

 

Rune G. som surrehue

Den anerkjente billedkunstneren Vibeke Tandberg fikk frie hender til å kommentere valgkampen i Oslo, slik den ser ut for henne. Her er resultatet. CHRISTINE ENGH

Oslo Byaksjons valgkampplakater kan komme til å vekke oppsikt i byen. Vibeke Tandberg - som for øvrig står på 52. plass på byaksjonens liste - har tatt utgangspunkt i fotografier av Aps Rune Gerhardsen og Høyres Erling Lae og Fabian Stang. Resultatet ser du på siden her.

- At Rune Gerhardsen er tegnet som et surrehue', at Stang har stjerner og det søte liv i øynene og at Lae hverken ser eller snakker, tror jeg er tilfeldig, men representerer en form for politisk satire som er tilpasset den estetikken Tandberg arbeider med akkurat nå, sier Erling Fossen, leder i Oslo Byaksjon.

Hans egen tolkning av plakatene er tydelig.

- Gerhardsen og Ap er i ferd med å miste langsiktigheten og dermed sin sjel. Stang har stjerner i sikte og er mest opptatt av det gode liv, mens det at Lae ikke tar til motmæle mot Erna Solbergs nulltoleransepolitikk overfor narkomane er oppsiktsvekkende, sier han.

christine.engh@aftenposten.no



image3 

image4 image5

Byaksjonen: - Fjern alkoholloven

- Ikke fordi folk selv skal bestemme når de skal ta seg en øl, men fordi volden i sentrum i hovedsak skjer når utestedene stenger, mellom 02 og 04 natt til lørdag og natt til søndag. Fri åpningstider vil redusere volden i sentrum, sier Erling Fossen, leder i Oslo Byaksjon i dette oppslaget i Aften.



Oslo Byaksjons Supertorsdag

Aiai, for en dag. Det hele toppet seg da vår toppkandidat Fredrik Winther feide gølvet med de andre bydelskandidatene i panelet på Parkteateret da foreningen UNIK hadde invitert til møte om Løkkas framtid. Stappfull sal som jubla hver gang Fredrik åpna munnen. Geir Staib, leder i Grünerløkka Høyre, sa i et innlegg fra salen at han gledet seg til Oslo Byaksjon kom inn i bydelsutvalget. Det blir ikke verre for oss av at seriegründer Jan Vardøen - kongen av Løkka - stå på vår bydelsliste. 

Tidligere på dagen vi fått to oppslag i Aften. Ett om vår skjenkepolitikk, der vi er enige med politiet i at skjenkestedene kan ha åpent lenger for å unngå opphoping i sentrum etter stengetider. Vi fikk også en helside  på valgplakataene våre som en av våre fremste billedkunstnere Vibeke Tandberg har laget. Vi legger dem opp straks vi får jpega dem. Vibeke Tandberg var selv på Kulturnytt og snakka om bildene. 

Og i dag kommer Rådhuskopien vår opp på Karl Johan. Og i morgen er det valgkampåpning med Helges Hagefest og over 200 gjester.

Det går mot valgskred.   

Hvis jeg var Christian Quart

Den første flyeren gikk i trykken i dag. Nordre Aker ved vår bydelspropell og førstekandidat Rune Foshaug skal dele ut primært i bydelen. Hadde møte med Synnøve Riise Bøgeberg om kulturhus i Groruddalen og vi ser veldig likt på nødvendigheten av og funksjonen til et slikt kulturhus som kan bli et signalbygg for hele Osloregionen og en produksjonsarena for Grouddalens mange kulturmiljøer. Løp en mil på Bislett sammen med sønnen min og brukte så kvelden til å filme rundt omkring i Oslo med min gamle buddy Runar Hodne. Utgangspunktet er at jeg agerer Christian Quart og forteller om hvilke grep jeg vil gjøre som byrådsleder. Det var råartig. Veldig uncut. Opptakene ble bare gjort en gang. Uten manus. Fikk også tilbud om å skrive i Aften av Knut O. Åmås. Når jeg blir byrådsleder. Artig. Føler meg litt som et fly som står på rullebanen og fyrer opp turtallet rett før take off.


Hold hviledagen nesten hellig

Inne i mellom løpetur rundt Sognsvann med familien, fikk jeg deala og avtalt med flere folk. En av våre fremste billedkunstnere Vibeke Tandberg har laget fotografier vi skal bruke som valgplakater. Så utkast. Genial dame. Har også deala med Runar Hodne, en av våre beste regissører, og vi skal lage en video i youtube-format der jeg er Christian Quart og forteller hva jeg skal gjøre med byen når jeg er sjef. Inspirert at innslag som jeg og han gjorde i kultserien Puck på NRK2. Har også avtalt møte med Plankontorets Synnøve Riise Bøgeberg, ansvarlig for utredningen av kulturhus i Groruddalen. De seks Facebook-gruppene våre øker med rundt 30 medlemmer om dagen. Bare vi får en riking til å spøtte i pææng blir dette valgskred.

Valgkampen er her

Valgkampen er åpnet. Nå kan innbyggerne i Oslo begynne å forhåndsstemme. Jeg vil prøve å gi dere en daglig bloggoppdatering om tilstanden til alle oss som skal i valgkampen for Oslo Byaksjon.   

Vår strategi er enkel. Vi får den suverent feteste valgkampboden (foreløpig står bare en container der) som vi åpner i dagene etter at de andre partiene har løpt fra seg med boller og brus. Deretter kjører vi kampanjer med flyere i de ulike bydelene vi stiller. Starter med Løkka til uka der det er et par viktige debatter vi deltar i. Har knallhardt fokus på sakene vi allerede har lansert; Gi de narkomane et værested, Kulturhus i Groruddalen og Bygg Barcode. Supplerer de med (sosial boligbygging, bærekraftig by mm.) etter behov. 

The revolution will not be televized. Vi unngår å løpe etter media, ikke minst riksmedia, og intensiverer arbeidet inn mot organisasjoner og miljøer som er knytta til våre kjernesaker. Vi fokuserer på å være synlig i gatebildet. Gata er vår. Hvis du ikke har hørt oss, fått programmet eller en flyer av oss før valget, går du garantert ikke ut.  

Vi er Facebookpartiet framfor noen og har seks grupper der allerede, både knytta til personer, men også saker. Bl.a. har de to politikergruppene våre for Dilek Ayhan (nr. 2) og Arild Knutsen (nr. 9) over 400 medlemmer og er større enn Erling Laes og tre ganger så stor som Rune Gerhardsens gruppe på Facebook.

Vi skal skaffe oss minimum 4388 stemmer, en mandat med god margin. Tallet er brutt ned på bydeler og de tre sentrumsbydelene Frogner, St. hanshaugen og Løkka skal skaffe oss over 60 prosent av stemmene.


Sist gang hadde vi 37 000,- i valgkampbudsjett. Nå har vi foreløpig samla inn rundt 120 000,-. Men spranget opp til de etablerte partiene er økt. De minste partiene har rundt 500 000,- mens Oslo Høyre skal svi av 3 mill. Gi oss gjerne penger så det svir. Støtte til Oslo Byaksjon gjøres ved å sende penger til:
Oslo Byaksjon v/Oslo Byforum Louises gt. 2B 0168 Oslo. Kto.: 5082 07 62050


       


Barcode er bra for Oslo

Byrådet går for Bjørvika-utbygging

Oslobyråd har nå bestemt seg for hvordan de ønsker den nye Bjørvika-bydelen skal være.


Tekst: Hodan Ahmed
ABC-nyheter
Torsdag, 19.07.07 kl. 16:07

- Jeg tror at fremtidens Oslo-innbyggere vil føle stolthet over den nye bydelen i Bjørvika, hvor "Barcode"-utformingen inngår som en viktig del. Dette er et utbyggingsprosjekt hvor byrådet i sin vurdering har lagt vekt på hensynet til estetikk og fremtidsrettet byutvikling, ikke på penger eller utbyggingsavtaler. Barcode er den beste og mest robuste løsningen av de tre alternativene vi har vært vurdert, sier byrådsleder Erling Lae.

Variert høyde

Byrådets forslag innebærer en variert bygningshøyde, der det høyeste bygget vil bli på maksimum 67 meter. Det tilsvarer 17 kontoretasjer eller 22 boligetasjer. Til sammenligning er Postgirobygget og Oslo Plaza omtrent dobbelt så høye. For å sikre liv på bakkeplan er det foreslått at minst halvparten av arealet på hver av tomtene i førsteetasje skal ha næringsrettet virksomhet.

- Bra for hovedstaden

Oslo Byaksjon er fornøyde med at byrådet falt for "Barcode" forslaget.

- Vi synes det er modig gjort av byrådet å kjøre en så kontroversiell sak i en valgkamp. Vi håper nå at saken blir behandlet i byutviklingskomiteen før valget, sier Erling Fossen til ABCnyheter.

Fossen mener dette forslaget kan hevde byens konkurranseevne.

- Det konkurranseutsatte næringslivet i Oslo må ligge rett oppe på Flytoget skal det være mulig å være en global aktør. Bjørvika er Oslos nye Central Business District og dermed vårt ansikt mot verden.

Byaksjonen mener også at konseptet beskytter hovedstadens grønt områder.

- Ved å bygge høyt og tett i Bjørvika vil presset på andre steder i Oslo bli mindre. Dette vil verne om marka og Oslos grønne lunger, mener Fossen.

- Tar mest hensyn til byen.

Av de tre alternativene som er vurdert mener byrådet at "Barcode prinsippet" er det som gir best variasjon i byggehøyder, bredest siktelinje mellom byggene og det som tar mest hensyn til byen bak - i motsetning til det opprinnelige reguleringsforslaget som en ville gitt en mer kompakt og kompakt murvirkning. Ettersom det er lagt opp til om lag 490 boliger i feltene B10- B13, er det lagt inn et krav om en 4 avdelings barnehage med et uteareal på minst 1 400 m2


Alle vil til Oslo

Innlegg i paneldebatt om byutvikling i regi av Leieboerforeningen. Sjekkes mot framføring:

Jeg heter Erling Fossen og stiller til valg ved høstens kommunevalg med Oslo Byaksjon.

Oslo har kanskje det heteste eiendomsmarkedet i verden i verden akkurat nå. Dette skyldes bl.a. at Oslo er blant de hurtigst voksende byregionene i Europa og har vært det i nesten 20 år. Samtidig pågår det en historisk reurbanisering. Både innbyggernes preferanser har endret seg, de vil bo og arbeide sentralt, og det nye næringslivet etterspør også sentrumsnære arealer.

Dette har skapt overopphetede boligpriser som nå er i ferd med å skvise nesten alle under øvre middelklasse ut av byen og til nabokommunene. Taperne er førstegangsetablerere, innvandrere, og folk med vanlig inntekt.

Hvorfor har denne situasjonen oppstått?

Vi har politikere i Rådhuset som ikke vil være politikere. Høyrebyrådet bruker mye ressurser gjennom bl.a PBE for å sørge for at utbyggenre får regulert de mest attraktive tomtene slik at de oppnår høyest mulig pris. Vi har rett og slett et utbyggerstyrt boligmarked. Rune G. på sin side varsler omkamp om alle store utbyggingsprosjekter, for eksempel Grefsenbyen, Bjørvika, for å tekkes velger i Oslo som nå mener byen er full. Disse prosjektene kunne tatt toppen av den høye veksten og gitt byen etc pusterom. Oslo Ap. har mistet sin sjel; langsiktigheten. Lae lar markedet bestemme,. Gerhardsen lar velgerne bestemme. Resultatet er uansett det samme.

Vi får ikke bygget nok boliger, og heller ikke de riktige boligene.

Hva må gjøres: Gjenreis den sosiale boligbyggingen. Som i mellomkrigstiden og etterkrigstiden kan Oslo kommune gjennom enten OBOS, eller Selvaag, både finne den ideelle byboligen, hvilke kvaliteter kan man ikke gå på akkord med når arealet går ned, og sørge for at et tilstrekkelig antall billige boliger med høy kvalitet også blir bygget. Oslo har milliardoverskudd, gi OBOS, Selvaag de beste og mest attraktive tomtene mot at de bygger billig og bra.

Kommunen må, som ved forrige historiske urbaniseringsperiode, på 50-tallet, ta hånda på utviklingen av boligmarkedet, ikke bare være tilretteleggere for private utbyggerne. Og vi må utvise sterk politisk vilje til å integrere alle som vil bo her, også innvandrere. Bli flinkere til å bygge multifunksjonelle 24-timersområder, urbaniser drabantbyene. Det er plenty med rom til å bygge 100 000 nye boliger uten å røre verken de grønne lungene, småhusområdene eller markagrensa.

Men skal vi få til det må vi ha politikere som vil være politikere. Stem Oslo Byaksjon.

Laes hallingkast

Publisert i Dagbladet 30.5

Laes hallingkast
Av Erling Fossen, Oslo Byaksjon

I sitt tilsvar gjentar byrådsleder Erling Lae at han er krysskleppa og misforstått, og hevder hårdnakket at han og Fabian Stangs uttalelser om at ?innvandrerne må integreres bedre før Oslo kan ta i mot nye? er tatt ut av sammenhengen. Hvordan det er mulig å misforstå denne setningen er for meg uforståelig. Lae er Oslos lengst sittende byrådsleder og vil altså ha oss til å tro at en journalist i NRKs Dagsnytt har lurt han inn i et retorisk bakhold. Den må han dra lenger ut på landet med. At Lae og Stang også blander sammen behovet for arbeidsinnvandring og familiegjenforening er mer forståelig og kan enkelt settes på Fabian Stangs kappe. I et intervju med Dagbladets Gunnar Thorenfeldt i forrige uke innrømmet Stang at han ikke visste hva familiegjenforening var. Stang vet ganske enkelt ikke forskjellen på de to typene av innvandring.

Men det har også skjedd noe med Erling Lae. Da han skulle kommentere OBOS-direktør Martin Melands uttalelser om at Oslo tåler 100 000 nye boliger i Aften tok han for første gang time-out og problematiserte Oslos rekordvekst: ?Selvsagt er det mulig å bygge så mye. Men får jeg slike tall på bordet, vil jeg for første gang si: Ønsker vi virkelig en slik vekst?? Før har Høyrebyrådet stått last og brast ved at alle som søker å realisere sin drøm ved å flytte til Oslo skal få lov til det. Det er valgår og nå er plutselig ikke Lae lenger sikker. Hvem er det i praksis Lae vil stenge ute? Jo, innvandrerne. Innvandring fra utlandet har utgjort store deler av Oslos rekordvekst de siste 25 årene. Bare i første kvartal i år vokste Oslo med 3215 personer, hvorav 1000 kom fra utlandet. Oslos innvandrerbefolkning har vokst fra nær null i 1980 til dagens 131 000. Erling Lae sier at Oslo trenger innvandring, men samtidig at vi ikke skal bygge boliger som gjør at de kan bo her. Ja vel, herr byrådsleder

Det er valg og stormen rundt utbyggingen av Bjørvika har vist at Oslos befolkning nå mener Oslo er full. Bønda fra inn- og utland som vil fløtte hit får værsågo bosette seg andre steder. Men som vist ovenfor er det en intim sammenheng mellom boligbygging og innvandring. Oslo er en liten del av verden. Vi bør gjøre det så enkelt som mulig for folk som vil komme hit for å søke lykken. Alle som vil bo i vår fantastiske by må selvfølgelig få lov til det. Oslo er en av de tynnest befolkede hovedstedene i verden. Det er plass til alle, bare viljen er der. Vekst i seg selv er ikke noe problem så lenge den skjer i forhold til en plan. At familiegjenforening er vanskelig er ikke noe argument mot innvandring. Alt stort er vanskelig. Lykkes vi ikke med å integrere alle som vil hit, mister vi ganske enkelt vår verdighet.

Slakter reklameplan

Erling Fossen slakter byrådets forslag til ny reklameplan for Oslo. ? Denne planen tar de små aktørene, men lar de store være i fred, hevder han i dette oppslaget i Dagsavisen

Høyres løse kanon

Oslo Høyres ordførerkandidat Fabian Stang gikk før han ble nominert ut med en kritikk av Frp og sa at Oslo måtte ha en innvandrervennlig ordfører. I denne uka gikk han ut og sa at vi har nok innvandrere nå og fokuset på være på bedre integrering av de som allerede er her. Dettte er til forveksling lik Frp-logikken, og det er tydelig at Høyre nå bruker Stang for å stenge velgerflukten mot Frp. Problemet er at Stang blander to fundamentalt forskjellige fenomener. Oslo trenger desperat arbeidsinnvandring av høyt utdannede kunnskapsarbeidere innenfor flere bransjer, bl.a. ikt og maritim, for ikke å måtte flagge ut virksomheten. Det finnes faktisk høyt utdannede mennesker også utenfor EØS-området, og dette har ingenting med familiegjenforening å gjøre. De to typene innvandring må holdes adskilt. Dessuten kan ikke Høyre problematisere veksten av innvandrerne i Oslo når de sier at alle som vil bo i Oslo skal få lov til det. Er det bare alle nordmenn som vil bo i Oslo som skal ønskes velkommen? Hvis Høyre fortsetter denne høyredreiningen er det kanskje like greit å skifte byråd?  


RUNE G. - desperat konge uten hær

Rune Gerhardsen skal vinne valget i Oslo ved å ta avstand fra alle avgjørelse som kan tenkes å støte velgerne fra seg. Han vil ikke ha eiendomsskatt fordi det er en dårlig valgkampsak. Han vil ha omkamp I Bjørvika enda Ap var pådriverne bak utbyggingsavtalen, og når Martin Kolberg sa at privat hjemmehjelp skulle avskaffes hvis Ap vinner valget, tok også Rune G. avstand fra det når det ble ramaskrik hos pårørende som er kjempefornøyd med ordningen. Hvor desperat er det mulig å bli?

I Oslo Ap er Lae nesten like populær som Rune G. og langt mindre omstridt. I det hele tatt kjøre Rune G. sitt eget sololøp uavhengig av forankring i bystyregruppa. Aps bystyregruppe er da også på et historisk lavmål nå som Tom Pape er skvisa og Rina B. Harsvik ikke orker mer. Hvor mange er det som vet hva ordførerkandidaten Nina Backe står for? Løsningen til Rune G. er da og kjøre valgkampen via regjering og storting. Det er Jens&Co som skal vinne Oslo for Rune G.

En slik forakt for lokaldemokratiet må straffes. Rune G. bør parkeres på sidelinja for godt. 

Raser mot reklametårn

Foto Luca Kleve-Ruud Det er en skandale at byråden ennå ikke har klart å fjerne reklametårnene og legge fram en helhetlig reklameplan, mener Erling Fossen. 

Raser mot reklametårn

Halvannet år etter at bystyret vedtok at de skulle fjernes, står reklametårnene fortsatt og lyser i Oslo sentrum. Og den varslede reklameplanen er fortsatt til behandling. ? En skandale, mener Erling Fossen.

Av Anders Sundnes Løvlie
Publisert  12.04.2007 - 04:00

August 2005: I løpet av en helg setter Hafslund opp 41 fire og en halv meter høye reklametårn i Oslo sentrum. Avtalen mellom Hafslund og JCDecaux er inngått uten at den har blitt behandlet av verken byrådet eller bystyret, og får kraftig kritikk. 26. oktober slår bystyret tilbake, og vedtar at tårnene må fjernes.

April 2007: Reklametårnene står fortsatt, og ingen kan si om eller når de faktisk forsvinner. Og den overordnede skilt- og reklameplanen for Oslo, som skulle legges fram i fjor vår, har ingen sett noe til.

? At kommunen ennå ikke har fått på plass Skilt- og reklameplanen for Oslo er rett og slett en skandale, mener Erling Fossen, leder for Oslo Byaksjon.

Tar seg til rette

Fossen understreker at han ikke er en av dem som mener at all reklame er forsøpling, og han mener samarbeid mellom offentlige og private aktører er en bra ting.

? Men kommunen har vært dårlige til å forhandle med de private aktørene. Bystyret er råttent. De vet ikke hva de vil, og dermed blir det lett for de kommersielle aktørene å ta seg til rette, hevder Fossen.

Han peker spesielt på reklametårnene, som ble vedtatt fjernet av et flertall i bystyret for halvannet år siden.

? Byens folkevalgte gjør et vedtak, og så får det ingen konsekvenser. Da blir man ikke tatt på alvor blant de man forhandler med. Tårnene må vekk, rett og slett. Da vil man også få respekt blant de private aktørene, mener Fossen.

? Kommunen må være en krevende kunde, og de må skaffe seg bedre kompetanse på denne typen samarbeid.

Forhandler med seg selv

Merete Agerbak-Jensen, som er byråd for byutvikling og har ansvar for å gjennomføre bystyrets vedtak om fjerning av reklametårnene, ber om forståelse for at arbeidet tar lang tid.

? Vi har tatt kontakt og etablert forhandlinger med Hafslund, og disse forhandlingene pågår fortsatt. Derfor kan jeg ikke si så mye mer om forhandlingene, unntatt at formålet er å få fjernet reklamen. Dette er kompliserte forhandlinger.

Det har imidlertid Håkon Wium Lie ikke så stor forståelse for. Han er leder for aksjonen stans! no, som arbeider for å få fjernet reklametårnene, og peker på at Oslo kommune eier mer enn 50 prosent av aksjene i Hafslund.

? Det er kommunen som forhandler med seg selv, og det er ikke komplisert. Tårnene ble satt opp i løpet av to døgn, og det burde ikke ta lengre tid å ta dem ned igjen ? hvis det var politisk vilje til det. Men det virker som om Hafslund er svært komfortable med dagens løsning, og byråden legger ikke noe press på dem, mener Wium Lie.

Forsinket reklameplan

Byråd Merete Agerbak-Jensen kan heller ikke si noe om når den langsiktige reklameplanen for Oslo vil være klar. Planen var varslet allerede i september 2004, og skulle bidra til å rydde opp i det uklare regelverket for reklame i byrommet i Oslo. Planen skulle ha vært lagt fram for bystyret i fjor vår, men et år senere er planen fortsatt til behandling hos byråden.

? Jeg kan ikke si akkurat når vi kommer til å legge fram denne planen, men jeg tror ikke det skal bli så veldig lenge til.

? Blir det før eller etter kommunevalget i september?

? Det kan jeg ikke si sikkert. Men jeg vil kanskje anta at det kan bli før valget, slik det ser ut nå.

Det er SVs representant i byutviklingskomiteen, Akhtar Chaudhry, ikke fornøyd med.

? Disse sakene har byrådet sittet på altfor lenge. Vi har valgt å gi byråden tid til å behandle saken grundig, fordi vi er ute etter kvalitet i behandlingen. Men nå må planen komme. Og når den kommer vil vi ta opp hele reklamesituasjonen i Oslo, sier Chaudry.

Han peker på at bystyret har gjort vedtak om at tårnene skal fjernes, og føler seg veldig trygg på at han har et flertall i bystyret bak seg.

? Dette er den andre byråden som forhandler med Hafslund om fjerning av tårnene. Her ligger et klart vedtak som skal gjennomføres, det er ikke tvil engang. Tålmodigheten i bystyret er i ferd med å ta slutt, sier Chaudry, og varsler at reklameplanen kan bli en viktig sak for SV i valgkampen


Foreslår velferdshus for narkomane

image3image4

La marka være hellig

"Oslo har den tynnest befolkede bykjernen i Europa, og vi må ta ut befolkningsveksten i byen, ikke i marka", sier Fossen i dette intervjuet i Østkantavisa

Farse i Rådhuset

Observasjoner etter en høring. ef.

Farse i Rådhuset

 

Aldri har folkets representanter blitt ydmyket mer, og med rette.

 

For alle som har sett på amerikanske kongresshøringer forbindes de med politikkens mest dramatiske øyeblikk. Politikere briljerer og kryssforhører, mens de anklagede svetter og griller og ville gitt hele sin politiske karriere for å være et annet sted. Høringer på norsk er tilsvarende traurige. I forrige uke skulle de utskjelte utbyggerne i Bjørvika til pers i Rådhuset. De fæle kapitalistene skulle møte folkets representanter og ydmyket innrømme at de har lurt folket når de sier de må bygge høyt og tett i Bjørvika. Not.

            Bad boy og lille Napoleon, havnestyrets leder Bernt Stilluf Karlsen, sa det veldig treffende. En forhandling krever at begge sider av bordet leverer. Det gjør ikke politikerne i denne saken. Han minnet dem også på at det i sin tid var politikerne som vedtok å bygge ut 960 000 km2 i Bjørvika, og at utbyggerne bare lojalt følger opp dette vedtaket. Når politikerne nå vil ha omkamp om bl.a Barcode i Bjørvika er det altså en omkamp med seg selv. Politikerne i byutvilingskomiteen ble svar skyldig. SVs Akthar Chaudrys finest hour var da han inkvisitorisk spurte Stilluf Karlsen om Havnestyret var bankerott eller ikke, uten at noen helt skjønte hvorfor han stilte akkurat det spørsmålet.

            Hund og katt er bestevenner i forhold til Havnestyrets leder Stilluf Karlsen og byplansjef Ellen de Vibe, men også hun sto fjellstøtt når hun forsvarte Barcode-utbyggingen. Chaudrys partikollega Vedis Vik fulgte opp og spurte byplansjefen om de ikke ville vurdere andre alternativer enn Barcode. Fire år etter at Barcode vant arkitektkonkurransen og ble bedt om å nyansere dette, vil Sv altså ha noe annet. Hun fira ikke en tomme og sa at ingen av de foreliggende alternativene skaper like stor variasjon som Barcode.

            Khalid Mahmood skulle kjøre utbyggerne på vegne av AP. Han messet om at folket ville ha det lavere og mindre tett, uten å stille et eneste spørsmål som minnet om innsikt i byplansaker. Det nærmest han kom var å stille spørsmål om hvordan en påkjørsel til Nyland alle kunne generere mer trafikk gjennom Gamlebyen, et spørsmål han hadde blitt gitt i gave av Lederen for Gamlebyen Vel som hadde foret han med papirer. De Vibe svarte kontant: Tvert imot.

            Oslos store styringsproblem er at vi har en byutviklingskomite som er befolket med folk som ikke skjønner bæret av verken plantegninger eller hvordan man håndterer variabler som tetthet og diversitet. Aps Rina Brunsell Harsvik kunne det, men hun var på ferie i Valencia og trekker seg ut av politikken. Derfor kan dagens komite bare trenere saker, aldri penetrere og gi store utbyggingsprosjekter et løft.

            Barcode er forsinka. Sørenga er forsinka. Alt fordi bystyrepolitikerne ikke klares og enes om hva de vil gå for. Espen Pay i HAV Eiendom gjorde dem syrlig oppmerksom på akkurat dette i sin gjennomgang av Sørenga, og ramset opp alt de har endret på etter hvert som politikerne har kommet på bedre (?) tanker.

            Vi har et politisk regime som råtner. Nivået på den byutviklingskomiteen vi har nå har aldri vært lavere på de 17 årene jeg har fulgt Oslopolitikken, og det skal noe til. For da sto Grete Horntvedt fram på et møte i regi av Oslo Arkitektforening og sa hun gråt da hun ble plassert i byutviklingskomiteen, fordi hun ikke visste noe om byutvikling.

 

           

                  

                         


Oslo - byen uten selvtillit

Oslo - byen uten selvtillit


TIGGERNE FÅR SKYLDA: Tiggerne får skylda for alt som er vondt på gateplan i Oslo, skriver Erling Fossen i Dagbladet.
Foto: Scanpix



MISTER OSLOFOLK GANGSYNET?
Klarer man ikke lenger å skille mellom det man ikke liker og det man vil forby?
Foto: Scanpix

annonse

Erling Fossen - Oslo Byaksjon
Onsdag 06.12.2006, 05:40
oppdatert 08:52


POLITIVEDTEKTENE:
Oslo har fått nye politivedtekter som sidestiller tiggere og prostituerte med søppel og snømåking. Slikt gjør man bare i en by med dårlig selvtillit.


Alle som i sommer og tidlig høst har ferdes på Karl Johan vet at Oslos største forurensingsproblem er aggressive selgere som roper etter deg, og sørger for å stå i veien slik at du må stoppe. De nigerianske prostituerte og de østeuropeiske tiggerne er et lite problem sammenlignet med alarmpusherne i Hafslund eller mobiltelefonoperatører som langer ut gratis tellerskritt. Å gjøre de stakkars østeuropeerne til et renovasjonsproblem er utrolig. De sitter som regel i ro, i sol som i regn, og ser lidende ut uten å si et pip. Hvorfor er de prostituerte og tiggerne et problem? De er fra utlandet. De stikker seg ut. De er ikke som oss. Dermed får de skylda for alt som er vondt på gateplan i Oslo.


ÅRSAKEN TIL at vi har fått de nye politivedtektene skyldes en usedvanlig lav selvfølelse blant de som styrer i denne byen. Det startet med at turistpusherne i Oslo Promotion/Visit Oslo og reiselivet for noen år siden klaget over hvor mye menneskesøppel turistene som ankom med danskebåten eller jernbanen møtte. Aften fulgte opp med billedtekster av denne typen: «Ikke før er turistene ute av Oslo S, så møter de på narkomane. Oslos omdømme stemmer ikke helt overens med det bildet av en ren, pen og miljøorientert by som myndighetene liker å selge. Skremmende.» Og dermed begynte snøballen å rulle. At Oslo siden den gang som følge av økt global fattigdom har fått rundt 400 prostituerte fra Nigeria hjelper ikke. Heller ikke at Stortinget opphevet forbudet mot tigging som gjorde at vi har fått noen billaster med organiserte tiggere fra Øst-Europa. Syndefloden har skylt inn over Oslos gater.


ROMA ER EN BY med stor selvtillit. Den er derfor eksemplarisk når det gjelder å skille mellom søppel og mennesker. Nylig tilbrakte jeg noen dager i gamlebyen i Roma. Sterkest inntrykk gjorde et besøk på en av uterestaurantene med utsikt mot Pantheon. Ved marmorfontenen lå en enslig fyllik og sov. Rundt satt hundrevis av turister fra hele verden. Rett ved Pantheon sto også en politibil, men han lot fylliken ligge mens de mange søplebilene kom, feide og kjørte. Helt til spylebilen kom rundt midnatt og truet med å spyle han bort. Da gikk politimannen bort og advarte han. Fylliken så groggy rundt seg, takket, og tuslet videre.


DET VI KALLER TIGGING kaller romerne for uformell økonomi. I den uformelle økonomien er det knallhard organisering, men selv tiggerne som ikke har noe å tilby og følgelig er lavest på rangstigen blir gitt en mulighet til å tjene egne penger. Dermed får de en slags verdighet de også. Moralen er: Hold Oslo ren for søppel, men gi alle menneskene som ferdes her mulighet til å leve sitt liv med et minimum av verdighet.


Byrådets kulturruke

Denne var hoved-debattinnlegget i Aften i dag. Min opprinnelige
overskrift var Byrådets kulturruke.

Kulturplan med lave ambisjoner
Av Erling Fossen, Oslo Byaksjon

Kulturbyen Oslo. Byrådets lenge etterlengtede kulturstrategi var ikke verdt å vente på. Ambisjonsnivået er lagt så lavt at man må være limbodanser for i det hele tatt å komme under det.

«Kulturstrategi for Oslo» er egentlig ikke en overordnet kulturstrategi, snarere seks vilkårlige delstrategier
for kulturfeltet i Oslo. Kulturbyråd Anette Wiig Bryn har skutt med hagle på kulturfeltet for å være sikker på at strategien i hvert fall treffer noe interessant. Deretter har byrådsavdelingen tenkt på et tall, og løsningen er seks delstrategier som ikke har noe til felles utover at de spenner seg alle ut mellom honnørordene «kvalitet, tradisjon og mangfold». Kommunen skal prioritere, hold dere fast, alt fra «et målrettet samarbeid mellom kultur- og næringsliv, å være en teknologisk foregangsby innenfor moderne kulturformidling, forvaltning, forskning og formidling av kulturarven, utvikle infrastrukturen for byens kulturliv, heve kvaliteten på skapende kunst- og kulturvirksomhet, inspirere til formidling av tradisjoner og mangfold og arrangere en europeisk kulturbymåned i 2011». Til fattig trøst for at vi ikke ble europeisk kulturhovedstad samme år.

En strategi skal gjerne føre frem til en måloppnåelse og beskrive veien dit. Målet for kulturstrategien er: «Oslo skal være landets kulturelle hovedstad». Det ambisiøse målet er allerede oppnådd for
lengst og overflødiggjør kulturstrategien. Oslo er landets kulturelle hovedstad, og har alltid vært det. Nær 50 prosent av alle landets kulturbedrifter befinner seg i Oslo.

Ambisjonsnivået er lagt så lavt at man må være limbodanser for i det
hele tatt å komme under det. Når det gjelder ambisjoner for næringslivspolitikken i kommunen, så er den at «Oslo skal bli en av de mest innovative regionene i Nord-Europa innen 2010». Ambisjonene
for kulturpolitikken strekker seg foreløpig ikke lenger enn til Svinesund.

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås skriver i en kommentar i Aften 10. mai at strateginotatet er gjennomsyret av det han kaller «tidens melodi» - nemlig økt samarbeid mellom kultur- og næringsliv.
Det går så langt at kultur etter hvert bare blir omtalt som kulturnæring, skriver Åmås. Men kulturfeltet kan ikke reduseres bare til kulturnæring. Kulturfeltet kjennetegnes av tre egenskaper. Kultur kan som andre næringer kvantifiseres i kroner og øre. Kultur er også tett koblet opp til en bys stedskvaliteter som kan brukes for å tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft. Og kulturen, da særlig gjennom sin lillesøster kunsten, har også som oppgave å skape ny erkjennelse hos byens innbyggere. Denne erkjennelsen kan ikke i første omgang kvantifiseres i penger. Den er å betrakte som en slags grunnforskning eller livsforsikring for Oslo. En befolkning med mye kulturell kapital vil alltid overleve skiftninger i økonomien fordi det er et stort lager av ideer som til enhver tid kan realiseres.

Disse tre egenskapene ved kulturen må stimuleres på forskjellig måte, men kan løses på et mer målrettet vis enn ved at kulturlivet må tigge næringslivet om penger. Oslo kommune kan etablere et kulturfond som både stimulerer den brede kulturen og den smale kunsten. Et slikt fond nevnes merkverdig nok ikke i strategien overhodet, enda alle partiene syntes det var en god idé foran kommunevalget i 2003.

Et slikt fond kan finansieres av for eksempel salg av kommunale eiendommer eller ved å båndlegge deler av overskuddet på kommunens kraftaksjer. Hvis et slikt fond etableres, kan det etter mønster av Norsk kulturråd opprettes to fagutvalg: Det ene vurderer prosjekter ut fra næringspotensialet og stedskvalitetene, det andre vurderer prosjektene ut fra deres potensial for å øke den kulturelle kapitalen hos Oslos innbyggere.

Politikken blir stadig mer event-preget. Store arrangementer blir ofte brukt som brekkstang for å ruste opp den kulturelle infrastrukturen. Europeisk kulturhovedstad i 2011 var ment å være en slik knagg som kunne samle og ruste opp kultursektoren. Når byrådet nå foreslår å erstatte den knaggen med en europeisk kulturmåned, er ikke det ambisiøst nok.

Budsjettet for kulturhovedstaden i 2011 var tenkt å ligge på rundt 400 millioner, hvorav staten skulle bidra med halvparten, og kommunen og næringslivet den andre halvparten. Staten signaliserte, rett før EU bestemte seg for å endre ordningen, at de ikke ville bidra med penger fordi det var for kort tid siden Stavanger, som er kulturhovedstad i 2008, fikk denne statusen.

Å arrangere en europeisk kulturmåned vil ikke utløse de store pengene, hverken fra staten eller næringslivet. Hvis Oslo ville arrangere en verdensexpo, «Expo Oslo 2011», ville det
derimot kunne bidra til å forsterke det kulturelle high tech -Oslo.Munch og Ibsen kunne endelig blitt merkevarer knyttet til Oslo, og hele verden hadde fått øynene opp for at slagordet til DFDS er
feil: At Oslo er natur. København er kultur.

Hvis Oslo hadde hatt baller nok til å søke om å bli Expo Oslo i 2011, og vært forutseende nok til å opprette et kulturfond som hvert år frem til da investerte mellom 50 og 100 millioner i nye kulturprosjekter som både stimulerte næringen, stedskvalitetene og ga innbyggerne ny erkjennelse, ville mye vært gjort. Da kunne vi utarbeide ambisiøse forprogrammer og etterprogrammer og fått en kulturell infrastruktur som var så robust at den stimulerte både pungen og hodet.

Men foreløpig strekker altså ikke kulturambisjonene seg lenger enn til Svinesund.

Mer om kulturstrategien her


Partiene uten medlemmer i 2015?

Lokaldemokratikommisjonen ble nedsatt fordi Stortinget var bekymret for det rekordlave fremmøte - dukka under 60 prosent - ved kommunevalget i 2003. Framskrivninger Kommisjonen har foretatt viser at partiene vil være uten medlemmer i 2015. Dette fikk meg til å avføde følgende kommentar i Aften


T-bane til Tryvann?

I 2003 samlet Oslo Byaksjon inn over 300 underskrifter og leverte det første innbyggerinitiativet som ble godkjent av bystyret. Vi krevde forlengelse av T-bann til Tryvann slik at det gikk an å ta T-banen helt inn i bakken. Det er tre fluer i et smekk. Vestkanten blir koblet på byen på en helt annen måte når skibums fra Tristerud, Grorud og Bogerud kan ta snowboarda sine helt opp til Tryvann. Oslo kan profilere seg som "verdens feteste afterskiby" slik Weekendavisen nylig skrev. De som bor der slipper eksos og drit fra de mange hundre bilene som står der i helga og ikke kommer noe vei. Nå nylig tok Oslo Venstres leder og sjefen i byutviklingskomiteen, Ola Elvestuen (eller Ola Husbåt som vi kaller han) opp hansken og vil ha penger til forlengelse inn i neste års budsjett. Se her Genialt spør du meg.